Ukeadressa skrev forrige uke om Konfliktrådet i Sør-Trøndelag som har meklet i 42 saker fordelt på 36 innvandrerfamilier. Over halvparten av sakene, som omhandler kontroll av unge, trusler og vold, handler ifølge Konfliktrådet om ære (Pluss).

Onsdag stilte imam Abdinur Mohamed Mohamud opp i nettmøte sammen med Konfliktrådets Guro Angell Gimse, som har ledet prosjektet «Et spørsmål om ære?» og seniorrådgiver Fiffi Ndiririra M. Namugunga fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Spørsmål om svømming

Her er noe av det adressa.no-leserne lurte på:

- Bør skolen si nei til foreldre som søker sine døtre fritatt fra gymnastikk og svømming? spurte Mina.

- Islam tillater ikke at jenter og gutter svømmer sammen uten tilstrekkelig med klær, hvis de for eksempel er 14–15 år. Jentene må dekke kroppen, og være flere sammen. Det er ikke problem hvis de er barn, som 4–5 år. Men de som er eldre kan bli interessert i hverandre, og noe kanskje kan skje. I islam er det ikke tillat med sex før ekteskap, svarte imamen.

- Hvis skolen skal si nei, bør det være en dialog i forkant som forklarer de foresatte hvor viktig deltakelse på diverse aktiviteter er for barnas utvikling, skrev Namugunga fra Imdi.

Adresseavisen har fått unikt innsyn saker som Konfliktrådet har meklet i. Her kan du lese anonymiserte versjoner av noen av historiene. (Pluss)

Ekstrem kontroll

- Hva sier imamen til mennene i moskeen om temaet æresrelatert vold?

- En fredag i måneden, i talen før fredagsbønnen, snakker vi generelt om familie. Om hvordan vi kan ta vare på våre kvinner og barn. Hvis det er en konkret sak kan vi snakke om det, skrev imamen.

- Dersom man er bekymret for om noen er utsatt for ekstrem kontroll, kan Konfliktrådet bistå i dialog mellom barnehage/skole/idrettslag og en familie?

- Ta gjerne kontakt for å drøfte problemstillingen. Drøftingene kan også foregå anonymt. Vi har flere ganger bistått som upartisk tilrettelegger i møter mellom skole og familier, skrev Gimse.

- Hvordan synes panelet integreringen går i Trondheim? Hva er de største utfordringene?

- Jeg tror det er bedre situasjon i Trondheim enn andre byer. Men jobb er en stor utfordring. Mange innvandrere har ikke god mulighet til å få seg jobb. Mange får jobb i renhold eller som sjåfør. De føler ikke at de har så mange alternativer, skrev imamen.

Spagat mellom to kulturer

- Nå er det mange som skal bosettes i årene fremover, noe som setter integreringsarbeidet under stor press, skrev Namugunga.

- Jeg har sett at barnevernet fjerner barn som blir utsatt for enkle voldsepisoder. I etterkant ser foreldrene at barna henger fortsatt sammen med andre barn som selger narkotika og misbruker dop. Overgangen fra liv i ett strengere familieforhold til et friere liv: Takler barna friheten de får?

- Å leve i spagat mellom to kulturer kan gjøre at barnet havner i kriminelle miljøer. Dette benevnes også som en av årsakene til radikalisering. At barnet havner ute i dårlige miljøer har kanskje ikke noe med overgangen fra et strengere familieforhold til et friere liv å gjøre. Jeg tror heller det kan ha med spenningen mellom de ulike arenaene ungdommen må forholde seg til, skrev Guro.

Kontroll på seksualitet

- Til imamen: Kontroll med kvinners seksualitet er ikke forenlig med norsk lov og væremåte. Hvorfor forbyr ikke imamene disse plaggene i Norge da de etter sigende brukes for å kontrollere kvinners seksualitet? spurte Halvard Ulvan

- Det er kvinnene som velger hva de skal ha på seg. Som imam kan vi anbefale at folk følger og respekterer religionen. Kontroll av kvinners seksualitet finnes i mange religioner, skrev imamen.

- Så dersom mannen ønsker at kvinnen skal bære hijab, så anbefaler du at hun respekterer det? spurte Helle.

- Mannen kan ikke tvinge henne. De bør snakke sammen, og respektere hverandre, skrev imamen.

- Hvilke planer har myndighetene for foreldrenes integrering ettersom barn er stort sett mer tilpasningsdyktig?

- Mange kommuner nå tar med foreldrekurset ICDP i introduksjonskurs til nye bosatte. Det kurset er med å styrke foreldrenes rolle samtidig som barna får sine rettigheter. Det er et godt utgangspunkt til dialog med foreldrene om normer og kultur, skrev Namugunga.