Den ellers så taleføre talspersonen for Miljøpartiet de grønne (MDG) nøler et øyeblikk.

- Jeg burde kanskje ikke si dette. Men jeg kan identifisere meg med geita. Den er utholdende, er god til å komme seg frem i vanskelig terreng og liker seg til fjells. Og geita har et artig temperament. Den holder seg til sine prinsipper, eller rettere sagt sin integritet. Samtidig er geita et flokkdyr. Jeg vil også gjerne høre til.

- Du liker å lede flokken?

- Ja. Men jeg har ikke problemer med å bli ledet av andre heller.

Trollheimen: Med søsteren Iren og hundene hennes i Trollheimen i 2014.

Landsmøte-dramatikk

I den grønne flokken har hun - i hvert fall i teorien - like mye makt som Rasmus Hansson. Partiet holder seg med en toledermodell. Én kvinne og én mann. Det gikk ikke så bra med Hilde Opoku og Hansson. Og da Une ble valgt på landsmøtet i april, satte Rasmus Hansson sin stilling inn på å få den 30 år gamle trønderjenta, ikke som sin talsperson, men som partiets.

Da Hansson skulle velges, stemte 67 landsmøtedelegater blankt. Og fra sykesengen i Trondheim tvitret Opoku: «Litt av en leder; holder partiet som gissel rett før valget.»

- Den prosessen var nok mer ubehagelig for andre enn for meg. Jeg var enstemmig innstilt og følte meg trygg, sier Une.

- Hva slags forhold har du til Hilde Opoku?

- Jeg kjente henne fra før MDG-tiden. Vi var begge engasjert i arbeidet med Trondheim som Fairtrade-kommune. Nå har jeg ikke snakket med henne på en stund.

Da Une ble valgt til talsperson for de grønne sammen med sammen med Rasmus Hansson, gikk det ikke akkurat lydløst for seg.

Setertaus og ystehjelp

Denne sommeren lever Une langt fra politiske intriger og kontroverser. Riktignok skriver hun innimellom innlegg på kveldstid. Og når sommerstille medier ringer (på mobilen med dårlig dekning), uttaler hun seg villig om alt fra rådyr som blir drept i tusentall av slåmaskiner til ikke helt hvite mennesker som blir utsatt for politiets raseprofilering.

- Uskyldige afrikanere blir stoppet på gaten og ransaket for narkotika. Den enkelte politimann forsøker nok bare å gjøre jobben sin. Men det er viktig at justisminister Anders Anundsen skjønner konsekvensene når han nå vil ha flere kontroller, sier hun.

Men alt dette er innimellom. Nå er det geitene som bestemmer den daglige rytmen, på gården Grindalsjelan høyt over Orkla som snor seg nedover og nordover nede i dypet, og på Jelsetra like ved Jøldalshytta ved porten til Trollheimen. Geitene og osteproduksjonen.

Une har feriejobb som setertaus og ystehjelp på Grindal gårdsysteri. Hun mjølker geiter om morgenen og geiter til kvelds. Og deltar i prosessen som forvandler den ferske mjølka til ost. På modningslageret vender hun forsiktig på oster med navn som Råblå, Myrull og Åskeladd.

Synnøve Solbakken

- Her foregår alt for hånd. Vi står for hele produksjonskjeden, steller dyrene i fjøset, skyver ut møkka, pakker osten og selger til og med noe direkte fra butikken på gården.

Ideen har modnet, som ostene på lageret.

- Da jeg gikk videregående på Katta, var noen av venninnene mine budeier. Jeg syntes det hørtes interessant ut. Den gang ble det ikke noe av. Men så smakte jeg osten fra Grindal gårdsysteri - kanskje var det på Bondens marked eller i Mathallen. Jeg ble nysgjerrig og tok kontakt.

Hun, som har studier i tre land bak seg, en mastergrad i statsvitenskap og av partivenner blir spådd en lysende, politisk karriere, tar imot i ysteriet i arbeidsklær og med skaut på hodet.

Bildet er annerledes enn det vi har sett fra pressekonferanser og landsmøter.

Mindre jenteflink akademikerpolitiker, mer som en Synnøve Solbakken med føttene godt plantet i det norske jordbruket.

Synnøve Solbakken: På ysteriet i skaut

Ulven i eventyret

Selv startet Une, søsteren og moren i sin tid Etikken i Trondheim, en dagligvarebutikk for økologiske og rettferdige varer som søsteren driver videre i dag.

- Matvareproduksjon interesserer meg. Dessuten er jeg glad i fysisk arbeid. Å ligge langflat på en strand på Mallorca i ferien er ikke noe for meg.

Etter hvert har det blitt til at jeg jobber mer og mer med landbrukspolitikk. Her dukker jeg ned i det ukjente og får praktisk erfaring fra feltet. Det jeg lærer nå, kan jeg sette i system og relatere til politiske virkemidler i politikken.

Landbrukslykke: - Jeg er lykkelig også i det politiske hverdagslivet. Men jeg finner mer ro her.

