Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hilser 8300 nye studenter velkommen til NTNU tirsdag.

Ved årsskiftet får de selskap av studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Da vil NTNU ha over 38 000 studenter og 6400 ansatte.

– Studentene som velger NTNU har gjort et klokt valg. Norge er avhengig av dem i fremtiden. Det må være veldig spennende å studere ved universitetet som er i ferd med å bli Norges største. I tillegg er Trondheim kjent for å ha et sabla godt studentmiljø, sier Røe Isaksen.

LES PÅ PLUSS: Dette er rådene Elisabeth (20) gir til ferske NTNU-studenter

Kunnskapsministeren mener NTNU over flere år har jobbet målrettet med å bygge seg opp på et internasjonalt toppnivå.

– Norske arbeidsgivere skiller ikke så mye på hvor søkerne kommer fra, men NTNU er unntaket. Verdien av en grad fra NTNU er større. Mitt mål er at det skal etterspørres mer hvor studentene kommer fra. Vi vet at det er forskjell på kvalitet og innhold etter hvor man er utdannet.

Les også: - Jeg liker barnslige ting som fly, biler og ting som bråker

Les også: Slik skal de sitte seg til internasjonal suksess

Les også: I selskap med Facebook og Snapchat

Ikke mett

Ministeren mener NTNU alltid har hatt en nær kobling til arbeidslivet og har sørget for å være relevant.

– Selvfølgelig er det mest kjent som et teknisk universitet, men NTNU streber etter høy kvalitet på alle områder. For eksempel har de fremragende miljøer i latin og filosofi. NTNU er ikke mett og tilfreds. I flere år har de vært blant de mest foroverlente. Det vil de høste frukter av. Å bli Norge største universitet er jo ikke noe å skamme seg over når man besøker slekt lenger sør, sier Isaksen, som et hint til Universitetet i Oslo som ikke lenger vil være landets største.

Glad i ambisjoner

Kunnskapsministeren er særlig opptatt av ambisjonsnivået ved NTNU.

– NTNU har vært veldig tydelig på sine høye ambisjoner. Ikke alle er det. Samtidig er det viktig å ikke bli for bred slik at man mister spissene.

Les også: - Dette har vært den manglende puslespillbiten

Han roser NTNUs håndtering av fusjonsprosessen som endte med at Høgskolen i Sør-Trøndelag og, helt overraskende, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund, blir del av NTNU ved årsskiftet.

– Å samle fire institusjoner er en formidabel oppgave. Vanskeligheter og uenigheter vil oppstå, men deres felles ambisjon er å bli sterk sammen. Dette handler ikke om å lage en stor og dvask institusjon.

Løfte svakere miljøer

– Er det ikke en fare for nivåsenkning av NTNU når høyskolene kommer inn?

– Ikke på sikt. Høyskolemiljøene fyller ut NTNU på en god måte. Hist har en meget god lærerutdanning, Ålesund har et maritimt miljø av høy klasse og det samme har Gjøvik innen informasjonsteknologi. Jeg tror muligheten til å løfte svakere miljøer er større innenfor en sterk institusjon.

Lyktes internasjonalt

– Noe av det viktigste for en utdanningsinstitusjon som NTNU er å være synlig i det internasjonale landskapet. Her har NTNU lyktes veldig godt. De har ikke minst satt Norge på kartet med Nobelprisen, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Han trekker frem tre forhold som er viktig fra Forskningsrådets ståsted:

– Det ene er at en legger til rette for et godt samspill mellom forskning og utdanning. Det er viktig med en tidlig kobling til forskning for å styrke undervisningen og rekruttere forskertalenter. Det andre er at en prioriterer egne ressurser opp mot de miljøer der en ser en kan nå fremragende forskningsresultater. Det tredje er at man arbeider aktivt for å styrke internasjonal kontakt og samarbeid. NTNU scorer godt på alle disse punktene, sier Hallén.

– Hva kan andre universiteter lære av NTNU?

– NTNU ligger langt fremme når det gjelder å prioritere egne ressurser målrettet for å fremme fremragende forskning og skape gode studiemiljøer. Her kan NTNU være en modell for andre, sier Hallén.

– Hvilke forventninger har du til at NTNU blir landets største universitet?

– Dette vil by på store muligheter, men også store utfordringer. Det er krevende å ta ut gevinster fra en såpass kompleks fusjon, så her må det hardt arbeid til for å lykkes. Jeg vil ønske lykke til, sier Hallén.

Les også: - Vi må ta vare på mangfoldet

- Vær ambisiøs!

Det første Alexandra Bech Gjørv gjorde da hun i vår ble ansatt som ny konsernsjef i Sintef, var å ringe NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– NTNU og Sintef er på en måte tvillinger, og er veldig avhengig av hverandre. For Sintef er det et grunnprisinsipp at NTNU finnes, sier Bech Gjørv.

Hun mener NTNU har både et stort, levende studentmiljø og en klar faglig image. Samtidig er NTNU en viktig premissleverandør i samfunnsdebatten.

– Mange av våre flinkeste folk er utdannet ved NTNU. Vi vet at det skjer førsteklasses innovasjon her, sier hun.

– Har du noen gode råd til ferske studenter?

– Jeg har veldig tro på at det er gøy å være ambisiøs. Det er mye bedre å studere hvis en kommer seg gjennom de kjedelige delene, og kommer dypere inn i stoffet. Da kan en diskutere med venner og faglige ansatte. Jeg har også veldig tro på det å dra ut en periode. Dra til et annet sted for å studere, benytt den frie perioden i ditt liv, sier Bech Gjørv.

Les også: Trønderne skryter av kollektivtilbudet

Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén Foto: Forskningsrådet
Konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv. Foto: Espen Bakken
Nyankomne utvekslingsstudenter ved internasjonale NTNU løser introduksjonsoppgave om Trondheim dagen før immatrikuleringen. Hva er en ølvott er et av spørsmålene.