Nå har alt snudd. Hva er årsakene til at RBK ser ut til å være på vei mot en ny storhetstid, for første gang etter Eggen-epoken?
- Vi hadde vokst fort og hadde voksesmerter. Stemningen i klubben var egentlig ikke så god. Selv var jeg ganske lei, ønsket å slutte og tenkte at det ville være smart om jeg gjorde noe annet, sier Tove Moe Dyrhaug.
Dagens Rosenborg-sjef ble kastet inn den kaotiske høsten i 2011, uten helt å ane hva hun hadde sagt ja til. Nils Skutle hadde gitt seg som toppsjef etter 19 år. Rosenborg var slått ut av Europa og seriegullet var trygt plassert i Molde. Dyrhaug, som tok på seg en midlertidig rolle frem til Hroar Stjernen kom inn på nyåret i 2012, forteller at det dukket opp nye regninger hele tiden.
- Det var lagt altfor optimistiske prognoser. Jeg sa at situasjonen var mye verre enn det så ut for, men det tror jeg ikke styret trodde på.
Økonomien var ett problemområde, misnøye med arbeidsmiljøet inne på Brakka et annet.
- På høsten i 2011 tror jeg ingen skjønte hvor stort underskuddet var. Det ble bare større og større for hver dag og uke som gikk. Det endte med 34 millioner i minus, sier Dyrhaug.
- Jeg kom inn i slutten av november og da var tallet kanskje halvparten så stort.
Midt oppi dette skulle Jan Jönsson prøve å bygge et slagkraftig fotballag.
Ventet på Jönsson
Den sindige svensken smeller en sjelden gang til på treningsfeltet, men stort sett prater han med innestemme på sin karakteristiske skånske dialekt. Slik var det i Bærum. Slik var det også på Lerkendal. Og på samme måte oppførte han seg da Adresseavisen overvar en av hans treningsøkter i Halmstad tidligere i høst. Én eldre herre på sykkel fulgte økta fra sidelinjen.
På nyåret i 2011 var det Jönsson som fikk oppgaven med å føre Rosenborg ut på nye mesterligaeventyr. Han var klar som RBK-trener lang tid i forveien, men ville fullføre 2010-sesongen med Stabæk først. Derfor måtte Rosenborg-ledelsen finne reserveløsninger frem til svensken var på plass.
På vårsesongen fikk Erik Hamrén ansvar både for det svenske landslaget og Rosenborg. På forsommeren steppet Nils Arne Eggen inn og ledet Rosenborg til seriegull i 2010, det siste i klubbens historie før årets sesong.
- Årsaken til at Rosenborg ønsket meg, var at de i Stabæk så noe som rimet med den fotballen de hadde hatt. Fremoverrettet fotball, sier Jönsson i dag.
Da han sa ja til Rosenborg, visste han lite om at 2011 skulle bli et av de mest kaotiske årene i klubbens historie. Ambisjonen var fortsatt å være blant de 30 beste i Europa, slik RBK hadde vært på sitt beste under Eggen rundt årtusenskiftet. Samtidig var RBK-ledelsen i ferd med å innse at klubben brukte altfor mye penger.
For dyre gull
Jan Jönsson tar med Adresseavisen til utestedet Freddies i Halmstad, sportsbaren til byens store sønn Fredrik Ljungberg. I pent fritidsantrekk småprater han med betjeningen og forsyner seg fra dagens lunsjmeny, før han villig forteller om tiden i Trondheim.
Jobben som RBK-trener var hans største oppgave til da i karrieren. Han var blant Nordens mest ettertraktede fotballtrenere etter seriegullet med Stabæk. Etter at han fikk sparken i Rosenborg i desember 2013, reiste Jönsson til Aalesund, før han vendte hjem og ble trener for moderklubben Halmstads BK, som denne sesongen har slitt tungt i bunnen av Allsvenskan.
- Det jeg fikk høre var at Rosenborg hadde vunnet serien og at de ønsket å fortsette med det. Samtidig var ledelsen klare på at de siste gullene hadde kostet for mye.