Une har tatt til orde for at landet trenger et nytt landbruksparti, ved siden av Senterpartiet. Nemlig Miljøpartiet De Grønne. Hun vil utnytte beiteressursene bedre. Men i det grønne gresset lurer ulven. Kanskje ikke i Rennebu, så langt denne sommeren. Men en jerv har vært observert.

- En gårdbruker i nabolaget hadde sauer i det aktuelle området. Han dro opp for å sjekke. Da hadde jerven forsvunnet, og sauene var i god behold.

MDG-politikeren innser at ulven er en råere match for beitedyrene enn jerven.

- Når ulven har vært på ferde, kan det se ut som en massakre.

Åpenbaringen

- Nærkontakten med bøndene har ikke fått deg til å revidere synet på rovdyrene?

- Her er det mye følelser på begge sider. Konflikten mellom rovdyr og beitedyr er et dilemma hele Norge har, ikke bare MDG. Vi jobber for å finne bedre løsninger og har blant annet planlagt seminarer om rovdyr til høsten. Rovdyrene er også et punkt når vi når skal utarbeide det nye partiprogrammet.

- Og da kan ulven få reisepass?

- Det er ikke så mange ulver i Norge, og det ville vært en enkel sak å bli kvitt dem.

- Men jeg begynte ikke i politikken for å velge de enkle løsningene. Jeg vil gjøre det som er riktig.

- Jeg mener vi har en streng regulering i dag. Det er også MDG for. Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av artsmangfold innen 2020. Vi mennesker kan ikke bare fjerne arter som ikke passer oss.

I motsetning til ulven er Une vegetarianer. Hun har flere ganger fortalt om hvordan hun som 12-åring satt ved middagsbordet. Plutselig går det opp for henne at fileten på tallerkenen faktisk har spankulert rundt som en lys levende kylling.

Dyreglad: Une er oppvokst med dyr - både hunder, katter og hester. Søsteren har hatt hest siden Une var 11, og hun har hjulpet til med stell, hovskjæring og fjerning av møkk. Bildet er fra 2011 med hingsten Verus, hjemme hos Irén i Klæbu, hvor hestene går ute hele året.

Kornkråka døde

- Jeg har alltid vært glad i dyr og er oppdratt til å ha respekt for alt liv. Hjemme hadde vi hund og katt. Og da vi bodde i Bodø, fra jeg var 11 til 16, hadde vi stor tomt med hestene til søsteren min i hagen.

De to jentene kom ofte hjem med skadde dyr og fugler. En periode bodde familien på Valentinlyst.

- Det var åkrer i nabolaget, annerledes enn nå. Og masse kornkråker. En gang fant vi en kornkråke som var syk eller skadet. Vi la den i en pappeske. Men den døde, og det var full fuglekrise. Kanskje lærte vi at det ikke alltid holder med gode intensjoner.

Men unge Une erfarte også hvor enkelt det kan være å gjøre en forskjell.

For spør du henne i dag om barndomsopplevelser som hadde betydning for senere valg, går hun til skolegården.

- Når et barn ble mobbet, kunne jeg gå bort og snakke med ham eller henne. Mobbing oppstår så lett, det kan begynne med tøysing, tulling og tilrop. Noen er inkludert, andre er ikke inkludert. Men offeret er egentlig ikke så viktig. Mobberne er mer opptatt av hverandre enn av offereret. Med en gang du starter en samtale med den som er utenfor, ødelegger du dynamikken.

To dialekter

Hun har kjent på det å være utenfor, den som ikke passer inn. Derfor har hun to dialekter og kan svitsje mellom nordnorsk og trøndersk etter hvem hun snakker med.

- Da vi flyttet til Bodø, lo de av meg på barneskolen på grunn av trønderdialekten. Derfor lærte jeg meg nordnorsk.

I dag bor faren til Une, Dag Bastholm, i Bodø. Moren, Bente Ingebrigtsen, bor i Trondheim.

- De ble skilt som samboere, men forble venner. Vi feirer alltid jul sammen. Jeg har hatt en god og trygg oppvekst.

Une har også en fjern fortid i Rennebu.

- Vi bodde på Berkåk fra jeg var tre til fem. Jeg har gode minner derfra. Første gang jeg var på radio, var som fireåring. Jeg øvde meg på å sykle. Så traff jeg en dame med opptakerutstyr og lurte på hva det var. Jeg sang «Mikkel rev» for henne. Så syklet jeg hjem - kanskje 20 meter - og hørte meg selv på radio. Det var stort.

Bare én klode

Blekkulf-sangene kan hun stadig utenat. «Bruk hodet, vi har bare en klode.» Og: «Jeg er en brennmanet men bitte litt grann sjenert for mine lange tråder, de brenner.»

- Det handler ikke bare om miljøet, men også om hvordan vi er mot hverandre. Jeg var ikke selv medlem av Blekkulf. Men søsteren min hadde kassetten, så kanskje skylder jeg henne en takk for miljøengasjementet mitt.

