«Man kommer til et punkt hvor man føler at man ikke lenger er bra nok» skriver Runar-A. Sørgjerd i dette debattinnlegget.

Det er ikke bare varene vi kjøper i butikken som har en best før dato. Det er det på oss jobbsøkere også.

Det er kanskje med oss som med kefir, det burde stått; Verre etter.

De som jobber i dagligvarebutikk etter klokken 16 er som regel studenter, eller i alle fall langt yngre enn meg.

Jeg har ingen sjanse i bransjer som skal selge noe. Jeg er utgått på dato. Ubrukelig.

Les også: Slik vil partiene redusere forskjellene i Norge

Liveserfaring

Mitt inntrykk er at mange kunder setter pris på litt erfaring, gjerne livserfaring, når de skal spørre om en vare.

Men bransjen virker ikke å bry seg om det. Det er rimeligere å ha yngre ansatte, fordi de har ikke ansiennitet som det må tas hensyn til, om de slutter er det bare å få inn en ny. Det er mer enn nok av dem.

Jeg har nesten gitt opp å få meg fast jobb. Man kommer til et punkt hvor man føler at man ikke lenger er bra nok, tross erfaring fra forskjellige yrker.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg er invitert på jentelunsj, jentetur, jentefrokost - og for meg blir det et steg tilbake

Søker halvhjertet

Jeg søker, men føler det blir halvhjertet. Engasjementet er ikke der. Troen på at jeg er bedre enn alle de andre søkerne er ikke der lenger.

Før tenkte jeg at det er dem som mister muligheten til å få en utrolig bra mann ansatt. Nå forventer jeg knapt nok å få et avslag.

Blir jeg innkalt til et intervju, vil jeg bli enormt overrasket, og litt mer oppgitt når avslaget kommer enn om det kommer uten sjansen til å møte dem ansikt til ansikt.

Mer debatt: Skiforbundet har lest, lyttet og kommentert kritikk fra ulikt hold i månedsvis

Orker ikke tester

Stadig flere butikker skal nå ha oss jobbsøkere til å utføre diverse tester. Sikkert vel og bra det, men jeg orker ikke. Beklager.

Orker de ikke snakke med meg personlig, kan det være det samme. Jeg har jobbet siden litt før jeg ble 15, og fra jeg gikk ut av ungdomsskolen har jeg vært i jobb, men siden jeg flyttet hit til Trøndelag i månedsskiftet mars/april er det blitt med 14 dager på et lager som trucksjåfør.

Vi snakker om at arbeidsledige får psykologiske problemer, men det er vel kanskje ikke selve arbeidsløsheten som fører til depresjon. Det er vel mer det å bli utestengt fra fellesskapet, med en dårlig økonomi.

Om bare noen kunne ha gitt meg en sjanse ...

Hør våre kommentatorer og gjest Yngve Brox oppsummere årets valgkamp i podkasten OmAdressert

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Jobbsøker: «Jeg søker, men føler det blir halvhjertet. Engasjementet er ikke der. Troen på at jeg er bedre enn alle de andre søkerne er ikke der lenger» skriver Runar-A. Sørgjerd.