Noe er galt når Hans Olav Myren kommer ned til flytebryggen i det trange Breiviksundet like etter klokken tre denne ettermiddagen.Myrens store lidenskap er fiske. Den hvite sjarken er på sjøen hele året her ute i havgapet. Han forsyner hele slekten i Øygarden med fersk sjømat: Torsk, makrell, kreps og krabbe. Denne lørdagskvelden har han invitert gjester, og havets delikatesse skal på festbordet. Myren skal inspisere samlekisten med hummer. Kisten med de eksklusive krepsdyrene henger på fem-seks meters dyp i Breiviksundet. Han trekker kisten opp på bryggen.Alle hummerne er døde, eller døende.Det er så vidt liv i de to største, noen små bevegelser i de ytterste følehornene.Tidligere samme lørdag kommer naboen Kristian Breivik hjem fra nattskift på Kollsnesanlegget. I ellevetiden om formiddagen går han ned til sjøen for å se til hummerne. Samlekisten er bundet fast til kaien utenfor familiens gulmalte naust, drøyt hundre meter fra flytebryggen til Myren.I kisten er det ikke liv. Alle hummerne er døde.Samme dag ringer Breivik Fiskeridirektoratets døgnbemannede beredskapstelefon. Vakthavende noterer at 10–15 kilo med hummer i hvert av burene er døde, til sammen rundt 40 hummere. Breivik forteller også at det foregikk kjemisk avlusing på oppdrettsanlegget i nærheten dagen før. Hobbyfiskeren får status som en troverdig kilde.

Fredagen var det hektisk aktivitet på oppdrettsanlegget Knappen i Senosen, om lag 800 meter nordvest for innløpet til Breiviksundet.Anlegget hadde høsten 2015 problemer med for mye lus. Mattilsynet hadde tidligere truet anleggets eier, Erko Seafood, med tvangsmulkt om de ikke fikk ned lusenivået. Lus er oppdrettsnæringens største plage. Den gnager på fisken, lager sår og gir dårlig fiskevelferd.Anlegget hadde også sykdomsutbrudd. Død fisk ble håvet inn hver dag, ifølge driftsjournalen.Mer enn en halv million laks på over halvannet kilo svømte rundt i merdene denne novemberdagen. Tre av de fire merdene var allerede lusebehandlet med leppefisk og desinfeksjonsmiddelet hydrogenperoksid fra brønnbåt i dagene før.Denne fredagen var det fisken i merd nummer 4 som skulle bli kvitt lusene. Nå brukte oppdrettsselskapet en annen metode, med langt mer virkningsfulle stoffer. Først ble merden tettet med presenning, både under og på sidene. Deretter ble de to stoffene azametifos og deltametrin sprøytet inn i merden. Klokken 15.00 var behandlingen over. Da ble presenningen fjernet og avfallsvannet med de giftige lusemidlene gikk i sjøen.

Ti dager etter funnet av de livløse krepsdyrene kom Fiskeridirektoratet til Øygarden. Direktoratet ville undersøke om hummerne i samlekassene kreperte av lusebehandlingen.Kristian Breivik hadde fryst ned hele den døde fangsten, men direktoratets utsendte fikk bare med seg ni hummere.– Fiskeridirektoratet ville ha alle sammen. Jeg ble litt konspiratorisk, så jeg beholdt noen selv, sier Breivik.

Bergen har alltid levd av havet. Byen er fiskeri- og havbrukshovedstaden i regjeringens masterplan for marin forskning. Bergen skal være verdens fremste marine forskningsklynge og ha verdens sterkeste forvaltningsmiljø. Kunnskapen om lusemidlenes effekter på annet liv i sjøen er likevel fortsatt liten.Langs kysten har fiskere vært urolige. Skrale rekefangster og rapporter om rekedød har gjort at de har rettet skytset mot avlusingsmetodene.Det var bakteppet da Kristine Brokke fra Akershus bestemte seg for å skrive sin avhandling om miljøpåvirkning fra oppdrett. Masterstudenten i marinbiologi ved Universitetet i Bergen ville studere effekter av legemidler på reker. På Havforskningsinstituttets feltstasjon ved Parisvatnet i Øygarden gikk hun i gang med å undersøke hvordan reker klarer seg når de utsettes for stoffene azametifos og deltametrin.

