Det var ikke bare en kjæreste og pappa som forsvant da mannen til «Selam» ble tvangsreturnert. Friheten til tobarnsmoren og barnas trygghet ble også brått revet bort den morgenen, forteller hun:
- Det er vanskelig å få orden på livet til familien etter at han forsvant, sier en afrikansk mor.
Eldstejenta alene igjen i Syria. UDI mener at det ikke foreligger sterke nok menneskelige hensyn til å gi foreldrene til Hanin unntak fra inntjeningskravet på 256 256 kr
Hun ønsker å være anonym på grunn av barna. Samtidig mener hun det er viktig at hennes historie blir fortalt, slik at folk forstår hvordan reglene står i veien for en rask integrering, noe som er til beste for familien og samfunnet.
- Reglene blir stadig endret. Jeg prøver så godt jeg kan å få det til, men kravene er veldig strenge, sier tobarnsmoren.
Hun kom til Norge i slutten av 2011. Siden da har hun fullført integreringsprogrammet og norsk grunnskole. Hun er godt i gang med videregående skole, hvor hun kun mangler praksisplass.
Fant kjærligheten
«Selam» husker godt hva hun tenkte første gang så det som skulle bli den fremtidige faren til hennes barn gå forbi.
- Vi var begge flyktninger i Beirut. Han var høy og vakker. Det var helt umulig å ikke legge merke til han, forteller hun, og ler.
Venner førte dem til slutt sammen. Men det var ingen enkel «match», fordi de kom fra to ulike land med forskjellige kulturer. I tillegg er hun kristen og han muslim.
Likevel ble det de to, fordi kjærligheten beseirer alt. Så langt.
Bosatte seg i Trondheim
De flyktet videre. «Selam» var den av de to som først kom til Norge. Da var hun gravid. Hun fikk oppholdstillatelse, og ble bosatt i Trondheim. Mannen kom i 2015. Han søkte om beskyttelse i Norge, og paret fikk barn nummer to.
Siden «Selam» allerede var kommet i gang med skolegangen, prioriterte de først hennes utdannelse. Skolegangen var en utfordring for henne, fordi hun ikke hadde norsk som førstespråk. Men «Selam» ga ikke opp.
- Mannen min var den som hadde kontroll med alt hjemme. Det var han som fulgte ungene i barnehage og lagde mat. Jeg var så travel i perioder, at barna nesten ikke så meg. De var derfor veldig knyttet til faren, forteller hun.
Ble hentet rett før barnehagen
24. januar 2017 var «Selam» klar til å dra til skolen, og mannen hadde gjort barna klar for barnehage. Rett før de skulle gå, ringte det på døra. Der sto det, ifølge tobarnsmoren, to politibetjenter i sivil.
- De bad mannen min bli med dem. Vi spurte hvor han skulle, og om han trengte å ha med seg noe? De svarte nei. Hvor han skulle, sa de ikke.
UDI: 206 asylbarn forsvant fra mottak i 2017
Kun få timer etter at han ble hentet, fikk hun beskjed om at mannen var internert på Trandum.
- Vi fikk ikke sagt ha det til hverandre. Det tenker jeg mye på. Når systemet gjør det på denne måten, forstår de ikke hvor viktig dette er, også for oss, sier hun.
Etter det fulgte noen tøffe uker med beskjeder som vekslet mellom håp om løsning og blankt avslag. Til slutt ble tobarnsfaren sendt tilbake til hjemlandet.
- Jeg ønsker ikke å gå inn i asylsaken. Det jeg ønsker er å forklare hvor vanskelig det ble for oss etter at han ble sendt ut, og hvor vanskelig det er for meg å få til en familiegjenforening, sier hun.
Preget av sorg i lang tid
At faren plutselig forsvant, ble et stort sjokk for den eldste gutten, forteller kvinnen. Hun sier han ble preget av sorg i lang tid, og hadde behov for støtte fra henne og hjelpeapparatet.
- Han lurte på hvorfor faren plutselig ble borte, og om jeg også kommer til å forsvinne, forteller «Selam».
