Lov om helligdager og helligdagsfred er fortsatt gjeldende her på berget. Dagens lov trådte i kraft så sent som i 1995, og skal fortsatt verne om de gudstjenstlige liv og den alminnelig fred på helligdager, og for å gi høytiden ro og verdighet. Den slår fast at det skal være helligdagsfred på vanlige søndager, nyttårsdag, påsken, pinsen, Kristi himmelfartsdag og i jula.

Det betyr at det på alle søndager, og de andre helligdagene, skal være fred. Ingen må forstyrre med utilbørlig larm. Du kan med andre ord bli bøtelagt for å starte gressklipperen en søndag ettermiddag.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg har brutt loven om helligdagsfred en rekke ganger, men føler meg ikke kriminell av den grunn. Sommeren i Trøndelag er kort, men gresset vokser også i kirketiden. Vanlige mennesker er faktisk på jobb gjennom uka, og når helgefreden senker seg er det både tid og anledning til å klippe plena, kappe ved og trimme hekken. Det moderne mennesket har hageredskap med motor, og det lager litt lyd.

Naboene er ikke stort bedre de heller. Unger på trampolinen en søndag formiddag lager liv og røre i nabolaget. Bikkja i hundegården bjeffer selv om kirkeklokkene ringer inn til gudstjeneste. Skvallerkålen i bedet bryr seg katta om helg eller uke, og min personlige krig mot uvesenet er dømt til å mislykkes dersom jeg lar den få helligdagsfred.

Jeg setter også pris på stillhet, det er ikke det. Kanskje er det likevel lurt med noen regler for hva vi kan tillate oss, både på kveldstid og på hellige dager? Som på så mange andre områder her i livet kommer man et godt stykke på vei ved å vise hensyn og folkeskikk. Dersom naboen feirer 70-års dag på plenene en søndag, er det kanskje ikke tid for å fyre opp motorsaga?

Man kommer et godt stykke på vei ved å snakke over hekken før politiet kommer og legger deg og gressklipperen i jern.