Sammen med en kollega jobbet Nuria Espallargas (36) i to år før hun fant oppskriften på et supersterkt materiale, som spås å bli en milliardindustri.

- Jeg hadde ideen allerede mens jeg tok doktorgrad i materialteknologi i Spania. Flere har forsøkt å omdanne silisiumkarbid til bruk som termisk sprøyting for belegg på metaller i for eksempel flyindustrien, uten å lykkes. Men jeg ville klare det, forteller Espallargas til Aftenposten.

Når du leser «silisiumkarbid», så tenker du kanskje «tørr forskning orker jeg ikke lese om». Men historien om Nuria Espallargas handler om mer: Om menn i dress som smiler overbærende til den unge forskeren og sier at «det får du ikke til». Den handler om en hemmelig oppskrift, og om kvinnen som til slutt kunne møte de samme mennene i dress og si «der ser dere, jeg klarte det». Og den handler om store penger, kanskje starten på en milliardindustri.

Valgte Norge

Vi begynner med dagen da Nuria Espallargas kom til Norge for 11 år siden, for å gjøre ferdig doktorgraden i materialteknologi ved Sintef i Trondheim.

- Jeg husker at jeg forventet meg minst én meter snø, men det var bare mørkt og kaldt. Etter noen dager begynte det å snø. Det jeg ikke hadde tenkt på var at det er mye lenger mørkt enn i Spania. Det var jeg ikke helt forberedt på, forteller Espallargas på nesten feilfritt norsk med spansk aksent, og ler.

Hun kunne også reist til Storbritannia eller Italia, men valgte Norge.

- For oss spanjoler er jo Skandinavia veldig eksotisk. Det var én av grunnene til at jeg valgte Norge.

Prøvde og feilet i to år

Da hun er ferdig med doktorgraden, får hun et tilbud om å fortsette som postdoktor ved NTNU. I 2009 blir hun førsteamanuensis, og i 2012 blir Espallargas den yngste kvinnelige professor i teknologi ved NTNU. Hun får NTNUs startpakke for kvinnelige førsteamanuenser og bruker midlene til blant annet å ansette Fahmi Mubarok som doktorgradsstudent.

Hun vet det ikke da, men sammen skal de prøve og feile, forkaste én teori og teste ut en annen, eksperimentere og fortvile i to år, før de klarer det mange sa var umulig.

- Jeg husker flere ganger jeg var på konferanser og middager med folk som jobbet i industrien, og som sa at det du prøver på, går ikke. Det er jo flest menn i bransjen, og mange jeg møtte tenkte nok at jeg var ung og overivrig. Jeg kunne se på ansiktet deres hva de tenkte, men jeg er en sta person. Og jeg elsker å diskutere når folk er uenige med meg, forteller Espallargas.

Søker patent

Hun husker spesielt en middag da hun satt ved siden av en mann fra et selskap som selger et annet produkt, brukt i termisk sprøyting.

- Jeg visste at de var på jakt etter silisiumkarbid til bruk i industrien, og han fortalte at de hadde stoppet forskningen på materialet, fordi det var umulig. Han sa med et smil at vi skulle komme til ham når vi hadde et produkt, sier Espallargas.

Men det gjør ikke Espallargas og Mubarok. Da de etter to år klarer å omdanne silisiumkarbid til en pulverversjon som kan sprøytes på metaller som et beskyttende lag, diskuterer de med NTNU Technology Transfer Office og bestemmer seg for å søke om patent på produktet.

Høsten 2014 får de patent, og Espallargas og Mubaroks produkt får navnet ThermaSic. Sammen med seriegründer Gisle Østereng grunnlegger de selskapet Seram Coatings as.

Hemmelig oppskrift

I slutten av februar fikk de et knippe av Norges fremste næringslivstopper med på laget, som tilsammen har investert 20 millioner kroner i Seram Coatings as. NTNU er fortsatt største eier i selskapet.