LES HER: Amnesty Internasjonal: - 18-årsgrensen kan ikke være en tvangstrøye i saker om familiegjenforening
Hun mener politiet burde ventet til barna var levert i barnehagen før de tok ham.
Fra å ha en mann som alltid var hjemme, var det å jobbe på ettermiddags- og kveldstid nå helt uaktuelt for «Selam». På toppen av det sliter hun med at det ikke er nok lærlingplasser, og at ungdommer under 21 år ofte blir prioritet.
- Det gjør det nesten umulig for en innvandrer fra voksenopplæringsklassen å komme ut i jobb, sier hun.
Endrer regler om familiegjenforening
Tobarnsmoren vil nå søke om familiegjenforening. Hun har det derfor travelt med å få fast inntekt. For å få innvilget familiegjenforening må søkeren ha en årsinntekt på 256 256 kroner. Det må i tillegg være sannsynlig at søkeren har inntekten i minst ett år framover.
- Først må jeg fullføre utdannelsen, og det krever at jeg får en praksisplass. Så må jeg få meg en jobb med god nok lønn. På toppen av det kommer den lange saksbehandlingstiden for familiegjenforening, sier hun.
Familien til barnas far tar avstand fra han fordi han har fått barn med en kristen kvinne.
- Han kritiseres i tillegg for å ha forlatt barna i Norge, sier «Selam», som er bekymret for hans trygghet.
En annen frustrasjon er de hyppige endringene i asyl-regelverket som gjøres for å tilpasse nye politiske initiativ. Nylig varslet den nye blågrønne regjeringspartnerne strengere regler for familiegjenforening. Og fra 1. januar 2018 økte gebyret for å søke om familiegjenforening fra 8000 kroner til 10 500 kroner.
Rammer de utsatte og sårbare
Home-Start familiekontakten, Mari Berg, har fulgt familien tett siden 2012. Hun bekrefter historien til «Selam», og sier det at mannen til «Selam» forsvant så brått, har vært svært vanskelig.
- Det har vært tungt for den eldste sønnen. Deres historie er ikke et enestående tilfelle. Jeg tenker at altfor mange barn opplever akkurat dette i Norge nå, sier Berg.
Hun sier hun som familiekontakt har sett på nært hold hvilke problemer regelverket skaper for innvandrere som ønsker en rask integrering.
- Politikerne må vurdere på hvilken måte de strammer inn, og hvem som en konsekvens mister mulighet til familiegjenforening på grunn av endringene.
Ifølge Berg er mønsteret at det er de mest utsatte og sårbare gruppene som mister muligheter, uansett hva de gjør.
- Debatten skaper et inntrykk av at de ikke gjør det de kan, men det er svært tøffe krav som skal oppfylles for å klare inntektskravet.
Fullføre opplæring
I en kommentar til «Selams» utfordringer med å få fullført utdannelsen på grunn av manglende læreplass, svarer Kristin Holm Jensen (H), statssekretær for integreringsminister, Jan Tore Sanner (H):
- Mye av innsatsen retter seg mot å skaffe læreplasser til de som er under 21 år. I Jeløya-erklæringen har regjeringen sagt at vi skal fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser.
Tilgangen på læreplasser for voksne er et perspektiv Holm Jensen skal ta med seg i dette arbeidet.
- Det er viktig at voksne, også med innvandrerbakgrunn, får mulighet for å fullføre nødvendig opplæring.
Vil stramme inn ytterligere
Justisminister Sylvi Listhaug kommenterer ikke enkeltsaker, men skriver i en e-post til Adresseavisen:
- Det er en forventning om at man klarer å forsørge de man skal hente til Norge. Det skulle bare mangle. Alternativet er at norske skattebetalere ender opp med å betale for dem som kommer til Norge.
- Det er ikke en holdbar situasjon, da vi vet hvor presset det norske velferdssamfunnet allerede er. Hvis man ønsker å hente familien til Norge, må man kunne forsørge dem.
Statsråden mener reglene skal gjelde alle.
- Regjeringsplattformen legger opp til at vi skal stramme inn ytterligere, blant annet ved at det legges en forutsetning om at all familieinnvandring skal forsørges av personen som henter familiemedlemmer eller de som flytter til landet, skriver hun.