Jönsson overtok etter klubbens store legende, mannen som hadde ledet RBK mot toppen av Europa på 90-tallet og som nettopp hadde sikret et nytt seriemesterskap til Lerkendal. Trønderne ble begeistret for Eggen, som i sitt 2010-comeback skapte sirkus på treningsfeltet med tilrop og gestikulasjon publikum kjente igjen fra 90-tallet.
Selv om Eggen sjarmerte publikum, var ikke alle inne på Brakka like tilfredse. Da gullet var sikret var ikke trenerlegenden fra Orkdal lenger ønsket, selv om han gjerne ville fortsette.
Da problemene hopet seg opp og både Ola By Rise og Per Joar Hansen måtte gå i 2004 og 2005, tok RBK-ledelsen kontakt med Eggen og ville ha ham tilbake i varmen. Slik var det ikke lenger fem år senere. Da Hamrén ble fristet av det svenske landslaget, var det Eggen som tok initiativ til comeback og ikke omvendt.
- Eggen var ikke tema
- Brukte du Eggen på noen måte da du kom til Lerkendal?
- Det var ikke et tema. Ikke at jeg sa blankt nei, men det var aldri et tema fra klubbledelsen eller klubben, sier Jönsson.
Ledertrioen svensken hadde mest kontakt med og som presenterte klubbens ideer og visjoner for ham besto på dette tidspunktet av styreleder Terje Svendsen, organisasjonssjef Trond Alstad og sportslig leder Erik Hoftun.
- Når du ser på dette i ettertid, ville det ha vært smart å dra inn Eggen mer?
- Ja, kanskje, men de som sitter der er jo de som styrer hvilken mengde de mener det er klokt.
- Du ble ikke anbefalt det?
- Nei, svarer Jan Jönsson.
I dag er situasjonen annerledes. Eggen er tilbake i varmen. Forholdet mellom legenden og trenerteamet virker helt avklart, og Kåre Ingebrigtsen benytter seg av Eggens enorme kunnskap.
- Det som er viktig er at Nils Arne fortsatt har veldig mye å bidra med rent fotballfaglig. De samtalene han har med Kåre og Erik i dag tror jeg er til god hjelp. Jeg tror ikke dialogen har vært like aktiv i alle årene etter at han gikk av 2002. Det er ikke noen hemmelighet, sier Bård Benum, den tidligere langrennsløperen som har vært sentral i Rosenborg-styret siden 2008.
Siden han kom inn og frem til i dag har han vært med på å kutte rundt 90 millioner av klubbens kostnader.
Det problematiske forholdet mellom Eggen og RBK toppet seg og nådde offentligheten under årsmøtet i 2013, da Eggen gikk opp på talerstolen og spurte rett ut hvorfor lederne i klubben ikke ønsket ham som permanent hovedtrener i 2010.
Benum var der da Erik Hamrén og Nils Arne Eggen sikret seriegullene i 2009 og 2010, og han har vært med gjennom de turbulente årene etterpå.
- Det finnes ikke ett enkeltsvar på hvorfor 2015 er blitt veldig bra. Det er et resultat av flere år med målrettet arbeid. Det mest vesentlige er vel likevel at vi tok et ordentlig steg i trappa når det gjelder trening, mener han.
- Kan ikke frykte Eggen
Adresseavisen har forsøkt å finne svarene på hvorfor Rosenborg så til de grader har løftet seg det siste året. Klubben er suveren i serien, skal spille cupfinale og er igjen med i Europa. Det som går igjen hos dem vi har pratet med er omleggingen av treningshverdagen, at økonomien begynner å komme under kontroll og at klubben har fått på plass riktige personer i lederposisjonene. Samt at forholdet til Eggen endelig er avklart og at Rosenborg-lederne er i stand til å benytte seg konstruktivt av kunnskapen hans.
- Vi må ikke være redde for Nils Arne Eggen. Jeg tror Kåre bruker ham når det er riktig å bruke ham, legger Benum til.
