Når det gjelder holdningen til eldre og former for hjelpetiltak har vi mye å lære av Nederland.

Økningen i antallet alderspensjonister med behov for behandling og pleie på sykehjem og i eget hjem vil bli en økonomisk og praktisk utfordring for velferdsstaten Norge. Personlig mener jeg at vi best kan løse velferdsoppgavene i fellesskap.

Dette forutsetter en sterk og effektiv offentlig sektor som skal sikre alle eldre i Trondheim trygghet når det gjelder sykehjemsplass, hjelp i hjemmet og rehabilitering. Når befolkningen blir eldre, øker også behovet for tilrettelagt bolig med offentlig bistand.

Begrepet verdighet brukes svært ofte i debatt om eldreomsorgen. Men hva er egentlig verdighet?

Les også: Knut (76) går på tur med GPS rundt halsen

Begrepet «verdighet» stammer fra prinsippet om at alle mennesker har sitt iboende, medfødte menneskeverd. Denne umistelige verdien har man utelukkende i kraft av å være et menneske. Vår verdighet kan styrkes når vi opplever at våre rettigheter og vår frihet respekteres – når vi lever i en situasjon der vi kan gjøre valg og som bygger opp om vår selvrespekt, integritet og nestekjærlighet.

Men kan vi egentlig snakke om verdighet uten respekt? For respekt er å behandler andre med verdighet, ydmykhet og tillit. Med andre ord, verdighet og respekt er uløselig knyttet sammen.

I Ghana er respekt for alder og visdom viktige verdier. Eldrebølgen trenger ikke bli et problem. Jeg liker ikke ordet, det er så negativt ladet. Som samfunn må vi se eldre som ressurs, ikke som samfunnsproblem. Vi må møte denne utfordringen med forståelse og respekt. Det å bli gammel er en naturlig del av aldringsprosessen, og det må være lov å glede seg til å bli gammel.

Fikk du med deg denne: Ble sittende med en kopp kaffe, to knekkebrød og en flaske urin til kveldsmaten

Med dette verdigrunnlaget i bagasjen var jeg spent da jeg dro sammen med medlemmer av helse – og velferds komiteen, med kommunaldirektør for helse og velferd i spissen, på en tre dagers studietur til Nederland. Først gikk turen til Eindhoven kommune med cirka 200.000 innbyggere. Deretter til Rotterdam kommune, den nest største byen i Nederland med cirka 600.000 innbyggere.

Formålet med studieturen var å lære og å la oss inspirere.

Selv om de geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske forskjellene mellom Norge og Nederland var tydelige, så var vi alle enige om at tjenestene må organiseres slik at de eldre får en verdig alderdom. Nederland la mer vekt på private løsninger med innslag av frivillighet for å sikre de eldre en trygg og god alderdom. Det var veldig interessant å møte og å dele erfaringer med kommunepolitikere, eierne av private helseforetak, samt ansatte.

Vi fikk blant annet omvisning på Smart Homes med teknologiske løsninger for eldre med tilleggsutfordringer. Jeg fant fort ut at Eindhoven og Rotterdam, to byer med forskjellige innbyggertall, hadde ulike organiseringsformer på helse og velferdsområdet. Helsesektoren var basert på obligatoriske forsikringsordninger med støtte fra det offentlige for å jevne ut inntektsforskjeller.

Les debattinnlegget: Usportslig slåssing er godtatt som underholdning i ishockey. Det er noe svineri

Samlet sett var det en faglig god og lærerik studietur. Et område der vi kan lære mer av Nederland er nok brukermedvirkning. Der blir brukerne / pårørende mer involvert i planlegging og gjennomføring av tiltakene.

Bortsett fra brukermedvirkning, ble jeg ikke overbevist om at tilbudet på helse og velferdsområdet i disse byene var mye bedre enn Trondheim.

Jeg er fortsatt uenig i å ha et stort innslag av kommersielle virksomheter på velferdsområdet. Jeg mener en effektiv offentlig sektor, med noen private og frivillige aktører som et supplement, best kan sikre er et helhetlig og godt tilbud for eldre.

Som i Nederland, satser Trondheim kommune tungt på programmet Velferdsteknologi mot 2020. Programmet forventes å være en viktig del av svaret på utviklingen av fremtidens helse og velferdstjenester.

Les også kronikken: Slik bremser vi bilbruken

Velferdsteknologi er en av flere målsettinger i eldreplanen 2016–2026. I planen slås det fast at Trondheim kommune skal være en pådriver i utviklingen av velferdsteknologitjenester.

Etter min mening er både vedtatt eldreplan og kvalitetsmeldingen for eldreomsorgen viktige bidrag for å øke kvaliteten i eldreomsorgen.

Et samlet bystyre er overfor rådmannen tydelige på at arbeidet med å øke kvaliteten i eldreomsorgen i byen vår skal ha høy prioritet og det må satses på mange områder – velferdsteknologi er bare ett av dem.

Viktigst av alt er at eldre skal oppleve å være sjef i eget liv. Eldre skal behandles med respekt, ha medvirkning og bevare sin verdighet.

Handlingsplaner og kvalitetsmeldinger er alle gode skritt i riktig retning. Men det er ikke nok, det må en holdningsendring til. Når det gjelder holdningen til eldre og former for hjelpetiltak har vi mye å lære av Nederland. En ting er sikkert, samfunnet ville ha vært mye fattige uten eldre.

Hør våre kommentatorer snakke om jålespråk, stygge bygder og litt politikk.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter