I det kommende året må bystyret ta beslutninger for hvordan en by i sterk vekst skal bygge boliger uten å utfordre innbyggernes tålegrense for endringer i nærmiljø.

Statsviteren Stein Rokkan oppfant det klassiske uttrykket «Stemmer teller, ressurser avgjør». Adressas politiske redaktør Tone Sofie Aglen gjør 5. juli en vri på uttrykket i sin analyse av trondheimspolitikken «Velgere teller, men venner kan avgjøre». Jeg velger meg dette: «Stemmer teller, sakene avgjør». Vi har nemlig lagt bak oss den viktigste politiske våren i Trondheim på årevis. De politiske sakene vi har på bordet nå kan avgjøre valget. Og hvem som kommer i posisjon etterpå.

Kameraderiet må ta slutt. Korrupsjon i politikken er vanlig i de fleste land. I Norge er det heldigvis ikke avdekket noen tilfeller. Forhåpentligvis fordi det ikke eksisterer.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Trondheims befolkning har grunn til å føle seg lurt

Men det vi kjenner som «Kystad-saken» har skapt en tillitsbrist mellom velgere og det politiske systemet. Trondheimspolitikken må kvitte seg med kameraderi-stempelet. Selv har jeg fått vedtatt at bystyret skal etablere et lobbyregister. Det vil ikke løse alle problemer, men det gir et signal om at dette tar vi alvorlig. Åpenhet i beslutningsprosessene må være kompasset vi styrer etter. Der har vi politikere nå et stort ansvar på våre skuldre.

En ny boligpolitikk: Det er lenge siden boligpolitikken har dominert trondheimspolitikken. Det har den gjort i vår: Hyblifisering i sentrumsnære områder, eplehagefortetting, utbygging av større områder som Lilleby og Lade og dyrkajordutbygging på Overvik er de viktigste eksemplene.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti problemer Arbeiderpartiet må løse

Mine svar på dette har vært å få på plass et bedre regelverk for å hindre at sentrale bydeler blir hybelghettoer, endre fortettingspolitikken slik at småhusområder beholder sitt særpreg, tillate fortetting av større områder som Nyhavna, Lilleby, Grilstad og Lade og ikke gå videre med å bygge ned dyrkajord. Boligsakene har skapt et sterkt engasjement blant innbyggerne. I det kommende året må bystyret ta avgjørende og langsiktige beslutninger for hvordan en by i sterk vekst skal bygge boliger uten å utfordre innbyggernes tålegrense for endringer i nærmiljø.

Midtbyens framtid: Midtbyen taper terreng som handelsby. Årsakene er sammensatte. Dette skjer i mange land. I England legges det ned butikker i bysentrum i tusentall årlig. Man antar at 100 000 vil forsvinne i løpet av det kommende tiåret. Også i Trondheim har politikere og næringsliv bygd opp bilbaserte kjøpesentra utenfor bykjernen. Mange tror at Midtbyen er stengt for biler, men det eneste trafikkregulerende tiltaket som er vedtatt er gjennomkjøring forbudt i Olav Tryggvasons gate.

Kommunens rolle som tilrettelegger er viktig. Vi har ikke vært gode nok. Boligbygging i Midtbyen er viktig, både av miljøårsaker og å sikre et levende bysentrum. Utbygging som balanserer nye boliger med byens særpreg er viktig. Det er utfordrende, men vi må gjøre den jobben. Ett mulig tiltak kan være å tillate boliger i bryggene langs Kjøpmannsgata. Og tiden er ikke inne for flere hindringer for bilkjøring til/fra Midtbyen nå. Kommunen og næringslivet må inngå et partnerskap for utvikling av Midtbyen, og være enige om langsiktige tiltak.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Snart blir det meste forandret i Klæbu, men Trondheim har også overraskelser i vente.

Et bynært universitet: Utviklingen av den nye campusen for NTNU har vært den største saken på politikernes bord i vår. I løpet av et år skal vi, i samarbeid med NTNU, bestemme lokaliseringen. Og staten må legge penger på bordet. Jeg er ikke bekvem med den politiske prosessen i denne saken. Vi må i større grad søke omforente løsninger, som både ivaretar byens og universitetets interesser. En sterk og tydelig felles stemme fra byen er nødvendig i dialogen med staten om midlene.

Nidarø: Utbyggingen av Trondheim Spektrum har skapt store konflikter. Venstre gikk imot denne utbyggingen. Hvordan vi skal håndtere det som sannsynligvis vil bli et økende kapitalbehov fra Spektrum, og kontinuerlige konflikter med beboere på Øya, vil skape store konflikter i bystyret. Det kan også sette tilliten mellom politikerne og innbyggerne på prøve.

Dette er noen av de sakene vi har hatt i bystyret i vår. De vil prege politikken helt fram til valget, sammen med nye saker. Jeg tror at de lokale sakene vil få stor betydning for valgutfallet i september 2019, sammen med tilliten til politikerne samlet og enkeltvis. Dette vil avgjøre størrelsen på partiene, samarbeidskonstellasjoner og fordeling av posisjoner. Dette har vært et spennende politisk halvår i byen. Det er bare begynnelsen.