Allerede som 14-åring i Bodø ble Une politisk engasjert. Litt tilfeldig ble det AUF. Hun deltok i to valgkamper, men syntes hun måtte forsvare for mye som hun ikke kunne stå for. Da hun flyttet tilbake til Trondheim, brukte hun engasjementet i ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, Press.

Den grønne oppvåkningen skjedde da hun jobbet med mastergradsoppgaven ved universitetet i Wales.

- Jeg skrev om den politiske betydningen av hva vi enkeltindivider gjør som forbrukere. Egentlig handler det om å gi og ta av ressursene. Men i Norge tar vi mer enn vi gir. Det er et paradoks at vi mennesker, som er så avhengig av naturen, er så dårlige til å ta vare på den.

Geskjeftig

Tilbake i Trondheim ble hun med i kretsen rundt De grønne. Ungdommelig retthaversk og geskjeftig husker noen henne som. De reagerte på ungdommenes krav om femten minutters evaluering etter hvert eneste møte.

Une ler.

- Det er nok ikke noe for gamle anarkister.

Hun rister på hodet når du spør om det er konflikt mellom gamle, mer fundamentalistiske idealister og unge, mer moderne politikere som henne selv.

- Men vi har litt forskjellig fokus. Mange MDG-ere er nok mer opptatt av konkrete miljøsaker. For meg er verdigrunnlaget viktigst.

Selv om Une har markert seg sterkere de siste månedene, oppfatter de fleste Rasmus Hansson som partiets ubestridte leder.

En kommentator i Dagens Næringsliv beskrev den likestilte, kvinnelige talspersonen nærmest som en nikkedukke, MDGs mm-talsperson, var uttrykket som ble brukt.

Une nikket, og Lan Marie Nguyen Berg smilte. Hansson snakket.

Tre kvinner

- Den kommentaren var veldig interessant. Dagens Næringsliv fokuserte på Rasmus og brukte tittelen «Hansson på Haugen». Men Vårt Land, som refererte fra den samme pressekonferansen, kalte oss motkulturpartiet. Avisen var mer opptatt av det uvanlige i at tre unge kvinner hadde viktige politiske posisjoner i MDG, meg selv, Lan og Hanna Marcussen.

- Så kunne man kanskje kalt dere Hansson og hans hoff - en middelaldrende, kjekk mann med tre unge damer?

- Hadde det vært et snev av sannhet i det, ville det plaget meg. Rasmus er mer ydmyk enn meg.

De to har ulik bakgrunn. Une har gått politikerskolen.

- Jeg er god til å lese det politiske landskapet. Rasmus er mer aktivisten og naturverneren som ble politiker.

Une har ikke lenket seg fast, som Hansson under Alta-aksjonen. Men ifølge et gammelt Adressa- klipp var 18 år gamle Une med på en protestaksjon mot «Jern-0Erna» Solbergs asylpolitikk i 2004. Ungdommene, fra ulike partier og organisasjoner, sov ute i høstkulda foran Rådhuset.

Drømmen om stortingsplass

- Jeg tror ikke jeg var med på å sove ute. Men jeg var med på demonstrasjonen.

- Du er ikke redd for at det skal gå med deg og Hansson som med ham og Opoku?

- Der handlet det nok mest om to personligheter som ikke gikk sammen. Som rådgiver på Stortinget jobbet jeg tett med Rasmus. Vi kjenner hverandre veldig godt og utfyller hverandre.

Om et år er det igjen stortingsvalg. Selv om målingene for MDG ikke er så overbevisende akkurat nå, er håpet like lysegrønt. Une har møtt til sammen 20 dager som vara på Stortinget. En fast plass frister, og Oslo eller Sør-Trøndelag er blant mulighetene.

- Jeg tror jeg har noe å bidra med. Nominasjonsprosessen blir spennende. Og utmeislingen av det nye partiprogrammet.

Brutto lykke

Nylig var Une med på å foreslå innføring av «brutto nasjonal lykke», BNL, i nasjonalbudsjettet.

- Bokstaven L står egentlig for «livskvalitet», men pressen gjorde det om til «lykke».

- Vi mener vi bør ha en målestokk i tillegg til bruttonasjonalprodukt. Det kan være alt fra skilsmisserate til tilgang på vill natur. Og ungdomshelse. Hva hjelper det om ungdommen lever i materiell overflod hvis de strever med angst og depresjoner? Tenkemåten vår er gjennomsyret av økonomien, og økonomiske hensyn trumfer alle andre argumenter.

- Her oppe er du vel lykkelig, med dyrene i naturen?

Foto: Kristin Slotterøy

- Jeg er lykkelig også i det politiske hverdagslivet. Men jeg finner mer ro her.

Så klatrer talspersonen oppover lia og roper: «Killi, killi, killi. Kjæm dåkker no?»

Når flokken kommer løpende, sier hun:

- Jeg snakker breiere trøndersk med geitene. Da forstår de meg bedre.