Det finnes sentrale livealbum spilt inn i Trondheim.

Sex Pistols og Prudence i Studentersamfundet er eksempler. Så har du Björn Afzelius i Olavshallen mens hans popularitet var på sitt høyeste, eller D.D.E. på Bajazzo som faktisk innebar deres gjennombrudd.

En mindre kjent underavdeling av klassiske livealbum spilt inn her i byen, er konserter tatt opp på ulike scener i Folkets Hus, Trondheim. Verdt å nevne er DumDum Boys akustiske konsert i foajeen på Nova, og nå Dr Bekken på Moskus.

Dette er nemlig Tor Einar Bekken i moden storform.

Det er lenge siden han kun fremsto som en imponerende kopist av amerikansk musikk. Visst opererer han fortsatt innenfor boogie woogie, ragtime, blues og tilgrensende erkeamerikanske musikkformer. Visst spiller han på dette albumet «Hound Dog», coverlåter av Randy Newman («I'll Be Home» er nok det aller fineste her) og Fats både Domino og Waller. Visst spiller han standarden «Give Me The Simple Life» så vi får tårer i øyekrokene.

Men han klarer ikke lenger å skjule at han som enhver norsk pianist også har hatt sin periode med terping av Griegs lyriske stykker. Det er et bakteppe av europeisk romantikk og nordisk folkemusikk her, spesielt i egne komposisjoner som «Inga / Yellow House». Men også når han gjør i utgangspunktet amerikansk musikk kommer hans aner fra dypet av de norske skoger frem.

Vi får eksplosiviteten til Dollar Brand koblet med ettertenksomheten fra «Jazz på svenska», toppet med passende doser fingerferdig showoff.

Vi får vi herlige «Moskus Blues» og «Monsieur Touson» – formidlet av en skikkelig god historieforteller. Bekken kobler energi med følsomhet og mystikk, og sin sterke fysiske tilstedeværelse.

Dette er rett og slett flotte, og lettere avhengighetsskapende, saker.

Og om du synes et helt album med fysisk pianospill er i meste laget, så bryt det ned i mindre doser. Som din daglige skje tran. Ett kutt av denne hver morgen vil garantert hjelpe for livsgnisten.

Og OBS – torsdag 4. mai spiller Bekken igjen på Bar Moskus.