- Mode Sensors har potensial til bli et betydelig selskap, sier Vegard Wollan som har gått inn i selskapet med sitt investeringsselskap Rostinvest Technology. Wollan er mest kjent som suksessgründer av Atmel.
Suksessgründer slutter i Atmel
Mode Sensors begynte som en studentbedrift ved Entreprenørskolen ved NTNU i 2016. Da var de tre studenter med på teamet, i dag er de ni ansatte som holder til i arbeidsfellesskapet Faktry på Sluppen. Mode Sensors er i ferd med å ansette ytterligere fem, de har snart er prototyp klar og fått avtale med sju kommuner om å teste ut teknologien. Dette er Trondheim, Oslo, Time og Frøya i Norge og i tillegg er de tre danske byene Esbjerg, Albertsund og Frederikssund med.
Selskapet begynte ikke med en teknologi, men derimot med et stort problem og et behov gründerne gjerne ville løse.
Disse fem bedriftene får statlig forskningsstøtte
Begynte med et problem
- Mange eldre sliter med å få i seg nok drikke. De bakenforliggende årsakene til dette er kompliserte og sammensatte, og det finnes per i dag ingen gode metoder som fungerer for vurdering av hydreringsgrad utenfor klinikken. Dersom dette går uoppdaget over tid kan dette føre til unødvendige helsekomplikasjoner og redusert livskvalitet gjennom økt risiko for blant annet fall og nyresykdom. For helsevesenet betyr dette høye pleie- og omsorgskostnader, sier gründer Martin Engebregtsen.
- Dette trigget meg med Mode Sensors. Det at de ikke satt med en teknologi som de måtte finne noe å bruke til, noe som er mest vanlig. Her startet det derimot med et reelt problem som gründerne sa de ville løse og så har de jobbet målrettet for å finne teknologien som kan løse dette, sier Wollan.
Nå mener ingeniørene i Mode Sensors at de har funnet løsningen.
Fabrikk for oppstartsbedrifter
Flere kan bo hjemme
- I kommunen i dag er det slik at dehydrering gjerne oppdages ved en sykehusinnleggelse, eller tilfeldig ved hjemmebesøk. Vanlige metoder for å holde kontroll på hydrering er bruk av manuelle drikkelister, som benyttes dersom det er mistanke.Helsepersonell klyper pasienten i huden, ser på blikket eller rett og slett spør når personen sist drakk. Dette gir helt tilfeldige svar. Nå har vi derimot utviklet en sensor som kan festes til kroppen som et plaster. Plasteret sitter på overkroppen og sender kontinuerlige målinger av brukeren hydreringsgrad til en vaktsentral dersom det er fare for dehydrering, sier Engebregtsen.
Mode Sensors mener plasteret vil bidra til at flere eldre kan bo hjemme, siden teknologien like godt kan brukes i private hjem som på sykehjem eller sykehus. Og det vil gi færre legeuttrykninger.
- Det er vanskelig å oppdage lav væskebalanse, i tillegg til at mange eldre mister tørstefølelsen, sier Engebregtsen.
En større investering
Wollan kom i kontakt med Mode Sensors allerede da de var en nyoppstartert bedrift.
- Vi i Rostinvest kom i kontakt med dem gjennom mentorprogrammet til Innovasjon Norge og Connect, ved at Gaute Myklebust fra oss ble mentor. Det vi så var en gjeng studenter som hadde funnet et viktig behov, men de hadde ikke den teknologiske kompetansen til å løse det. Vi så at dette kunne vi da løse. Vi fikk bygd opp et team med riktig kompetanse og så gjorde vi, sammen med andre trønderske investorer, en større investering, sier Wollan.
Wollan vil ikke si hvor mye Roastinvest har investert i Mode Sensors. Innovasjon Norge og Forskningsrådet har også gått inn med midler.
Stadig flere jobber alene og leier seg kontorplass
To år til lansering
Selv om teknologien nå så å si er helt på plass, er det ennå en tid til lansering. Nå skal sensorplasteret først testes ut i de sju norske og danske kommunene de har fått avtale med.
- Nå kommer en langt tid med grundig klinisk testing. Dette er svært viktig, vi må vite at det vi leverer er forsvarlig og et godt produkt. Vi regner med å lansere det endelige plasteret i begynnelsen av 2020, sier Engebregtsen.
Mode Sensors vet ennå ikke hvor selve produksjonen vil foregå, men ønsket er at det meste av både utvikling, salg og kanskje også produksjon kan foregå i Trondheim.
- Vi skal nå ut å rekruttere fem dyktige personer innenfor firmware-, softwareutvikling (full-stack og data science) og produksjon, og vi oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt med oss. Trondheim er jo en honningkrukke, og det må vi benytte oss av, sier Engebregtsen.
Gründerne og investorene bak Mode Sensors forsikrer at plasteret ikke blir for kostbart til å brukes.
- Nei, det vil ikke bli for dyrt, uten at vi vet prisen ennå. Dessuten vil bruken gi store besparelser. Plasteret gjør at flere kan bo hjemme lenge, det blir færre turer til lege og sykehus og det vil også utsette bruk av en sykehjemsplasser, sier Wollan.