Resultatene fra laboratoriestudiene var oppsiktsvekkende:Når tangpungreker og strandreker ble utsatt for kombinasjonen av azametifos og deltametrin samtidig, viste det seg at effekten var mye høyere enn når de ble eksponert for de to midlene hver for seg.Studien er den første som viser effektene av akkurat denne kombinasjonsmetoden, som noen måneder senere blir brukt i merd 4 på Knappen-anlegget i Øygarden.– Det var oppsiktsvekkende at dødeligheten økte såpass mye når artene ble utsatt for begge midlene i samme behandling, sier Brokke.Noe av det som forundret henne og forskere aller mest, var at dødeligheten var svært høy etter at rekene var blitt utsatt for giftmiksen i 24 timer. Veilederen hennes fra Havforskningsinstituttet, seniorforsker Ole B. Samuelsen, gjorde de samme funnene da han senere testet blomsterreker for den samme miksen: Dødeligheten var svært høy.

Den canadiske hummerfiskeren Joseph Ingalls glemmer aldri den solrike novemberdagen da han skulle ut og dra hummerteinene utenfor Grand Manan på atlanterhavskysten.– Det hadde vært veldig godt fiske i området i lang tid. Men denne torsdagen skjedde det noe jeg aldri før hadde opplevd, forteller 58-åringen.Da Ingalls halte teiner opp i fiskebåten «Fiber Lady», fikk han sjokk.– Teinene var fulle av livløse hummer, de var stein døde, sier han.

Teinene var satt ut mindre enn én kilometer fra et av de mange oppdrettsanleggene som ligger i bukten.I dagene som fulgte strømmet det inn lignende meldinger fra andre fiskere. De hadde alle opplevd å hale opp teiner med døde hummere. De hadde også en annen ting til felles: Alle hadde satt teiner i nærheten av et oppdrettsanlegg eid av selskapet Kelly Cove Salmon Ltd.Hundrevis av hummere ble funnet døde i teiner rundt selskapets anlegg.Kjemiske analyser avslørte konsentrasjoner av lakselusmiddelet cypermetrin i de døde hummerne. I hummerne til Ingalls var nivåene mellom 7,9 og 10,9 nanogram.For å forstå hvor små doser det her er snakk om: Ett nanogram er en milliarddel av et gram.Oppdrettsselskapet ble dømt til å betale en bot på rundt tre millioner kroner. Canada tillater ikke bruk av cypermetrin i fiskeoppdrett, men stoffet har vært mye benyttet i den norske laksenæringen de siste årene.Stoffene som ble brukt for å knekke lakselusen i Øygarden 6. november 2015 var deltametrin og azametifos, altså ikke det samme som ble brukt i Canada.

Deltametrin er imidlertid giftigere for krepsdyr enn stoffet som tok livet av den canadiske hummeren, ifølge en laboratoriestudie. Det tilhører stoffgruppen pyretroider. Det er familienavnet på insektmidler som brukes av bønder i mange land for å utrydde skadeinsekter. I Norge brukes stoffene også i krigen mot lakselusen, som koster oppdrettsnæringen milliarder. Det er ikke store dosen av nervegiften deltametrin som skal til for å gi ønsket effekt: To mikrogram (0,000002 gram) pr. liter vann er anbefalt dosering ved avlusing.– Deltametrin har den egenskapen at stoffet binder seg til organiske partikler, og plast for den saks skyld. Konsentrasjonen av stoffet vil gradvis bli redusert over tid, avhengig av forholdene i vannet, sier Ole B. Samuelsen, seniorforsker på Havforskningsinstituttet.Den blekgule væsken er svært giftig for krepsdyr, poengterer Statens legemiddelverk. En canadisk studie fastslår at deltametrin er «ekstremt giftig» for krepsdyr, særlig amerikansk hummer.

Advarselen er også tydelig på pakningsvedlegget til azametifos, det andre stoffet som ble brukt på Knappen-anlegget i Øygarden: «Produktet er meget farlig for skalldyr og farlig for fisk og andre vannlevende organismer. Produktet skal derfor ikke brukes i oppdrettsanlegg der krabber eller hummere holdes innfanget i nærheten av merdene som blir behandlet.»Azametifos er tidligere påvist i vannet én kilometer fra oppdrettsanlegg én uke etter behandling, men i lave konsentrasjoner. «Vi kan derimot ikke utelukke akutt fare for andre arter umiddelbart etter lakselusbehandling», skriver Norsk institutt for vannforskning (Niva) i en rapport til Miljødirektoratet.Forbruket av azametifos i oppdrettsnæringen eksploderte fra 2009, og et par år etter ble det også fart i salget av deltametrin. Brukt sammen i merdene viser giftcocktailen seg å være særlig effektiv. Lakselusen er også et lite krepsdyr, og den bukker under når nervegiftene får virke under samme behandling i merdene.Men selv om forbruket øker har Norge i motsetning til EU ingen miljøstandard eller grenseverdier for legemiddelkonsentrasjoner i sjøen.

Det har gått to og en halv måned etter funnene av de døde hummerne i Øygarden. Bergens Tidende og nettavisen IntraFish har flere ganger etterlyst resultatet.Endelig publiserer Fiskeridirektoratet en pressemelding på hjemmesiden: «Det er ikkje sannsynleg at avlusing av oppdrettslaks var årsaka til at hummarane i samlekassene i Øygarden døde. Det er vår konklusjon etter at det er gjennomført grundige analysar og modellsimulering.»«Hummerdød skyldes IKKE avlusing», skriver IntraFish.Men hvordan kom Fiskeridirektoratet frem til at avlusingen neppe forårsaket hummerdøden?BT har sjekket opplysninger og undersøkt grunnlaget for konklusjonene.

Den doble dosen: Havforskningsinstituttet la til grunn at medikamentene azametifos og deltametrin ble brukt i en ratio på 100 til 1. Det er ikke riktig. Det viser seg at det ble brukt dobbel dose deltametrin, som er det giftigste av de to stoffene, viser en e-post BT har fått tilgang til.Det var BT som gjorde Havforskningsinstituttet oppmerksom på at de tok utgangspunkt i feil dosering av stoffene da de laget rapporten. – Den må jeg ta på min kappe, sier seniorforsker Ole B. Samuelsen.Han gjorde senere en ny beregning med den korrekte doseringen. Selv om den ikke endret konklusjonen om hvordan stoffene spredte seg i sjøen etter avlusingen, er det fortsatt uvisst hvilke konsekvenser det har hatt for giftigheten at doseringen i Øygarden var en annen enn den Kristine Brokke la til grunn i sin masteravhandling.Brokke sier hun er kjent med at det til tider er blitt brukt større mengder stoff enn det som er anbefalt.– Det vil naturligvis føre til høyere konsentrasjoner i utslippsvannet etter endt behandling dersom behandlingstiden ikke blir utvidet, sier Brokke.Selskapet Erko Seafood har ikke svart BT på hvorfor det ble brukt dobbel dose deltametrin under avlusingen i Øygarden.– Denne saken er avsluttet fra vår side. Vi forholder oss til de konklusjoner som er fremkommet gjennom den undersøkelsen som fagmiljøer i Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og NIFES har foretatt. Utover dette har vi ingen kommentarer til saken, skriver Leif Rune Pedersen, administrerende direktør i Erko Seafood i en e-post til BT.

Modellen og fiskeren: Hvordan giftstoffene spredte seg i timene etter at de ble sluppet i sjøen har vært sentralt i undersøkelsene av hummerdøden.Konklusjonen fra Havforskningsinstituttet bygger på en modellsimulering av strømmen i timene etter utslippet.Den viser at konsentrasjonen av medikamentene ville være høyest der hummerteinene lå først tretti timer etter utslippene fra oppdrettsanlegget, mens hummerne altså ble funnet døde mindre enn 24 timer etter at giften gikk i sjøen.BT har innhentet vindobservasjoner for den aktuelle perioden og en omfattende analyse av strømforholdene i farvannet rundt anlegget. Havforskningsinstituttet reiste heller ikke til Øygarden for å gjøre undersøkelser eller snakke med lokalkjente folk om forholdene.Oseanograf Ingrid Askeland Johnsen på Havforskningsinstituttet laget strømsimuleringen etter hummerdøden.– Det er vist flere ganger at strøm fra modellen stemmer godt overens med observert strøm, og jeg har ingen indikasjon på at noe annet er tilfelle i denne saken, sier hun, og fortsetter:– Det er alltid interessant å snakke med lokale folk. De har mye kunnskap, men ikke objektive tall som jeg kan vurdere opp mot modellen, sier Askeland Johnsen.Hans Olav Myren fnyser av modellberegningene.Den lokalkjente fiskeren sier han kunne gitt havforskerne en leksjon i hva som skjer når tidevannet møter terskelen ved Straumsundet og hvordan strømmen oppfører seg i Senosen mellom flo og fjære.

Fra andre kanter av landet er det tidligere meldt at tilførsel av mye ferskvann har tatt livet av hummere. Det var et ufyselig vær denne lørdagsnatten i Øygarden, med kuling og store nedbørsmengder, men regnværet er neppe forklaringen.Oseanograf Ingrid Askeland Johnsen sier overflatevannet ved havet, som i Øygarden, er mye saltere enn i fjordene.– Det er også kraftig gjennomstrømming i området, og modellen viser heller ikke særlig lav saltholdighet der hummerne ble funnet, sier hun.

Giftprøvene: De ni hummerne som lå i kassen til Kristian Brevik, ble sendt til analyser hos Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning (NIFES). Gjellevev og bløtdeler ble deretter ekspedert videre til laboratorieselskapet Eurofins Food and Feed Testing Norway. Undersøkelsen viste ingen målbare restkonsentrasjoner av giftstoffene. De fant altså ingen gift i hummeren, men likevel skriver NIFES i en delrapport at det ikke er grunnlag for å konkludere i spørsmålet om hummerdøden skyldtes lusebehandlingen.– Selv om vi ikke har data som gjør det mulig å spore restverdier av disse stoffene i de døde hummerne, så vet vi heller ikke hvor mye hummerne må ha i seg før de dør, sier seniorforsker Ole B. Samuelsen.Hadde giftstoffene blitt påvist i undersøkelsen, kunne man med 100 prosent sikkerhet slått fast at de var blitt eksponert for legemidlene. Men undersøkelsen utelukker likevel ikke at hummerne er blitt utsatt for stoffene, understreker Samuelsen.I tillegg kommer usikkerheten knyttet til den omtalte kombinasjonseffekten.Advarslene mot å mikse bestemte legemidler er velkjent fra pakningsvedleggene til hodepinetabletter og andre medikamenter vi kjøper på apoteket. Men risikoen er stor også for andre arter.– Det er kjent fra faglitteraturen at to stoffer brukt i kombinasjon kan ha effekter på organismer, selv om stoffene foreligger i konsentrasjoner som er under grenseverdiene for effekt hver for seg, sier biologiprofessor Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på toksikologi, læren om hvordan kjemiske stoffer påvirker levende organismer.

På Sandven Hotell, det gamle ærverdige sveitserhotellet i Norheimsund, arrangeres hver vår Hardangerfjordseminaret. Her samles folk som er opptatt av oppdrettsnæringen. I år er tema om legemiddelbruk er en fare for miljøet.På programmet står en trio med ansvar for tilsyn med legemiddelbruken: Seniorrådgiver Christine Børnes og jurist Rune Tjøsvoll fra Mattilsynet, samt seniorkonsulent Else Marie Stenevik Djupevåg fra Fiskeridirektoratet.Tre erfarne byråkrater som har fulgt oppdrettsbransjen fra dens tidlige start.De er alle bekymret for kombinasjonsmetoden.– Metoden har helt andre miljøkonsekvenser enn det vi har sett tidligere. Det har vært en vekker, sier Børnes.Nær 200 deltakere, fritidsfiskere, eksperter og en og annen oppdretter, er tilhørere i konferansefløyen. Gjennom de gigantiske panoramavinduene ser vi Sandvenholmen ute i sundet, Hardangerfjorden og mot vakre Folgefonna. Men budskapet som formidles på seminaret er svært dystert.

På 1980-tallet bekymret storforbruket av antibiotika i oppdrettsnæringen. Nå er det redusert til et par hundre kilo til produksjon av 1,3 millioner tonn fisk. Men siden 2009 har bruken av kjemiske lusemiddel økt ekstremt, og spesielt hydrogenperoksid.

Kurvene viser mengden lusemiddel i kilo som er brukt per solgt tonn med laksefisk i Norge i perioden 2008 til 2015. Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2016 / FiskeridirektoratetNår hydrogenperoksid brukes, skjer avlusing i brønnbåt. Fisken pumpes om bord, og etter en rundvask i hydrogenperoksid pumpes fisken tilbake og brønnbåten drar for å tømme lusemiddelet i sjøen.Rundt 2009 fyker også bruken av flubenzuroner (diflu- og teflubenzuron) i været. Flubenzuroner gis fisken gjennom fôret, og medisinrester skilles ut i avføringen.I årene 2013/2014 øker bruken av lusemiddel ytterligere, uten at produksjonen øker vesentlig.– Igjen ringer alarmklokkene: Nå fordi lusen er blitt resistens mot kjemiske lusemiddel. Lusemidlene har sluttet å virke, påpeker Børnes.– Og hva gjør man da? Jo, man starter hyppigere behandlinger og gir større doser. Og da er man på vei mot «whipping a dead horse». En døende hest piskes. Man når kanskje målet raskere, men hesten dør også raskere, sier Børnes.