- Hvor viktig er det at situasjonen rundt Eggen er avklart?
- Jeg vet ikke om det er det viktigste, men det er generelt et veldig dårlig utgangspunkt hvis du er redd for å bruke kunnskapen til noen som har oppnådd noe stort.
Da RBK nådde bunnen
2011 kan på mange måter sees på som bunnåret for Rosenborg Ballklub. Ikke nødvendigvis sportslig, hvor klubben endte på tredjeplass i serien, men økonomisk og organisatorisk. Det var året hvor Nils Skutle gikk av som toppsjef etter kraftig turbulens.
Skutles avgang ble kjent på sensommeren da Rosenborg var på Kypros for å spille avgjørende kvalifiseringskamp til Europa mot lite meritterte AEK Larnaca. RBK røk ut, gikk glipp av tjue millioner og trener Jan Jönsson hadde det tungt. Larnaca-fadesen var bare én i rekken av tunge nedturer i Europa etter storhetstiden, som ble toppet med 3-0-seieren på bortebane mot Borussia Dortmund i 1999.
Under Erik Hamrén i 2009 ble FC Qarabag for sterke. Året etter mislyktes Nils Arne Eggen med å ta klubben tilbake til Champions League da FC Köbenhavn vant «slaget om Norden». Så kom tapet på Kypros, før Jönsson i sin siste sesong i 2012 lyktes med å få klubben til gruppespillet i Europa League. Det var unntaket i et årelangt europeisk mareritt.
I 2013 fortsatte elendigheten med tap mot den skotske bakgårdsklubben St. Johnstone, mens det var Karabükspor fra Tyrkia som ble for sterke i 2014.
Årets sesong kan se ut til å bli vendepunktet også i Europa.
Steaua Bucuresti måtte gi tapt i den avgjørende kvalifiseringskampen og Rosenborg tok seg til gruppespill i Europa. Dermed også ekstraordinære inntekter.
Store minustall
I årene etter at Eggen-epoken var over i 2002 var klubben helt avhengig av inntekter fra europacupspill for å gå i pluss. Fra 2002 til 2011 lå det årlige minustallet på mellom 60 og 20 millioner kroner hvis pengene fra Europa var utelatt. Da de eventyrlige inntektsstrømmene fra Champions League stanset etter 2007-sesongen, førte det til kraftige underskudd for RBK-konsernet.
Da RBK mislyktes med å kvalifisere seg for Mesterligaen i både 2010 og 2011, ble situasjonen alvorlig. Inntektene stupte. Kostnadskurven nådde toppen i 2009, men kuttene i 2010 og 2011 var ikke i nærheten av å kompensere for inntektstapet.
Også Jan Jönsson ble påvirket av alt kaoset i 2011. Før Skutle ga seg hadde organisasjonssjef Trond Alstad sagt opp stillingen sin.
- Utrivelig tid
- Det ble litt utrivelig. Det kjentes ut som om det var en jakt på Nils Skutle. Jeg hadde veldig god kontakt med Trond Alstad og jeg tror det er veldig bra for klubben at han kom tilbake. At han dro var ikke bra, mener Jönsson.
Kort tid etter at Skutle var ute kom Alstad tilbake.
- Jeg opplever ham som en som tenker på klubben. Han er ryddig, har ikke noe behov for å synes og vil klubben vel, sier Jönsson om mannen som i dag er Tove Moe Dyrhaugs høyre hånd.
På nyåret i 2012 kom den endelige erkjennelsen. RBK varslet oppsigelser. Klubben var klar for å ta smertefulle grep for å rydde opp. Samtidig åpnet sportssjef Erik Hoftun for første gang for at Rosenborg måtte fjerne den ambisiøse ambisjonen om å være blant Europas 30 beste lag.
Jönsson hadde ansvaret for å få Rosenborg-laget på skinner, til tross for at han hadde langt mindre penger å rutte med enn Hamrén hadde hatt. Hele Trøndelag krevde seriegull. Han var blitt hentet fra Stabæk, hvor han i fem år hadde fått ro til å bygge opp klubben.
- Ambisjonen i Rosenborg var at det skulle gå rundt økonomisk, og det er noe jeg alltid har levd etter. I Stabæk hadde vi lyktes med å hente inn billige spillere og skape gode resultater. Det er litt etter mitt eget hode.
17-åring ble bestemann
Selv om han ble kjent med at Hamréns suksess hadde kostet for mye, legger ikke Jönsson skjul på at situasjonen endret seg raskt etter at han kom. Planen var at Anthony Annan, som hadde vært en viktig spiller for ham i Stabæk, skulle være en sentral brikke i RBK-laget i 2011.
- Han var blant de første spillerne klubben solgte. Vi fikk bra med penger for ham, men jeg visste jo hvor viktig han var for laget. Og det var flere spillere som gikk ut. Den beste spilleren, kåret av journalister, spillere og sponsorer, ble 17 år gamle Jonas Svensson.
- Det var positivt for Jonas og at vi forynget laget, men da ble den sportslige målsetningen ganske fort endret fra topp 30 i Europa til topp tre i Norge, sier Jönsson.
I tillegg til Annan forsvant solide navn som Steffen Iversen, Vadim Demidov og Kris Stadsgaard, uten at det ble erstattet på skikkelig vis.
Jönsson mener 2010-sesongen, hvor Hamrén ledet laget i vårsesongen og Eggen overtok i andre halvdel, var uheldig.
- Du har en trener som er i ferd med å gå av, som ikke bygger for fremtiden. Og så har du en som kommer inn som ikke har tid til å bygge for fremtiden. Jeg tror det var uheldig for klubben og også litt uheldig for meg at det ble et mellomår før jeg startet i 2011.
Koteng ville ha ansvar
På høsten i 2011 jobbet valgkomiteen for å finne en ny mann til å lede RBK-styret etter Terje Svendsen. Det var den gamle Eggen-assistenten Bjørn Hansen som først lanserte Ivar Koteng. Knut Efskin, som ledet valgkomiteen og kjente Koteng godt fra før, tente på ideen og så for seg at den folkelige, uformelle og direkte stilen som Koteng hadde gjort suksess med innenfor eiendom også ville fungere på Lerkendal.
- Det som preget Rosenborg på den tiden, da det var litt mørkt, var at veldig mange snakket om og ikke til folk. Ivar røsket opp i det, sier Efskin.
Koteng var ikke vanskelig å overtale.
- Han sa at hvis han skulle være med så måtte han ta ansvaret og være styreleder. Det var ja med en gang, sier Efskin.
I februar 2012 ble Koteng valgt inn. Da sesongen gikk mot slutten, fikk Jönsson sparken. Begrunnelsen var at Rosenborg skulle tilbake til røttene og finne tilbake til Eggen-sporet.
Selv om han svarer temmelig diplomatisk, går det frem at Jönsson ikke har spesielt sans for denne argumentasjonen.
- Vi hadde forynget laget med spillere som Midtsjø, Selnæs og Svensson. Jeg synes jeg sto for en del som kan kalles for røttene og som var ganske offensivt.
Også trønderske unggutter som Markus Henriksen og Mushaga Bakenga slo gjennom på denne tiden.
- Burde snakket trøndersk
- Med de forutsetningene du hadde, ved at klubben skulle spare penger, føler du at Rosenborg ga deg for lite tid?
- Ja. Jeg tror de kreftene som jobbet for at jeg skulle fortsette mente at dette så bra ut over tid. Vi hadde hatt to hele år og man ville se fremover og kanskje mer tilbake til røttene. Hvordan finner man dem? Da jeg gikk ut, kom det tre dansker inn. Det ble ikke mer røtter for meg, sier Jönsson og sikter til kjøpene av Mike Jensen, Tobias Mikkelsen og Nicki Bille Nielsen.
- Mener du at det er så enkelt at hvis du hadde pratet trøndersk, så hadde det gjort saken litt enklere?
- Det tror jeg. Det påvirket nok, mener Jönsson.
Hans dager i Rosenborg var talte. Inn kom Per Joar Hansen, som fikk med seg Bård Wiggen som assistent. Rosenborg skulle tilbake til røttene, men heller ikke denne gang lyktes klubben med treneransettelsen. På sommeren 2014 fikk Perry sparken som Rosenborg-trener - for andre gang i løpet av ti år.
- I ettertid kan man si at det ikke ble gjort en god nok jobb verken under ansettelsesprosessen eller etter at Perry var på plass. Det synes jeg styret skal ta sin del av ansvaret for, inklusive meg. Men også andre i administrasjonen, og Perry selv, sier Vegard Heggem, RBK-styremedlem siden 2012.
River av plasteret
Sparkingen av Jönsson, Perry og Hroar Stjernen er det tyngste han har vært med på i sin tid i Rosenborg-styret.
- Alle tre er flotte og flinke folk, og det er ganske opprivende for dem å få en slik beskjed. Som styremedlem har jeg tenkt mye på at vi har en viktig jobb med å legge til rette for at lederne kan gjøre jobben på en god måte. Vi i styret har helt sikkert ikke gjort en god nok jobb i noen av disse arbeidsforholdene, selv om ikke det dermed betyr at vi alene kunne ha berget situasjonen.
Den tidligere Liverpool-proffen mener mye av årsaken til at RBK-maskineriet nå igjen går på skinner skyldes Ivar Koteng.
- Han er en veldig god blanding av børs og katedral, og jeg tror at han passer klubben veldig bra. Også han har gjort sine feilvurderinger og lært, vil jeg tro, i løpet av fire år. Men det er ingen tvil om at han har vært viktig for utviklingen.
- Er han dagens Eggen i Rosenborg?
- Ja, det kan du si. Har river av plasteret hvis det må rives av. Han snakker uten filter. Noen takler det, og andre gjør det ikke. Jeg tror hele klubben skal være veldig glad for at han var villig til å ta den jobben da han ble spurt om det.
Kan ikke sove
Den store endringen skjedde på sensommeren i fjor, da Kåre Ingebrigtsen ble ny hovedtrener. Én sak var at forholdet til Eggen ble avklart, en annen at Rosenborg endret treningshverdagen radikalt.
Ingebrigtsen hadde vært på rundreise i Tyskland og konstaterte at de trente mye mer i Bundesligaen enn i Norge.
- Skal du få til noe i verden, så må du ha deg opp om morran. Det er et område der fotball har hatt en del å gå på, mener Bård Benum.
- Mitt utgangspunkt i alle år har vært at vi skal trene best i verden. Vi må tørre å utfordre. Årsaken til at vi i år for alvor har løftet oss, er at vi har tatt dette steget på trening. Kvalitet, mengde og humør på trening er selvfølgelig viktig.
På spørsmål om hvorfor endringen i treningshverdagen skjedde først da Ingebrigtsen ble ansatt, sier Benum at han og styrets forventning hele tiden har vært at dette skal være et tydelig RBK-fundament, men at det er dagens RBK-trener som nå ser ut til å ha fått det til.
Tove Moe Dyrhaug betegner det som helt håpløst at Rosenborg, med de ressursene klubben har hatt, ikke har trent godt nok. Styremedlem Marit Breivik luftet temaet i Adresseavisen allerede i 2011, uten at det førte til noen stor debatt.
- Hvordan kunne klubben holde på så lenge før dette temaet ble tatt tak i?
- Det trenerregimet vi hadde frem til sommeren 2014 hadde en annen tilnærming og strategi til trening og fysisk oppbygging enn det dagens regime har. Det er mange veier som fører til Rom. Vi ser nå at den veien vi har valgt med dagens trenere bærer frukter og gir oss gode opplevelser igjen.
