Sommerens beste popkornfilm har i år vært på tv. Med åtte episoder lange «Stranger Things» har Netflix skapt sin beste dagsordensettende snakkis i film- og tv-bransjen siden dokuserien «Making a Murderer». «Stranger Things» utspiller seg i en småby i Indiana i 1983. Den er laget av tvillingbrødrene Matt og Ross Duffer, født i 1984. Av de mange kvalitetene til sci-fi-skrekk-dramaet, er en varm kjærlighetserklæring til 80-tallets populærkultur.

Brødrene Duffer har med «Stranger Things» levert en filmfortelling som garantert vil bli et av årets sterkeste debuter i stort format innen film og tv i år. Før dette har de som regissører kun gjort kortfilm og skrekkfilmen «Hidden» med Alexander Skarsgård i fjor, som ikke nådde opp til kinolansering i USA. Den boblende kjærligheten til 80-tallsmusikk og sjangerfilm fra 70- og 80-tallet som «Stranger Things» renner over av, gjør det til en serie som filmnerder vil finne små og store gleder i, i lang tid framover.

Det smått geniale med serien, er at den fungerer særdeles godt for dem som har et forhold til 80-tallsmusikk, Steven Spielbergs «E.T» og «Nærkontakt av tredje grad», samt Stephen King-filmatiseringen «Stand By Me», og mye mer, samtidig som den er et herlig tidsbilde som står godt nok på egne ben for seere som ikke tar referansene. Historien, personene og handlingen er mer enn god nok i seg selv. For fankulturen serien er en varm formidler av, ligger det ekstra gleder rundt hvert hjørne.

Serien er spekket med velskrevet, velspilt og velregissert sci-fi spenning om en gjeng 12-åringer, etter at en av dem plutselig forsvinner. Alle de fem ungene i sentrum for uhyggen, er fabelaktige. Som i den kanskje fineste Stephen King-filmatiseringen av alle, Rob Reiners «Stand By Me» fra 1986, er vennskap mellom barn i den alderen og skildring av hvor forskjellige verdener barn og voksne kan leve i, noe av kjernen under den ytre dramatikken.

En gutt forsvinner i første episode, på merkelig vis, samtidig som ei mystisk jente med overnaturlige evner dukker opp i småbyen. Til lyden av The Clash, Toto og Joy Division brer uhyggen seg i småbyen. 12-åringene med walkietalkies og lidenskap for fantasy-spill skjønner først hva som skjer, mens storesøsken, foreldre og myndigheter ser etter naturlige forklaringer på forsvinningene i byen.

David Harbour som byens sheriff og Winona Ryder som fortvilet mor, gjør roller som ganske sikkert vil gi nye karriereløft, i en eminent tv-serie av to brødre vi garantert får se mer av. Det er bare å merke seg navnene. Med «Stranger Things» gjør The Duffer Brothers et av årets største gjennombrudd i film og tv. To av de åpenbare inspirasjonskildene for serien, forfatter Stephen King og filmskaper Guillermo Del Toro har alt uttrykt begeistring for serien. Hva Spielberg synes er ikke godt å si, men sett mot hans nye «SVK» er det ikke tvil som hva som er årets beste spielbergske filmfortelling.