Og når lusemidler ikke virker forsøker man også kombinasjonsmetoder. Mattilsynet fastslår at bruken er økende, men myndighetene har i dag ingen oversikt over omfanget. Hovedårsaken er at legemidlene skrives ut hver for seg.BT har imidlertid hentet ut data fra oppdretternes egne, ukentlige rapporteringer til Altinn om lusebehandling. Tallene viser at azametifos og deltametrin er blitt brukt på samme lokalitet i samme uke over 1200 ganger siden 2012. Det trenger likevel ikke bety at stoffene er brukt i en og samme behandling, eller i samme merd.

I år har det totale forbruket av lusemidler sunket, og såkalt ikke-medikamentell behandling økt. Resistensutvikling har tvunget frem alternative avlusingsmetoder, fra rensefisk til varmtvannsbehandling av fisk.Juristen Rune Tjøsvoll er spesielt opptatt av ansvaret til veterinæren som skriver ut legemidler. I sommer advarte Mattilsynet i det såkalte legemiddelbrevet: Forskrivningen skal være aktsom, tåle dagens lys og skal ikke være kritiserbar. Mattilsynet er «særlig bekymret for om hensynet til omkringliggende miljø og dyrevelferd blir tilstrekkelig vektlagt».– Hvordan dette slår ut når to preparater kombineres, kan være vanskelig å vurdere, sier Tjøsvoll.Seniorkonsulent Else Marie Stenevik Djupevåg har samme bekymring. Fiskeridirektoratet har fokusert på bruken av hydrogenperoksid og flubenzuroner, men vet lite om konsekvensen av kombinasjonsmetoder.

Den illevarslende masteroppgaven kom som et sjokk:– At rapporten er det eneste vitenskapelige arbeidet på området, forteller egentlig hvor lite vi vet. Men den dokumenterer at det er sannsynlig at kombinasjonen av to legemidler kan gi alvorlige konsekvenser, sier Djupevåg.Hun sier at Nærings- og fiskeridepartementet har gitt dem en konkret bestilling.– For å stanse kombinasjonsmetoder må vi ha mer kunnskap om konsekvensene. I dette ligger det også å stanse utviklingen i retning av storskala eksperimentell bruk av kombinasjonsmetoder, sier Djupevåg.Tidligere i år foreslo derfor Fiskeridirektoratet et forbud mot å slippe ut behandlingsvann som inneholder flere legemidler brukt i kombinasjon, hvis bruken ikke er godkjent i legemiddelloven.Forslaget ble uten begrunnelse strøket da Fiskeridepartementet sendte sitt forslag til nye forskrifter om miljø og lakselus ut på høring.

Ett år etter kan gi ingen gi en forklaring på hvorfor det inntraff massedød av hummer i Øygarden. Kanskje døde de av giften, kanskje ikke.Havforskningsinstituttet og Mattilsynet innser at det ble brukt en giftcocktail ingen aner konsekvensene av.Det eneste man vet sikkert er at det å bruke azametifos og deltametrin samtidig er langt mer giftig enn når de brukes hver for seg.Likevel brukes kombinasjonsmetoden fremdeles.– Hummeren døde kanskje da de to lusemidlene ble kombinert, men nå må vi gå videre. Vi må advare mot hva bruken av kombinasjonsmetoden kan føre til, sier seniorrådgiver Christine Børnes i MattilsynetI Fiskeridirektoratet er stemningen den samme. Seksjonssjef Henrik Hareide ved tilsynsseksjonen i kyst- og havbruksavdelingen sier de la mest vekt på modellen som at strømforholdene skal ha transportert lusestoffene bort fra området i Øygarden.– Vi mener alvoret i saken ligger i hvordan stoffene påvirker miljøet. Vi foreslo strengere regler. De innspillene ble ikke tatt hensyn til i Nærings- og fiskeridepartementet, sier Hareide.

De to fiskerne er tilbake på kaien i Breiviksundet og trekker samlekistene med levende hummer. De smiler oppgitt.– Det er ikke tvil i mitt sinn, sier Kristian Breivik.– Det var lusemiddelet som tok livet av hummeren.Han har liten tiltro til undersøkelsene og svarene fra Fiskeridirektoratet.– De sa de hadde brukt modeller for å finne svaret. Men en modell er ikke det virkelige liv. En modell er jo en modell utformet på skrivebordet. Vi vet jo hvordan det er her ute, sier Breivik.Naboen Hans Olav Myren er like oppgitt.– Sammenhengen er jo så åpenbar. De kunne jo i det minste ha spurt oss, sier han.