På formiddagen mandag 15. desember i fjor banker det på klasseromsdøra til lærer Vidar Green. Som kontaktlærer for 7-klassetrinn ved Bispehaugen skole har han allerede notert fravær på en av klassens elever denne morgenen.
– Der står det en skjelven, fortvilt og opprørt gutt. Han var helt i oppløsning. Han spør forsiktig om han kan få snakke med meg, forteller Vidar Green.
Uforberedt
På gangen gjenforteller gutten historien fra natta. Om politiet som kom mannsterke i 4-tiden, at de slo inn døra, bruken av håndjern, at moren ble sendt på sykehus. Han og to eldre søsken ble kjørt til politihuset. Der ble de to eldste plassert på glattcelle. Politiet ga han neste dag valget om å dra på skolen eller bli hjemme.
– Som lærer var jeg fullstendig uforberedt. Hvis jeg hadde fått noen form for beskjed om at en elev med slike opprørende opplevelsene fra natta ville dukke opp på skolen, så kunne jeg i hvert fall ha varslet helsesøster, slik at vi kunne ha tatt imot han på en skikkelig måte, sier Vidar Green.
Familien til 12-åringen fikk endelig avslag på søknaden om opphold i Norge i fjor høst. Adresseavisen skrev fredag om mor og tre barn som kom til Norge i 2012. De fikk først opphold, men da faren dukket opp var ikke moren lenger å anse som enslig forsørger, og oppholdstillatelsen ble trukket tilbake. Far forsvant da avslaget kom, og familien vet ikke hvor han er.
Politiet kom tilbake to netter på rad i midten av januar.
– Også da fikk jeg beskjed fra gutten om at politiet hadde vært der på natta, forteller Green.
Han har vært lærer i 20 år, 17 år av dem i Groruddalen, men aldri opplevd noe lignende.
– Dette er en helt ny situasjon for meg som lærer, men jeg vil poengtere at det er ikke meg det er synd på her, men gutten, sier læreren.
Ikke prioritert
Green har vært i kontakt med skolepsykolog for å få råd til hvordan han selv skal gå frem i en slik situasjon, samt hvordan hjelpe gutten. Han fikk da en følelse av at asylbarn som skal sendes ut, ikke prioriteres.
– Et hvilket som helst annet barn ville fått mer støtte enn denne gutten. Jeg vet ikke hvilke vurderinger som gjøres, men måten dette er løst på gjør det vanskelig for meg som lærer å gjøre en god jobb for han.
Eldre bror hjemme
Stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim sier at politiet var i kontakt med barnevernsvakta i løpet av natten, men at de da ikke hadde kapasitet til å ta vare på barna.
– Da barna skulle transporteres tilbake til hjemmet, ble det vurdert som forsvarlig å overlate dem til en myndig eldre bror. Han har oppholdstillatelse. Jeg forsto det slik at det også var ønske til barna, sier Nordtvedt.
Rutiner fulgt
Ifølge barnevernsvakta er det ikke grunnlag for å si at rutinene ikke er fulgt i denne saken.
– Ut ifra det innblikk vi har i saken, så ser det ut som både barnevern, helse og oppvekst er involvert i saken, sier Berit Skauge i barnevernvakta.
På generelt grunnlag kan hun si at etter akutte hendelser følger de faste rutiner.
– Det er vanlig å informere både barnehage og skole i situasjoner som ligner på dette, sier hun.
På spørsmål om hva de foretar seg når barn skal sendes ut, svarer Skauge:
– Vi blir vanligvis ikke kontaktet. Vi får bare vite at det skjedd.
Marit Hognestad, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet har følgende kommentar:
– Skolen og lærere møter barn med ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Barn kan oppleve at foreldre blir alvorlig syke og dør, eller det kan være asylbarn som har vært gjennom traumatiske utsendelsesforsøk. I begge tilfeller vil barna kunne utvikle traumer, og dette vil vise seg i skolesituasjonen. Lærere som ser en slik utvikling hos elevene, skal forsøke å finne ut av hvordan barnet har det, og videre melde sin bekymring videre, til skolehelsetjeneste eller barnevern – som videre eventuelt kan henvise til spesialisthelsetjeneste.
