- Vi regner med at det vil bli et trykk på legekontorene som følge av dette, sier Inger Christensen, opplæringsdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Etter en heftig politisk debatt i vår, innfører regjeringen nå en fraværsgrense i videregående skole. Elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag, risikerer å ikke få standpunktkarakter. Men rektor skal ha mulighet til å utvise skjønn i spesielle tilfeller.

I Sør-Trøndelag får elevene nå beskjed om at de som hovedregel vil miste retten til å få standpunktkarakter i et fag med mer enn ti prosent fravær. Fravær som skyldes helsegrunner, kan unntas, men da må dette dokumenteres med legeerklæring eller attest fra annet helsepersonell.

- Spente

- Elever som har erfaring med at de stort sett holder seg friske, har ingen grunn til å oppsøke lege selv om de er syk en dag. Men elever som er mye syke, og som står i fare for å overskride grensen på ti prosent, må skaffe seg legeattest, sier Christensen.

Fylkeskommunen har forberedt fastlegene på at det kan bli flere henvendelser fra skoleungdom.

- Vi er spente på hvordan dette slår ut. Men poenget med de nye reglene er å redusere fraværet i videregående, fordi dette er for høyt. Vi håper dette skal få den effekten at elever som bare føler seg litt uggen en dag, finner ut at det er enklere å gå på skolen enn å oppsøke fastlegen, sier Christensen.

Mistenkeliggjøring

Elevorganisasjonen jublet da politikerne vraket fraværsgrensen på ti prosent. Nå ser de at resultatet likevel er blitt en fraværsgrense, om enn litt mindre rigid enn først foreslått.

- Regelen tar ikke hensyn til at de som går i videregående, er i en sårbar tid. Jeg er redd vi nå skaper en skole som støter ut de elevene som trenger ekstra støtte, sier Marita Glørstad, leder i Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag. Hun misliker en maksgrense for fravær.

- Dette fører til at elever blir utsatt for mistenkeliggjøring og press. Mange av dem som ikke er på skolen, sliter psykisk. De trenger ikke press, det vil bare gjøre situasjonen verre. Elever som skulker, er gjerne demotiverte, og trenger å bli motiverte. Det blir de ikke av en slik grense, mener Glørstad.

Hun påpeker at psykiske problemer kan være vanskelig å dokumentere, samtidig som at det er dyrt for elevene å gå til lege for å få legeattest.

- Men mange elever har høyt fravær, viser ikke det at det er behov for å tenke nytt for å redusere fraværet?

- Jeg er helt enig i at noe må gjøres, men løsningen er ikke en rigid grense. Vi må skape en skole hvor elevene trives, og hvor elevene får en tilrettelagt skolehverdag. Det er ingen elever som drømmer om å ødelegge sin egen fremtid, sier Glørstad som mener en bedre løsning er å sørge for at helsesøster er mer tilgjengelig for elevene.

Samtidig er hun redd mange elever ikke er klar over den nye grensen:

- Her har nok skolene en jobb å gjøre med å informere, påpeker hun.

Utfordrende

- Det endelige vedtaket kom brått på oss. Jeg tror nok alle videregående skoler jobber med dette nå. Vi må se hvordan vi skal håndtere reglene, sier Nina Hoseth, rektor ved Charlottenlund videregående skole.

Hun synes det er tidlig å kommentere hva som kan bli konsekvensene av reglene, men tror det blir krevende og arbeidsomt for skolene. Når elever har ti prosent fravær i et enkeltfag, skal de varsles om faren for at de ikke får vurdering. I små fag betyr det at elever må ha et varsel allerede etter et par timers fravær.

Hoseth tror det kan bli mindre skulk med de nye reglene, men frykter samtidig for at elever som sliter, vil oppleve fraværsgrensen som tøff.

- For elever som er ryddige, og er syk bare av og til, så trenger ikke dette være noe problem. Men for enkelte elever kan nok dette være utfordrende, sier Hoseth.

Rektor ved Orkdal vgs., Kristoffer Uppheim, er også redd regelen blir veldig firkantet og byråkratisk. Han er spent på om fraværsgrensen vil virke etter hensikten, som er å redusere fraværet blant elever.

- Jeg har en litt uggen følelse for de elevene som sliter. Elever med utfordringer, som vi tidligere greide å få gjennom videregående, kan få problemer med en grense på mellom 10 og 15 prosent, påpeker Uppheim.

Ulike årsaker

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte i sommer at de nye fraværsreglene i større grad tar høyde for at det kan være ulike og sammensatte årsaker til at elever er borte fra undervisningen.

- Selvsagt skal ikke sykdom regnes med som del av grensen på 10 eller 15 prosent. Heller ikke når elever er borte på grunn av for eksempel politisk arbeid eller hjelpearbeid, vil dette fraværet telle med, uttalte Røe Isaksen som samtidig understreket behovet for at elever som begynner å nærme seg grensen, blir fulgt opp av skolene.

Nye regler: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen t.v. innfører nå fraværsgrense i videregående skole. Nina Hoseth, rektor ved Charlottenlund videregående, tror reglene blir krevende å håndtere for skolene. Bildet er tatt da kunnskapsministeren sammen med NTNU-rektor Gunnar Bovim besøkte skolen tidligere i år. Foto: jens petter søraa