Et halvår før Perry fikk sparken, virket treningskulturen ikke til å bekymre klubbledelsen i det hele tatt. I årsmeldingen, som ble lagt frem i februar 2014, blir situasjonen beskrevet på denne måten:
«2013 gir oss grunn til optimisme foran årets sesong. Treningskulturen er veldig bra og vi har en spillergruppe som brenner for å bli bedre».
Per Joar Hansen hadde da ledet Rosenborg i en hel sesong. Noen måneder senere var det slutt.
Møtt av sinne
Vi møter Ivar Koteng i hans egne kontorlokaler på Nedre Elvehavn. Derfra leder han milliardverdiene i eiendomsselskapet han har bygget opp. Koteng mener erkjennelsen av at RBK ikke trente godt nok kom i fjor høst, parallelt med ansettelsen av Ingebrigtsen.
- I hvert fall var det først da at alle erkjente det. Første gang jeg sa at vi ikke drev med toppidrett ble folk sinte. Men det er jo bare å se seg rundt: Du kan da ikke sove deg til suksess. Hvor ellers i verden er det mulig? I min direkte form førte dette kanskje til litt motstand, men på et eller annet tidspunkt, på høsten i fjor, sluttet folk å være i forsvarsposisjon. Det skjedde etter at Kåre kom.
Styrelederen, som sammen med Kåre Ingebrigtsen og Tove Moe Dyrhaug er blitt symbolet på RBK-oppturen, trekker som Benum frem endringene i treningsopplegget som vesentlig for fremgangen.
- Hva er toppidrett for deg?
- Jeg tenker at toppidrett er noe annet enn trening og treningsintensitet. Når vi skal lete etter millimetere, da er det toppidrett. Egentlig er det vi har holdt på med 5. divisjon. Vi trente jo mer i Kvik enn vi gjorde før Kåre kom. Det kan vi ikke kalle toppidrett.
Levde i en boble
- Hvorfor var det slik?
- Jeg tror norsk fotball hadde dullet seg inn i noe der man forvekslet oppmerksomhet med kvalitet. Man fornektet rett og slett at man stupte på alle målbare tabeller og levde i sin egen boble. Når en så dårlig idrett får så mye oppmerksomhet i mediene, så blir du kongen i et bittelite kongerike.
Under Koteng har ikke Rosenborg bare begynt å levere fremragende resultater på banen. For første gang på lang tid vil klubben levere et solid overskudd, og for aller første gang i nyere tid går RBK i pluss uavhengig av spill i Europa. Ikke nok med det, også publikum strømmer til Lerkendal igjen. Entusiasmen for Rosenborg er tilbake i Trøndelag. Etter toppåret i 2007, hvor nesten 20 000 i snitt så RBKs kamper, falt tallet kraftig. I år er det på ny rift om billettene på Lerkendal, noe som igjen betyr mer penger i kassa.
Den økonomiske oppturen ga klubben mulighet til å si nei til bud på spillere i sommer.
- Har du ikke kontroll på økonomien, risikerer du å måtte selge deg fra gode prestasjoner. I år har vi både økonomien og treningsfilosofien på plass. I tillegg har vi fått orden på spillerlogistikken, sier Benum.
Han er enig i at 2011 kan betegnes som året da Rosenborg nådde bunnen.
Feil beslutninger
- Det er definitivt også tatt feil beslutninger, men vi har hatt en langsiktig linje siden den gang. At du kan sitte i et spillervindu uten å selge hadde aldri skjedd uten kraftige kostnadskutt hvert år siden 2010, mener Benum.
- Fotballøkonomien nasjonalt og internasjonalt har vært i kraftig ubalanse. Nå er det viktig å opprettholde fokus fremover, legger han til.
Det viste seg at suksessen på 90-tallet var vanskelig å fortsette den dagen Nils Arne Eggen ga seg. Vegard Heggem peker på at oppturen nå er personavhengig, selv om målet er å bygge en kultur som skal sitte i veggene uansett hvem som forsvinner.