- Det er utrolig å merke endringen i holdningen til dem jeg møtte før og etter at vi klarte å omdanne silisiumkarbid til et sprøytbart produkt. Da vi var på en konferanse i USA i fjor vår, flokket folk seg rundt vår stand, og mange var begeistret. Det føltes veldig, veldig bra, forteller Espallargas.

Hemmeligheten bak Espallargas og Mubaroks omdanning av silisiumkarbid til en pulverversjon som kan sprøytes på metall og danne et supersterkt beskyttende lag, ligger i en metode som beskytter hvert enkelt silisiumkarbid-korn. Silisium har lenge blitt regnet som et vidundermateriale, fordi det har en ekstrem hardhet, men samtidig er svært lett.

Problemet har vært at man ikke har kunnet sprøyte det på som et belegg, fordi silisiumkarbid går fra fast form til gassform på grunn av de høye temperaturene som utvikles under termisk sprøyting. Ved å beskytte hvert silisiumkarbid-korn, har Espallargas og Mubarok funnet en metode som kan gjøre metallindustriens våte drøm til virkelighet.

Mulig milliardeventyr

Nå spår flere at det Trondheimsbaserte selskapet kan være starten på en milliardindustri. Gunnar Bovim, rektor ved NTNU, tror potensialet er stort.

- I industrier som fly- og romfart er slitasje på maskinene en stor utgiftspost. Produktet som Espallargas har forsket seg frem til er så slitesterkt og lett at det vil gi store innsparinger i industrien. Jeg kan ikke si hvor stort Seram Coatings kommer til å bli, men det er snakk om et produkt som peker seg inn mot en næring med store penger, og selskapet kan derfor ha potensialet til å bli en milliardindustri, sier Bovim.

Lang kundeliste

Selv har Espallargas et nøkternt forhold til forskningseventyret.

- Jeg ble selv veldig overrasket over at vi etter bare to år kom frem til en teknologi som faktisk kan lede til et produkt på markedet. Forskning tar ofte mange, mange år. Så jeg er allerede fornøyd med det vi har oppnådd, og at det kan gi en verdi til industrien, sier Espallargas.

Hun er for tiden på et forskningsopphold i Sveits, sammen med sin forskermann og sønnen på to år. Både hun og Mubarok skal jobbe 50 prosent i selskapet Seram Coatings og 50 prosent som forskere ved NTNU.

- Nå må vi oppskalere produksjonen, og vi må helst gjøre det i løpet av noen få måneder. Listen over kunder begynner allerede å bli lang, sier Espallargas.

- Viktige milepæler

Sverre Skogen er styreleder og en av investorene i Seram Coatings. Han beskriver Espallargas og Mubaroks forskning som et betydelig gjennombrudd.

- Det er et veldig spennende produkt, som det er stor etterspørsel etter. De har sikret rettigheter og patenter, og har et veldig bra sammensatt team. Dette er noen av grunnene til at jeg investerer i selskapet, forklarer Skogen.

De andre investorene er Svein Aaser, Eivind Reiten, Gunnar Fredrik Selvaag, Erik Langaker, Jan Petter Collier og Knut Brundtland.

Høy terskel for nye produkter

Skogen tror potensialet er stort, men sier at det kan ta tid og at det må jobbes riktig.

- Det er lett å undervurdere at det kan være vanskelig å selge inn nye produkter. For noen kunder er terskelen for å ta i bruk nye produkter og metoder høy. Så potensialet er stort, men det er noen viktige milepæler fremover for at selskapet skal bli en suksess, sier Skogen.

- Hvorfor tror du norske investorer fortsatt er konservative og ikke satser mer på ny teknologi og oppstartsselskaper?

- Det er naturlig nok en høyere risiko å investere i oppstartsselskaper. Mange oppstartsselskaper lykkes aldri, eller bruker opp kapitalen før de har kommet langt nok. Når en investor investerer i et oppstartsselskap, er pengene låst. Jeg var selv gründer som relativt ung, og er svak for den energien som finnes i oppstartsselskaper. Når det gjelder Seram Coatings, har jeg også stor tro på produktet, fordi jeg kjenner til industrien som kan være interessert, sier Skogen.