Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), NTNU og Sintef i Trondheim har lagt en plan for å gjøre svalbardsamfunnet til verdens første CO{-2}-nøytrale samfunn. Visjonen har satt 2025 som det året da det ikke skal forekomme menneskeskapte CO{-2}-utslipp fra Svalbard. Direktør ved UNIS, Gunnar Sand, mener det nettopp er øysamfunnet i Arktis som kan vise hvordan klimaendringene kan stanses.

- Svalbard er på mange måter ideell for dette. Vi har en lukket energikjede, her produserer vi kraft fra kull vi henter ut lokalt, våre kjøretøy skal bare være her oppe. Slike systemer kan endres 100 prosent, uten at vi er avhengige av å endre resten av verden. Fastlands-Norge er avhengig av kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Finland. Her kan vi styre hele kjeden selv, sier Gunnar Sand.

Fangst og lagring

- EU og USA har sagt at denne teknologien er på plass i 2012. Da skal vi være klare til å innføre den på kullkraftverket her oppe. Vi skal ikke utvikle denne teknologien, men vi har et egnet sted til å være den første som setter dette inn i et fullskala kullkraftverk. Og CO{-2}-gassen vi renser her skal vi deponere dypt nede i Svalbards sandsteinsforekomster 1000 til 1200 meter under jorda, sier Sand.

I september starter UNIS prøveboringer i området rundt Longyearbyen for å finne de egnede stedene CO{-2} kan deponeres.

- Vi tror vi har geologiske strukturer hvor vi kan lagre CO{-2} like i nærheten av kullkraftverket. I motsetning til på fastlandet, som må frakte CO{-2} ut til havs igjen for å deponere den, finnes det slike muligheter så å si vegg i vegg med kraftverket. Når vi vet at CO{-2}-utslipp fra kullkraft utgjør 50 prosent av verdens utslipp, skjønner alle hvor viktig det er å få gjort noe for å gjøre kullkraft til en ren energikilde.

Prøveboringen er finansiert gjennom Norges forskningsråd, Gassnova og Store Norske. Samtidig arbeider UNIS med å skaffe oljeselskaper som kan være med.

Produksjon av hydrogen

- Produksjon av hydrogen kan være på plass i 2015. Så trenger vi 10 år på å skifte ut kjøretøyene. Dette er fullt mulig å få til, sier han.

Utstillingsvindu

- Det er mange øyne som ser mot nordområdene i disse dager. De ser at det er her oppe den globale oppvarmingen kommer først, og hvor den negative utviklingen går raskest. Derfor er det viktig at vi kan gjøre Svalbard til et pilotområde hvor man faktisk får noe gjort.

Samtidig vil Gunnar Sand bruke Universitetsstudiene på Svalbard i sitt arbeid. Målet er at unge mennesker skal reise til Svalbard for å studere rensing og lagring av CO{-2}.

- Vi har ikke fått norske myndigheter med oss ennå, men jeg tror det er viktig at tanken modnes hos politikerne. Island har satt seg som mål å bli et hydrogensamfunn. På Svalbard skal vi strekkes oss lengre. Vi skal bli et CO{-2}-nøytralt samfunn, og det skal vi klare, sier Gunnar Sand.

Rensing og fangst Kullkraftverket i Longyearbyen spyr ut CO{-2} på samme måte som verdens mange kullkraftverk. Gunnar Sand, direktør for Universitetsstudiene på Svalbard (det lille bildet) ønsker å gjøre Svalbard til verdens første CO{-2}-frie samfunn. Fangst av CO{-2} fra kullkraftverket, deponering av gassen i fjellet er viktige brikker i Sands plan. Foto: BENT RAMBERG