- Hvem vet hvordan denne sesongen hadde blitt hvis Ole Selnæs hadde knekt beinet i april? Han er utrolig viktig og vanskelig å erstatte. På samme måte med Erik Hoftun, som fikk sin rolle endret til assistenttrener, og som han har løst utrolig lojalt og forbilledlig. Det var ingen garanti for at det skulle gå bra. Man er avhengig av enkeltpersoner, men klubben må ha en plan B når sentrale personer må erstattes, enten det er Ivar Koteng, Tove Moe Dyrhaug eller andre.
- Hvor langt kan dette nå?
- Det kan rakne veldig fort. Det krever at man er på tå hev hele tiden i ledelsen og vokter over verdiene og kulturen. Vi må være beredt på å erstatte nøkkelpersoner – særlig spillere, sier Heggem.
- Frykter fortsatt Eggen
Ivar Koteng mener den avklarte situasjonen rundt Nils Arne Eggen har betydning for oppturen.
- Det er viktig at hvis man skal bli bedre, så må man søke kompetanse, selv om kompetansen utfordrer deg slik at det blir ubehagelig. Likevel må du gå inn i den krangelen. Man må ikke sky ubehageligheter for å bli bedre. Jeg tror ikke elghufs for langrennsløpere er så veldig artig heller.
- Er det folk i Rosenborg som har vært redde for Eggen?
- Garantert. Det er folk i Rosenborg som er redd meg også, og jeg er ikke streng engang. Jeg tror det fortsatt er noen som er redd Eggen.
- Hvor viktig er du for det som har skjedd?
- Det greier jeg ikke å vurdere. Jeg tror jeg har vært viktig i den perioden som har vært, fordi jeg er dyktig på gjennomføring. Men jeg tror ikke jeg er like viktig lenger nå.
Koteng har tenkt over om det er riktig av ham å fortsette som styreleder etter årsmøtet på nyåret.
- Jeg sovner med RBK og våkner med RBK. Jeg har jo et arbeid også. Problemet er ikke tiden som går med, men engasjementet. Rosenborg kverner i hodet mitt hele tiden, enten jeg kjører bil, dusjer eller skal sovne.
- Livsfarlig historie
Noen mil sør for Halmstad holder Åge Hareide til. Kontrasten til Jan Jönssons tilværelse er slående. Halmstad spiller sine kamper på et anlegg som har akutt behov for oppgradering, de er i konstant pengenød og må selge sine beste spillere for å kunne betale regninger. Mens Jönsson får trene laget sitt i fred for interesserte fans, er hele langsiden full av skuelystne når Hareide leder sitt mannskap på treningsfeltet, like ved hypermoderne Swedbank Arena.
Malmö har overtatt posisjonen som Rosenborg hadde i skandinavisk fotball rundt årtusenskiftet. To år på rad har den gamle RBK-treneren ledet Malmö til Champions League. Det er fotballfeber Zlatans fødeby.
- Jeg tror Rosenborg har gått veldig tilbake til røttene sine, slik jeg har sett de spille og i uttalelser jeg har sett. Det tror jeg klubben har godt av. Rosenborg kan være en klubb hvor historien kan ta livet av dem, for den er så sterk, mener Hareide.
Stolt Skutle
Dagens sjef Tove Moe Dyrhaug har grunn til å smile fornøyd. Uavhengig av hvordan det går i Europa kan hun konstatere at hun nå leder en klubb som er på vei opp og frem.
- Vi ligger ett år før skjema, både sportslig og økonomisk. Det er veldig godt.
Adresseavisen har vært i kontakt med tidligere RBK-leder Nils Skutle, i håp om å få hans syn på utviklingen i klubben de siste årene.
- Jeg har ingen andre kommentarer enn at jeg er svært glad og stolt av hvordan klubben gjør det både sportslig og økonomisk, og håper det fortsetter slik, skriver han i en SMS.
Adresseavisen har forsøkt å komme i kontakt med Per Joar Hansen i forbindelse med denne saken, men han har ikke besvart våre henvendelser.