Næringa består av to aktive båter, og dykkerne har fått to uker på seg til å kommentere avslaget.

Kamskjellbåtene har i alle år vært avhengige av tilsynets dispensasjoner fra kravet om å bruke livline direkte til båten mens de sanker kamskjell på sjøbunnen. Næringa har ment at det er best å operere bare med livline til en bøye som ligger og dupper i havoverflaten. Slik har de unngått å få lina i propellen eller vannjeten, samtidig som de har vært fri til å bevege seg hundrevis av meter langs havbunnen for å sanke skjell effektivt.

Les også: - Det ble brutt regler hver dag

Knallhard kritikk

I dagens utgave av Ukeadressa må Arbeidstilsynet tåle knallhard kritikk, både for det mange mener er et svakt og uklart regelverk, og for deres dispensasjonspraksis etter totalt fire dødsulykker siden 2002. Etter hver av dødsulykkene har de inndratt dispensasjonene, men så har de igjen gitt ut nye tillatelser, med strengere regler.

- Betyr dette avslaget at dere innrømmer at dere har gjort feil vurderinger?

- Nei, det betyr bare at vi har gjort en ny vurdering. Vi gjør en generell innstramming for å bidra til å høyne sikkerheten i denne bransjen. Bakgrunnen er de mange dødsulykkene i en så liten næring, sier seniorrådgiver Morten Storseth ved Arbeidstilsynet i Midt-Norge.

Han sier innstrammingen gjelder yrkesdykking generelt, men at det akkurat nå er kamskjellnæringa som blir «svart opp». I praksis betyr vedtaket at båtene må begynne å bruke livline til båt, hvis de ikke kommer med vektige argumenter imot:

- Vi forventer å få kommentarer og vil vurdere dem grundig. Vi mener det er uforsvarlig å ikke ha livline til båt, og jeg ser ikke hva som skal til for å endre dette.

Les mer: Historiene til de fire døde kamskjelldykkerne

Mindre effektiv sanking

Bruk av livline til båt betyr en mindre effektiv skjellsanking. Men det gir en raskere responstid dersom en dykker får trøbbel på havbunnen, ifølge Arbeidstilsynet. For å unngå at livlina går i propellen, er det best å ankre opp. Tilsynet skriver: «Vi kan ikke legge avgjørende vekt på at oppankring av båt begrenser dykkernes aksjonsradius.» De mener dette argumentet i stor grad skyldes at man vil plukke så mye skjell som mulig: «Dette økonomiske aspektet kan ikke settes opp mot behovet for økt sikkerhet for dykkeren.»

- Har dere frem til nå lagt for stor vekt på næringas argumenter?

- Vi har aldri tatt hensyn til det økonomiske, men næringa selv har ment at det var sikrere å droppe livline. Det vurderer vi nå annerledes. I tillegg er det selvsagt et økonomisk aspekt, men det har vi aldri lagt vekt på, sier Storseth, som berømmer eks-kamskjelldykkerne som sto frem i Adresseavisen i går:

- Det er veldig positivt at folk står frem og forteller om dette, slik at man får en anledning til å rydde opp i miljøet. Det de sier, gir grunn til ettertanke. Jeg håper dykkermiljøet generelt tar lærdom av dette. Det har allerede skjedd positive ting med kamskjellnæringa på Frøya, slik vi oppfatter det, sier Storseth.

Scallops Harvester avventer

Kamskjelldykker Vladimir Lobanov er en av eierne av båten Scallops Harvester, som nå har fått varselet. Han er tydelig på at han mener dagens måte å fangste på, er trygg. Etter den siste ulykken har de tatt en rekke grep, blant annet har de skaffet seg videosamband mellom båten og havbunnen.

- Vi må diskutere dette varselet innad på båten først. Kanskje kan vi endre våre arbeidsrutiner, sier Lobanov.

- Så dere vil fortsette å dykke etter kamskjell?

- Det er for tidlig å si. Hvis det ikke blir økonomisk mulig, så må vi slutte. Da må jeg bare finne meg en annen jobb.

Arbeidstilsynet sentralt sier i dagens Ukeadressa at de vurderer å stille mer krav om overflateforsynt utstyr, altså utstyr med lufttilføresel ovenfra. De legger frem en rapport om yrkesdykking 1. juli, som så skal ut på høring. I dag bruker kamskjelldykkerne luft i flasker på ryggen.

- Overflateforsynt utstyr koster mye penger. Vi må se på dette når det kommer, sier Lobanov.

Seashell, som kjøper skjellene, er gjort kjent med varselet:

«Leverandørene har gitt oss beskjed om at de ønsker å bruke litt tid på å sette seg inn i varslet før de avgjør hvordan de vil ta saken videre. Vi i Seashell er i dialog med leverandørene våre for å avklare om, og i så fall hvordan, de i første omgang planlegger å løse leveransene til oss uten denne dispensasjonen. Det skal ikke være tvil om at sikkerheten til dykkerne er førsteprioritet,» skriver daglig leder Helge Myrseth i en sms til Adresseavisen.

Adresseavisen har ikke fått kontakt med den andre aktive kamskjellbåten på Frøya.

Les også: Dette vet vi om hva som gikk galt da de fire kamskjelldykkerne døde