Størstedelen av inntektene kommer fra oppdrettsgiganten Salmar på Frøya, men gründeren Gustav Witzøe er i ferd med å bygge opp et internasjonalt sjømatkonsern innen flere områder.
På spørsmål om hvor langt ute i verden de ønsker å vokse, svarer Witzøe at han ikke ser noen begrensninger. Han sier at de i utviklingen av Salmars store havmerd samarbeidet med miljøer rundt olje- og offshorebransjen, og at dette er teknologi som også kan brukes på andre arter enn laks.
- Er det mulighet for oppdrett andre steder, så er det også mulighet for å levere norsk teknologi, sier Witzøe på telefon fra USA.
Rekordår
Kvarv-konsernet hadde i fjor samlede inntekter på 15,5 milliarder kroner, noe som var en økning fra 10,7 milliarder kroner i 2016.
Ved siden av Salmar utgjør selskapet Insula en stadig større del av virksomheten, og står for størstedelen av inntektsveksten i fjor. Det eier selskaper som produserer og distribuerer sjømatprodukter, og har nå virksomhet i hele Norden.
Witzøe sier at denne delen av næringen har vært preget av mange selskaper, uten tilstrekkelige muskler til å få opp sjømatforbruket gjennom produktutvikling. Han sier at de ønsker å bidra til en konsolidering, og utelukker ikke at de vil kjøpe opp selskaper lenger ned i Europa.
- Vi vil i hvert fall se på den muligheten, sier han.
Konsernets overskudd før skatt endte på nær 3,8 milliarder kroner, sammenlignet med 2,5 milliarder kroner året før. Aldri tidligere har virksomheten vært i nærheten av et slikt resultat.
- Vi tenker ikke på det. Hvis en skihopper tenker at han skal langt ned i bakken, så lander han like gjerne på kulen. Vi er opptatt av å gjøre de riktige tingene, og da vil også resultatene komme, sier Witzøe, som samtidig trekker frem de ansatte.
Eiere
Gustav Witzøe eier formelt sett bare en prosent av Kvarv, men kontrollerer likevel virksomheten gjennom de stemmeberettigede a-aksjene. Sønnen Gustav Magnar Witzøe eier 97 prosent av aksjene, noe som er bakgrunnen for at 25-åringen hyppig omtales som Norges rikeste.
De siste to prosentene eies av 41-åringen Thomas Jessen, som i mange år har vært familiens nære samarbeidspartner. Jessen er til daglig investeringsdirektør i Kvarvs datterselskap Kverva, som står for forvaltningen av de ulike investeringene.
Andre sentrale personer innenfor virksomheten er Kvervas daglige leder Helge Moen og Kverva-partner Bjørn Wiggen, som leder styret i Insula. Tidligere EMGS-gründer Terje Eidesmo leder det nyopprettede forretningsområdet Kverva Technology, som omfatter oppdrettsservice- og utstyrsleverandørene Aqualine og Steinsvik Group.
Fiskeskatt
I årsberetningen tar Witzøe et oppgjør med regjeringens planer om å utrede en ny skatt på havbruksnæringen. En såkalt grunnrenteskatt av samme type som legges på olje- og vannkraftproduksjon.
Witzøe skriver at en ny skatt vil bety økt skattebelastning på en konkurranseutsatt distriktsnæring, som er sterkt påvirket av svingende priser og valutakurser. Samtidig har den ordinære selskapsskatten blitt senket for alle næringer.
«Det vil bety en overføring av skattepenger fra distriktene til storbyene, fra distrikter som opplever tapping av kompetanse og mangel på investeringskapital, til storbyene, især Oslo med sin voldsomme vekstkraft», skriver Witzøe, og påpeker at Salmar har betalt 2,6 milliarder kroner i selskapskatt alene de siste fem årene.
«På toppen av kommer formuesskatten som bare gjelder norske eiere, og som må betales gjennom utbytte fra oppdrettsselskapene fordi disse hovedsakelig er norskeide». skriver han.
Kvarv-regnskapet viser at eierne i fjor tok ut drøyt 193 millioner kroner gjennom utbytte og tilbakebetaling av egenkapital, mens de året før tok ut 202 millioner i utbytte.
Konkurransekraft
Witzøe sier at han tror diskusjonen rundt grunnrenteskatten er drevet frem av bransjens gode inntjening, men mener at den i stor grad skyldes en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. På grunn av luseproblemet har produksjonsveksten i norsk oppdrettsnæring stanset opp, noe har drevet prisene i været.
Witzøe mener denne ubalansen truer konkurransekraften til den norske næringen, ettersom høye priser åpner opp for landbasert oppdrett andre steder i verden.
- Den største verdien i norsk oppdrettsnæring er knyttet til Golfstrømmen og den norske laksestammen. Nå trenger vi å kunne bruke overskuddet vårt til å bekjempe luseproblemet, slik at vi får opp veksten i Norge og får normalisert lakseprisen. Ellers vil disse verdiene gå tapt, sier han, og understreker at dette er veldig kapitalkrevende teknologiutvikling.
Salmars strategi har vært å flytte oppdrettsvirksomheten lenger ut i havet, og havmerden «Ocean Farm 1» er allerede satt i produksjon utenfor kysten av Trøndelag.
Konsernet har i tillegg kjøpt 51 prosent av Stavanger-selskapet Mariculture, som står bak planene om en dobbelt så stor dypvannsmerd til halvannen milliard.
Witzøe skriver i årsberetningen at Salmar har «investert milliarder av kroner for å utvikle en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring», og at selskapet «planlegger å investere betydelige beløp fremover».
Restaurant og kafé
Witzøe-familiens investeringer utenfor sjømatsektoren ligger i selskapet GMW Venture, der Gustav Magnar Witzøe er daglig leder. Selskapet eier 61 prosent av restauranten Nordøst på Solsiden i Trondheim, halvparten av et eiendomsselskap og en femdel av eierselskapet til de trønderske kjedene Jordbærpikene og Big Bite.
Selskapet har også gjort investeringer i flere oppstartsselskaper, og det eier halvparten av investeringsselskapet Wiski Capital som Gustav Magnar Witzøe startet sammen med seriegründer Øystein Skiri.
GMW Venture hadde i fjor finansinntekter på nær 4,3 millioner kroner, og fikk et resultat før skatt på snaut 900 000, viser regnskapet.