Trondheim er i ferd med å bli en storby.

Trondheim vokser. Innbyggertallet runder straks 200 000. Hvis fremskrivningene slår til, så blir vi hele 62 000 flere innen 2050. Kan treige trondheimere bli storbyfolk?

Som hjemvendt trondhjemmer gjør jeg meg noen refleksjoner. Går jeg på Nedre Elvehavn, ser jeg et mangfoldig restauranttilbud på Solsiden som er på nivå med en hvilken som helst storby jeg har besøkt. Med signalbyggene på Brattøra har Trondheim fått sin egen skyline.

Byen har også atskillig mer bilkø og flere trafikkmaskiner enn tidlig på 2000-tallet, da jeg flyttet ut. NTNU er blitt et stort, internasjonalt og anerkjent universitet. Trondheim er allerede godt på vei fra å være en litt stusselig småby til å bli en travel, internasjonal og moderne metropol.

LES KOMMENTAREN: Dagens nybygg kan bli til fremtidens gettoer

En moderne storby skal være miljøvennlig og urban. I 2016 ble det fattet vedtak i bystyret om at det skal arbeides aktivt for at Trondheim skal ha et levende bysentrum, der folk både bor og som av byens øvrige innbyggere bruker aktivt.

Som første by i Norge til å inngå en bymiljøavtale, forpliktet Trondheim seg i 2016 til å sørge for at veksten i persontransport skal dekkes med miljøvennlige alternativer som kollektivtrafikk, sykling og gåing. Staten dekker halvparten av kostnadene ved store kollektivprosjekt i byen, mot at byen sørger for å nå det såkalte «nullvekstmålet».

Det er en frisk ambisjon. Samtidig ser jeg at overgangen fra liten til stor kan være smertefull. Omfattende bygging preger allerede byen. I sommer kan det nesten virke som at gravemaskinene er i ferd med å overta byen.

Anleggsplassen på Torvet skal i følge prosjektplanen bli til «Byens møteplass nummer én til hverdag og fest!» Trafikkfiler som tidligere var reservert biler, gjøres om til sykkelvei. Deler av veinettet skal dessuten tilpasses de 24 meter lange superbussene som kommer i trafikk neste år.

I senere år har flere kjøpesentre vokst frem i byens randsone. Det skygger for bildet av fremtidens trondheimer som på urbant vis nyter av storbyens cafeliv og øvrige kulturtilbud. På bygda står bilkulturen av naturlige årsaker sterkt. Det er langt mellom folk og få kollektive alternativer. Som tidligere Oslo-boer er jeg vant til at folk flest reiser kollektivt. Men er trondheimere flest klare for å bytte ut bilen med superbusser og el-sykler?

Handelsstanden i Midtbyen klagerpå en negativ utvikling. Kjøpmann Odd Reitan peker på bilbegrensningene som medvirkende årsak til en fallende butikkomsetning. Men et raskt blikk på Midtbyen-regnskapet viser at det faktisk var 2500 flere som kjørte til Midtbyen i 2017 enn i 2016, da 26 000 tok bilen til byen.

Den samlede omsetningen i Midtbyen har riktignok gått ned med rundt 3 prosent fra 2016 til 2017. Men samtidig økte for eksempel frisørnæringen sin omsetning med hele 11,75 % i samme periode. Foruten økt bilbruk, har for øvrig også antall kollektivreisende til sentrum økt fra 20 000 til 21 500 de to siste årene. For meg virker det mer lettvint enn riktig å skylde på at det er vanskeligere å bruke bil som gjør at mange butikker i Midtbyen sliter.

Til tross for at alle trondhjemmere enda ikke er klare for å sette bilen i garasjen for godt, tyder altså alt på at vi blir stadig mer urbane. På tross av en seiglivet myte om treige trøndere, peker de fleste piler i riktig retning for Fremtids-Trondheim.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter