- Det er godt å komme i gang, sier direktør i Olavshallen Bjørgvin Thorsteinsson.

Området midt i kvartalet, i gangveien mellom inngangene Kjøpmannsgata og Krambugata, kommer til å fremstå mye mer åpent når glassvegene som kranset de to ytterste butikklokalene forsvinner og strukturen i taket rett under store sal trer frem. Under denne hvelvingen kommer konserthusets nye intimscene.

- Det vil gå med noen uker til bygging av scene og utprøving av akustikk, men mot slutten av februar vil scenen bli tatt i bruk under en musikkfestival i regi av NTNU, sier Thorsteinsson.

Åpner hall med ny scene: Slik tenker arkitektene seg at den nye scenen i første etasje i Olavshallen vil fremstå om få uker.

Spennende leietakere på vei inn

Det er også satt i gang arbeid med nye kontorer og publikumstoaletter i gangen langs vestfasaden av kvartalet. Denne delen av oppussingen av første etasje i Olavshallen skal stå ferdig i mars. Så starter arbeidet på østsiden av kvartalet.

- Olavshallens stab skal flytte til de nye kontorene mot vest, mens billettkontoret flyttet til det gamle kiosklokalet på andre siden av utgangen. Også flere andre kontorlokaler langs Kjøpmannsgata blir snart ledig, og vi er i samtaler med spennende potensielle leietakere som er kulturrelaterte, sier Thorsteinsson.

Nye kontorer: Gangen langs vestre side av Olavshallen er under oppussing. Her skal Bjørgvin Thorsteinsson og hans stab få nye kontorer.

Ønsker restaurant inn i lokalene

I løpet av høst og vinter er det kommet mye kultur inn i andre deler av de gamle forretningslokalene i første etasje. Cinemateket har etablert seg, det samme har platebutikken Crispin Glover, og nå senest Radio Trondheim. Disse har løpende leiekontrakter, Bjørgvin håper de blir en stund. Han håper også at de får etablert et mat- og drikke-tilbud i denne enden av kvartalet. Det trenger både de 250 som har sitt arbeid i huset, pluss studentene og elevene – og ikke minst publikum. I gode måneder er det flere tusen publikummere daglig på forestillinger her, nå må alle ut av kvartalet om de vil spise før eller etter forestillingene.

Vil gi Olavshallen evig liv

Trondheim Calling flytter ut etter at årets festivalen er gjennomført, delvis i Olavshallen, i starten av februar. Så blir det pop up-feministhus på tredje året i mars, før Trondheim Jazzfestival tar over lokalene i april og mai.

- Før sommeren skal bystyret ta stilling til et eventuelt nytt konserthus i Trondheim, eller om man skal bygge på Olavshallen. Om 8, 10 eller 15 eller år vil det da kanskje bli etablert et moderne konserthus i byen. Men inntil det skjer vil det være behov for et velfungerende Olavshallen. Og også etterpå. Både bygget med sin perfekte plassering og den flotte konsertsalen vil det være bruk for senere, som et supplement til en eventuell ny konsertarena. Det er så mange kvaliteter i dette bygget. Vi må bygge Olavshallen for evigheten nå, smiler Bjørgvin Thorsteinsson.

Vil løfte frem Roar Wold og Håkon Bleken

En av kvaliteten i bygget som åpnet i 1989, er kunsten der mange de sentrale Trondheims-kunstnerne er representert. – Men den er ikke godt nok tilgjengelig. Kjell Erik Killi Olsens skulptur «Nattens dronning» ser du nesten bare om du tar den rette heisen opp til tredje etasje, for å ta ett eksempel.

Ikke lett å få øye på Bleken: Bjørgvin Thorsteinsson ønsker å flytte Håkon Blekens «Musica» for at verket skal tre tydeligere frem.

De to hovedverkene av Håkon Bleken og Roar Wold er for tiden godt gjemt henholdsvis oppimot taket og nede i kjelleren. Blekens «Musica» er delvis skjult av et sprinkleranlegg, og Thorsteinsson drømmer om å senke verket en etasje og gjøre det mer synlig. Det foreligger enda mer konkrete planer med hovedverket til Roar Wold i kjelleren utenfor Lille Sal.

