Når bunad gir status, er det ikke rart at «alle» vil ha bunad. Bare sørg for å ikke kjøpe en annenrangs, falsk-Rolex-bunad.

For det er ikke fullt så stas å vandre rundt i en konfirmasjon eller på 17. mai i en «falsk» bunad. Se for deg at en tante med ørneblikk, som i alles påsyn, konstaterer at bunadsvesten din ikke er håndsydd. «En bunad er da vel en bunad?», svarer du. Nei, sånn er det ikke lenger. En norskprodusert, håndsydd bunad som følger alle kunstens regler, er ikke det samme som en «Kina-bunad».

LES DEBATTINNLEGGET: Vi føler at 17. mai er en inkluderende dag

Så da står du der duknakket og svetter i tjukk ull. På et øyeblikk er du forvandlet fra en stolt tradisjonsbærer til å bli en annenrangs «Made in China»-type. Det viser seg at bunaden, som du har kjøpt i Norge, ikke er sydd i Norge. Selv om du kjøpte den på en husflidsforretning her hjemme, er den muligens sydd i Estland.

Men hva er problemet? Med unntak av sydamer med haukeblikk eller spesielt interesserte, er det nærmest ikke mulig å se om en tradisjonell bunad er sydd i Tydal eller Thailand. Likevel har vi begynt å skille mellom bunadseliten som har de dyreste, håndsydde festdraktene og bermen som har kjøpt en litt rimeligere utgave et annet sted.

Dette skillet eksisterte ikke tidligere da bunad ikke var hipt. Du var langt ifra den kuleste i klassen da du spaserte gjennom barnetoget i trønderbunad på 80-tallet. Ingen brydde seg det dugg om hvor stakken var sydd hen. Etter OL på Lillehammer ble «bunad great again» og i dag finnes det rundt 2,5 millioner bunader i norske hjem. Plagget signaliserer velstand og tilhørighet. Å se ut som du kommer sprettende ut av et Ivo Caprino-animert folkeeventyr er gjevere enn å gå i Chanel-drakt.

Statusen henger sammen med prisen. Avhengig av type, koster en bunad mellom 20 000 til 60 000 kroner på Norsk Flid Husfliden. I tillegg kommer gjerne skjorte, tilbehør og sko. Problemet er ifølge foreningen Bunadspolitiet at kvaliteten på utenlandsproduserte bunader kan være dårlig. Selv om du sparer noen tusenlapper, kan du få feil passform, farger og dårligere materialer. Bunaden gjennomlever kanskje ikke mange generasjoner. «Å kjøpe en utenlandsprodusert bunad blir som å kjøpe en veldig dyr kopi, som å kjøpe en fake Rolex i en Rolex-butikk og tro du får ekte vare», sier bunadsyer og designer Siri Sveen Haaland i Bunadspolitiet til Aftenposten. Foreningen har som mål at det blir lovpålagt at bunader må merkes med opprinnelsesland.

Selv om det kan virke snobbete, har Haaland et poeng. Prisen for en bunad laget i utlandet er ikke veldig mye lavere enn en norskprodusert. Men produksjonen utenlands er mye rimeligere, og det betyr at noen tar ut en stor fortjeneste. En utenlandsbunad burde derfor hatt en mye lavere pris.

Alle har imidlertid ikke råd til Rolex. Skal foreldre bekoste en konfirmasjon, er det forståelig at de går for en utgave der de sparer flere tusen kroner. Når budsjettet er sprengt, er det ikke bekymringen for om bunaden skal leve i 100 år som slår inn. Ikke alle er så heldig å ha en mor eller bestemor som kan sy gratis heller.

Parallelt med bunadshysteriet har det heldigvis vokst fram parallell og rimeligere festdrakt-mote. For de av oss som ikke engang har råd til falske luksusklokker, er den tidligere milliardæren Idar Vollvik blitt redningen. Fiskersønnen fra Fosen selger postordre-festdrakter produsert i Kina til noen tusenlapper. Til VG sier han at han selger for 100 000 kroner dagen og øker salget med 10 prosent hvert år. Andre designer, vever og syr sine egne festdrakter. Eva Lies fantasistakker hvor kunden finner sin stil, er også etterspurt. Etter at bloggere og såkalte influencere begynte å markedsføre fantasistakkene hennes, økte salget med 30–40 prosent.

FIKK DU MED DEG DENNE? Lite slår en god nabokrangel

Med en slik utvikling er vi tilbake til der det startet. Det vi kaller for bunad, er inspirert av norske folkedrakter som ble brukt av bønder. Altså vanlige folk som arbeidet og slet. Derfor er det fint at vi har en fesdraktmote der «alt er lov». Da unngår vi skillet mellom bunadsfolket og «de andre» som ikke uten videre kan bla opp 40 000 kroner til 17. mai.

Festdrakt over hele linja: Bunad og andre festdrakter er superpopulært. Her er det programledere i NRK som viser seg i sine flotteste skrud. F.v: Dennis Vareide, Haddy N'Jie og Noman Mubashir skal lede TV-sendingen hos NRK 17. mai. Foto: NTB scanpix