Irritasjon, sinne, frykt. Det er følelser som dukker opp hos gjennomsnittsbilisten ved synet av fotobokser, laserkontroller og UP-patruljer.

Egentlig bør vi vende tommelen opp. I samspill med bedre veier og sikrere biler, har kontrollene bidratt til at flere tusen færre nordmenn er drept eller lemlestet i trafikken det siste tiåret, sammenlignet med årene før.

I løpet av første halvår i år har likevel antall drepte og skadde i trafikken hatt en tydelig økning, både i Midt-Norge og i landet som helhet. Dette er et avvik i en statistikk som har vist en meget positiv utvikling de siste årene. Økningen fra ett år til det neste kan være tilfeldig, men den er en påminnelse om at trafikksikkerhet krever kontinuerlig oppmerksomhet og prioritering.

De siste fem årene er i gjennomsnitt 157 personer drept i trafikken i Norge. Langt flere, rundt 700, blir hvert år hardt skadd. På noen år utgjør dette flere tusen menneskelige tragedier. I tillegg er det enormt kostbart for samfunnet. Vi må gjøre alt for at ulykkestallene skal bli enda lavere.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: - Folk bør bli mer redd for å kjøre bil

Samtidig er det viktig å huske at ulykkesstatistikken egentlig viser en nesten utrolig positiv utvikling. Vi må helt tilbake til 1950 for å finne et så lavt antall trafikkdrepte som vi har hatt de siste årene. Det verste tiåret var 1970-tallet. Da omkom årlig rundt fem hundre mennesker i trafikken. Siden da har dødstallene gått jevnt nedover. Vi har nå tre ganger så mange biler, men likevel under tredjeparten så mange døde. Det er det grunn til å være fornøyd med, selv om visjonen er null drepte.

Svært mye har vært gjort rett. Ved siden av kontroll, sikre biler og gode veier, er kanskje holdningsendringer og økt kunnskap likevel den viktigste faktoren. Langt færre kjører beruset, det er tabu å la barn sitte usikret i bilen og «alle» bruker sikkerhetsbelter. Men ikke alt blir bedre, ungdom mellom 18 og 24 år og motorsyklister er fortsatt kraftig overrepresentert i ulykkesstatistikken.

I mange land er trafikken ekstremt mye farligere enn i Norge. Selv i USA, der standarden på biler og veier er relativt god, er antallet trafikkdrepte pr. innbygger nesten fem ganger så høyt som hos oss. Dette viser at krav til sikkerhet, kontroll og holdninger har mye å si. Derfor er det ingen grunn til å nedprioritere tiltakene som har vist seg å fungere. For eksempel har gjennomsnittsmålinger med fotobokser godt dokumentert effekt.

LES LEDEREN: Fartsmålinger som redder liv

Tallene for første halvår av 2016 er forhåpentligvis ikke et signal om at ulykkesstatistikken er i ferd med å snu i negativ retning. Selv om det sitter langt inne, bør vi som feriebilister hilse fotobokser, UP-patruljer og fartsgrenser velkommen.