- Det kommer til å skje mye i Olavshallen fremover, men vi skynder oss langsomt, sier Bjørgvin Thorsteinsson.

Kunst i flere etasjer: Bjørgvin Thorsteinsson vil gjerne at kunsten i Olavshallen skal tre tydeligere frem for besøkende.

Samme utvikling skjer i Oslo

Utviklingen i Olavshallen er påfallende lik hva som skjer rundt Oslo Konserthus i Vika. Neste uke gjenåpner landets mest legendariske klubbscene Club 7, og innleder dermed en ny æra for det jubilerende Oslo Konserthus som opprinnelig åpnet for 40 år siden.

Her gjenåpnes Club 7: Direktør i Oslo Konserthus Jørgen Roll og presse og markedsføringsansvarlig Juliette Aleksine Piiksi foran døra til det som neste uke åpner som Klubben. Røverstaden er fellesnavnet til mange kulturaktiviteter i tilknytning til Oslo Konserthus.

Åpningen av «Klubben» som scenen nå heter, er selve hovedmarkeringen av at «Røverstaden» gjenoppstår. Nå som et hedersbegrep.

I gamle Vika var Røverstaden området der horehusene og brennevinskneipene lå, området folk måtte gjennom om de ankom hovedstaden sjøveien, området som skapte begrepet «bondefanget». Da trehusene i gamle Vika ble revet, ble også Oslos frodigste bydel forvandlet til den goldeste. Blant byggene som etter hvert reiste seg var Oslo Konserthus.

Scene, film, foto, design

Oslo Konserthus eies av kommunen, men eier selv sin bygningsmasse - og disponerer også ekstra lokaler som gir leieinntekter. Deler av disse lokalene huset på 70- og 80-tallet Club 7, senere Sardines – sterke institusjoner som derimot ikke var spesielt stabile betalere. I tiårene som fulgte hadde Stenersenmuseet tilhold i lokalene, inntil de nå skal samlokaliseres med Munchmuseet i Bjørvika. De ledige lokalene skapte nyvinningen Røverstaden, som i tillegg til Klubben blant annet inkluderer et stort filmmiljø ledet av Jan Vardøen, et fotogalleri, flere klesdesignere og et par restauranter.

Nye tider: Jørgen Roll og presse og markedsføringsansvarlig Juliette Aleksine Piiksi er sikker på at Røverstaden blir en berikelse for Oslo Konserthus.

- Det som skjer her hos oss er temmelig likt utviklingen i Olavshallen, selv om utgangspunktet vårt var et annet, at vi mistet en viktig leietager, sier direktør i Oslo Konserthus Jørgen Roll. Han opplever at konserthusets to egne scener kompletteres med Klubben med rom for 800 publikummere. Blant artistene de første månedene er sentrale trønderske navn som Spidergawd, Ola Kvernberg, Broen og Motorpsycho.

Konserthus-tvillinger

- Når vi har besøkt norske konserthus har vi sett at Oslo Konserthus ligner mest på vår situasjon. Vi er jo nesten tvillinger, sier Bjørgvin Thorsteinsson.

Begge konserthusene har sin bys symfoniorkester som dominerende aktør, har også ellers høy aktivitet og høy publikumstilstrømning. Begge har en noe ujevn aldersbalanse i publikum.

Best på publikummere over 40

- Vi kan publikummet mellom 40 og 60, men har noe å gå på for dem mellom 20 og 30, sier Thorsteinsson. Roll er enda tydeligere: – «Ingen» under 40 år i Oslo aner hva Oslo Konserthus er, konstaterer han.

Det bredere tilbudet som Røverstaden innebærer, kan gjøre noe med dette. På Klubben er det også planlagt et regelmessig tilbud for dem under 18 i bydel Frogner, ikke ulikt det Olavshallen har etablert under vignetten «Trass 18».

Også i Trondheim blir det et utvidet antall scener. – Vi planlegger også en ombygging av Lille sal for å revitalisere den. Nå blir det også flere scener i første etasje, med den ny foaje-scenen, i tillegg til at det er mindre scener både i Cinemateket og platebutikken, sier Bjørgvin Thorsteinsson.