Motstanden fra politiker og rockmiljø mot nytt klubblokale ved Dokkhuset er merkelig.
Det er underlig å se hvordan diskusjonen går rundt forslaget om å bygge ny klubbscene ved Dokkhuset på Nedre Elvehavn. Etter at Stein Vanebo og Børre Johnsen presenterte forslaget i helga, har det kommet mange positive og noen negative reaksjoner.
Det bør diskuteres hva området vinner og mister med bygg på den åpne plassen, mellom de grønne lungene. Mer overraskende er innsigelsene som har kommet fra deler av rockmiljøet.
Styreleder for en annen av byens klubbscener, Bård Flikke kaller forslaget et «luftslott». Han tar til orde for «egenvalgt arena» for unge musikere, og sår skepsis til prosjektet. Arbeiderpartiets kulturpolitiker Per Olav Hopsø har fulgt opp med argumentasjon til forveksling lik Flikkes.
En kulturpolitiker som kritiserer et prosjekt hvor offentlig finansiering så langt ikke har vært tema, og mener «ungdommen» og «miljøet selv» heller bør komme på banen, tar en underlig posisjon. Det samme gjør folk rundt andre scener i byen, som synes å ta til orde for at historien helst bør gjenta seg som da de var unge.
Mye bør diskuteres ved Rockhuset. Måten debatten så langt har vært ført på, står i grell kontrast til første norske forsøk på Rock on the dock. Det var en konsert på Aker Brygge i 1985, med artister bak veldedighetssangen «Sammen for livet». Forente Artister kalte de seg. Musikken var fæl, men de samarbeidet for en god sak.