Forrige uke kom meldingen om at 20 sauer var funnet døde eller hardt skadd i Askim kommune i Østfold. Det er høyst sannsynlig snakk om et ulveangrep.
Få kilometer unna svenskegrensen, i Lierne kommune i Nord-Trøndelag, har Knut Eirik Himle og kona Britt-Ellen 145 vinterforet sau. Himle synes ulveproblematikken på Østlandet er en kopi av det Lierne kommune opplevde på 90-tallet. Da handlet det om bjørn.
– Så lenge myndighetene ikke vil ta ut skadedyrene, blir det håpløst. Svært få bønder ønsker å utrydde bjørnestammen, men vi ønsker å begrense den. Myndighetene er mer opptatt av å verne bjørn, enn å ta hensyn til folk og buskap, sier Himle til Aftenposten.
I dag driver ekteparet et av kun syv gjenværende sauebruk i kommunen. For tyve år siden var det rundt 70. Ekteparet er ikke i tvil om at myndighetenes rovdyrpolitikk har rasert beitenæringen i Lierne.
– Jeg husker mens jeg var barn, da kunne vi slippe sauen til fjells og få alle tilbake. Da var det mye mindre bjørn, samtidig som vi fikk lov til å ta ut bjørn som rev sau, sier Britt-Ellen Himle.
Tolv ulvevalper født i Hedmark
Fikk aldri medhold
Av de syv brukene som er igjen driver fire innenfor rovdyrsikre gjerder. Ekteparet Himle er blant disse. Siden de fikk støtte til rovdyrsikre gjerder har de ikke hatt rovdyrtap. I dag har de 17 km med gjerder.
– At en bjørn tar en sau en gang iblant kunne vi leve med, men når bjørnen kun går etter brystfett og jur, så er det ikke til å leve med, hverken for folk eller dyr. Men det fikk vi aldri medhold for hos myndighetene, sier han.
Psykisk påkjenning
Tall fra landbrukskontoret i Lierne kommune viser at de fleste nedleggelsene av sauebrukene skyldes rovdyrproblematikken.
– Den erfaringsbaserte kunnskapen ble ikke hørt, og noe av det samme ser vi i ulvedebatten. Når folk observerer bjørn eller ulv i trimløypene sine blir det slutt på at folk ferdes i naturen. Da nytter det ikke med et kommunestyrevedtak om at du ikke trenger å være redd rovdyr, sier ordfører Bente Estil i Lierne. Hun mener man må ta lærdom av hva som skjedde i Lierne.
– Den første rovdyrmeldingen som kom tidlig på 1990-tallet hadde en todelt målsetning, nemlig at rovdyrene og beitedyr skulle leve sammen. Lokalbefolkningen, sauenæringen og reindriftsnæringen var tydelig på at det ikke går. Og der lå den største frustrasjonen, sier Estil.
På begynnelsen av 90-tallet ble det sluppet nærmere 10.000 dyr på utmarksbeite i Lierne. I sommer ligger tallet på 700 voksne dyr og 1100 lam. De fleste av disse innenfor rovdyrsikre gjerder. Det er heller ikke uproblematisk.
Ung hannulv skutt i Lierne
Fikk spesiell mottagelse
Da bjørnens herjinger var på sitt verste i Lierne var tapene enorme. Bare i løpet av sommeren 1997 ble det registrert 1287 tap. Da miljøvernkomiteen på Stortinget besøkte kommunen året etter hadde bøndene hengt opp 1287 sauebjeller på kommunehuset som et signal.
– En journalist spurte en av komitémedlemmene om ikke dette gjorde inntrykk. Vedkommende svart at jo da, men Bernkonvensjonen var viktigere. Så dro de tilbake og skrev ferdig rovdyrmeldingen, sier rådmann Karl Audun Fagerli.
I den meldingen vant bjørnen. Norge og over 50 andre land har gjennom Bernkonvensjonen forpliktet seg til å verne om europeiske ville dyr, deriblant ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn.
I stedet kom regjeringen med tilbud om omstillingsmidler, blant annet melkeproduksjon i en periode hvor det allerede var overproduksjon av melk. Noen tok imot, andre turte ikke sette seg i gjeld. De valgte heller å avvikle driften.
– Miljøvernmyndighetene trodde i fullt alvor at hvis man kvittet seg med sauen på fjellet, så ville bjørnen snu og gå tilbake til Sverige. Men bjørnen forflytter seg dit det er mat å finne. Resultatet er at bjørnen har flyttet seg til andre deler av Nord-Trøndelag, sier Fagerli.
– Lite har skjedd
Når han leser om hvordan sauebønder i andre deler av fylket har det, og situasjonen sørpå med ulven, deres kamp mot de sentrale myndigheter, så er det som å høre libyggen for tyve år siden.
– Det er det som er så frustrerende, det er lite som har skjedd på tyve år, sier Fagerli.
Arne Kvemo (72) er en av dem som valgte å legge ned driften. På det meste hadde han 80 vinterforet sau.
– I begynnelsen mistet jeg rundt 7–8 dyr hver sommer. I toppåret lå jeg på nærmere 60. Det var en fryktelig situasjon, jeg visste hverken ut eller inn. Det var en voldsom psykisk påkjenning å finne ihjelrevet sau hvor juret og tarmene hang ut av dyret, sier Kvemo.
Han valgte til slutt å søke om omstillingsmidler til melkeproduksjon hos fylkesmannen, men fikk aldri svar. I 2001 ga hans seg.
– Må reduseres
Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, forstår sauebøndenes situasjon, men mener likevel at bjørn må prioriteres noen steder om det skal bygges en levedyktig bjørnestamme.
– Det er tross alt snakk om en sterkt truet art som er en viktig og naturlig del av norske økosystemer. Bjørnebestanden har gått betydelig nedover i Norge de siste seks årene og det er skutt mer enn 70 bjørner på norsk side. I tillegg skytes mange norsk-svenske bjørner i Sverige på ordinær jakt, sier Håpnes.
Han mener at sauenæringen ikke står i fare for å forsvinne, og viser til at det 1. januar i år var 30.000 fler sauer enn for ett år siden.
– En del av naturens gang
– Beitenæringen må regne med et visst normaltap av sau til rovdyr, det er en del av naturens gang når man har sau på utmarksbeite, på lik linje med at dyr dør av drukning, ryggvelt, flått, fall og andre årsaker, sier han.
Susanne Hanssen, seniorrådgiver i viltseksjonen hos Miljødirektoratet viser til at dagens rovviltforvaltning baserer seg på et prinsipp om å skille rovvilt og beitedyr gjennom å inndele landet i forvaltningsområdene hvor rovvilt har prioritet og hvor næringen må tilpasse seg. I dag er landet delt inn i syv regioner hvor det skal være bjørn.
– Lierne ligger innenfor det området som den regionale rovviltnemnda har definert som forvaltningsområdet for bjørn i Trøndelag. Dette innebærer at terskelen for å gi fellingstillatelse vil være høy i prioriterte bjørneområder, sier hun.