- Plastavfall er verdens raskest voksende miljøproblem, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Han kaller det for et genuint unødvendig problem.

- Det er en stor utfordring for Norges kanskje viktigste framtidsnæring, sjømatnæringen. Det er dårlig reklame at sjømaten kan inneholde mikroplast, og det kan skape frykt selv om det ikke er sikkert at det er så farlig.

Problemet er stort, og det er økende, slo Nina Jensen i WWF fast i Fosna-Folket, Hitra-Frøya og Adresseavisens serie «Trøndelag redder verden». Der skriver vi at plastavfallet kan ende i sjømaten på middagsbordet vårt. Det er den største trusselen mot de store planene om å produsere langt mer mat fra havet.

foto
Plast overalt: Avfallet samler seg opp i fjæra langs hele norskekysten. Før eller senere blir det mikroplast og kan bli spist av fisker eller reker som vi igjen får på vårt matbord.
foto
Plastavfallet i fjæra går i oppløsning og blir til mikroplast.

Internasjonalt problem

Miljøministeren slår fast at verdenssamfunnet må stoppe spredningen av plast. Mandag setter han seg på flyet til Nairobi for å bruke to dager til å snakke om plast. Han skal delta på møte i FNs miljøforsamling i Kenyas hovedstad. Målet er internasjonale ordninger for å forebygge og hindre marin forsøpling og spredning av mikroplast.

Forskere er i ferd med å kartlegge hvor mye mikroplast det er i havet, hva plasten inneholder av kjemikalier og hva som er helsekonsekvensene for mennesker av å få mikroplast i seg gjennom sjømaten vi spiser.

- Alt dette viser at det er mange spørsmål som må utredes og kartlegges, sier Helgesen.  Han har nå åtte tiltak mot plastspredning:

foto
Plastavfallet i strandkanten: Skytestreng, taustumper, plaststropper og andre plastrester ligger i fjæresteinene. Dersom det ikke blir plukket opp, blir det skurt i stykker til mikroplast.

1. Kartlegge kildene

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å finne ut hvor mikroplaster kommer fra.

- Jeg var ikke klar over at støv fra bildekk blir til mikroplast. Og vi maler til og med opp bildekk til gummigranulater og bruker det på kunstgressbaner, sier miljøministeren. Han mener det er viktig å finne miljøvennlige materialer som kan erstatte dagens kunstgressbaner. Miljøministeren vil også ha forslag til krav for utforming og drift av kunstgressbaner, blant annet for å sikre at dagens gummigranulater blir samlet opp før de ender i avløpssystemet.

2. Returordning

Gummigranulater fra kunstgressbaner kan bli omfattet av returordningen for bildekk. Helgesen ønsker seg en ordning der granulatene blir levert inn når fotballbanen er slitt og trenger nyt dekke.

3. Utslipp av biofilmbærere

Dette er egentlig en god ting, laget til kloakkrenseanlegg for å samle opp det som ikke skal slippes ut i naturen. Men biofilmbærerne er laget av plast og har blitt et forsøplingsproblem i seg selv. Miljøministeren vil ha et forslag til hvordan det skal løses før året er slutt.

4. Levering av marint avfall

Miljøministeren vil at marint avfall skal kunne leveres vederlagsfritt til samlingspunkt i havn. Slik kan også fiskebåter og andre sjøfarende plukke med seg og levere rester fra fiskeri og havbruk eller annet plastavfall de finner i sjøen.

5. Rengjøring av veier

Slitasje fra bildekk er den største kilden til mikroplast fra land i Norge. Miljøministeren vil ha virkemidler for å få økt veivasking og løsninger for å rense bort mikroplast fra veibanen.

- Dette blir et større problem med mer ekstremvær og dermed mer overvann som tar med seg mikroplast fra bildekkene, sier Helgesen.

6. Produsentansvarsordning

Miljøministeren vil ansvarliggjøre norske kilder til marint avfall.

- Produsenter av plastprodukter til fiskeri- og oppdrettsnæringen må være ansvarlig for produktet helt til det blir avfall. Dermed vil produsentene ha ansvar for at det er en returordning, sier Helgesen. Bøter kan, ifølge Helgesen, være én måte å gjøre produsentene ansvarlig.

7. Forurensing fra båthavner

- Bunnvasking av båter er et problem fordi bunnstoff inneholder plast, sier miljøministeren. Helgesen vil ha utredet krav for å hindre forurensing fra båthavnene.

8. Mikroplast i kosmetikk

Norge støtter et internasjonalt forbud mot mikroplast i kosmetikk, sier statsråden. Det er lite produksjon av kosmetikk i Norge. Derfor er dette først og fremst et internasjonalt problem. Men Helgesen tror det er i ferd med å bli mindre.

- Det er dårlig reklame å bruke mikroplast i kosmetikk. Dessuten fins det gode alternativer. Visste du at aprikoskjerner kan erstatte plast i hudpleieprodukter? spør Vidar Helgesen og ler av alt en statsråd lærer seg.

- Mikroplasten vekker engasjement og store følelser blant folk. Derfor er det grunn til å tro at de store aktørene innser at de ikke kan fortsette på denne måten, sier Helgesen.

Plastposefond

Når han først er i gang forteller han at i miljøproblemet q-tips kan plastpinnen erstattes med papp. Han nevner også at handelsnæringen etablerer et miljøfond. Bransjeorganisasjonen Virke setter av 50 øre for hver plastpose som skal gå inn i fondet. Dette åpner nye muligheter for å finansiere tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt. Det er anslått at fondet kan bli på 400 millioner kroner.

Adresseavisen har de siste ukene skrevet om hvordan Trøndelag kan brødfø den voksende verdensbefolkningen med mat fra havet. Les mer om Trøndelag redder verden her.

foto