I sommer er det 80 år siden den blodige, spanske borgerkrigen starta opp, mellom general Franco og republikkens tilhengere. Den brutale krigen hadde i seg mange av de fasetter som en har sett i Midtøsten etter den arabiske våren, med terror og massakrer på begge sider, titusener av flyktninger. I dette marerittet av en krig kjempet unge Rolf Eriksen fra Skogn i Nord-Trøndelag.

Mange av fremmedkrigerne fra norsk side var rekruttert fra Arbeidernes Idrettsforbund/Idrettslag (AIF, AIL). Som andre arbeideridrettslag, fostret Arbeidernes idrettslag i Levanger, Skogn og Frol i Nord-Trøndelag store ideer og store helter på den tiden. En av dem som var villig til å dø for sine ideer, var skogningen Rolf Eriksen, som ble sølvmedaljevinner i diskos i Arbeiderolympiaden i Wien to år tidligere.

Bakgrunnen for at det ble stiftet egne arbeideridrettslag var at arbeiderungdommen i stor grad ble holdt utenfor den organiserte idretten. Den skjerpede tonene mellom de borgerlige og arbeiderne etter jernstreiken på 1920-tallet bidro også. Under storstreiken i 1921, der borgerlige idrettslag organiserte seg som streikebrytere gjennom den forhatte Samfundshjelpen, økte tilstrømningen og engasjementet for arbeideridretten.

Allerede i 1922 hadde derfor den sentrale ledelsen i Arbeidernes Idrettsopposisjon i hovedstaden henvendt seg til det lokale idrettslaget, IL Sverre, om de kunne slutte seg til idrettslaget. Ifølge forfatteren av Sverreboka, Kjell Solberg, avviste IL Sverre dette. IL Sverre var som andre idrettslag på den tiden dominert av formenn fra den borgerlige siden som Valentin Rosenlund, senere ordfører for Høyre i Levanger, og den kjente oppdageren Helge Ingstad. Etter dette skjedde det ikke noen fremstøt mot de borgerlige fra arbeideridretten i Levanger på noen år.

AIF tilsluttet seg Den Røde Sportsinternasjonalen. Slik kom den organiserte arbeideridretten også inn under Kominterns innflytelse, noe som skulle skape mange interne gnisninger i arbeiderbevegelsen utover 20-tallet, og frykt i de borgerlige kretser. Foranledningen skal ifølge Halvorsen ha vært et internasjonalt bryterstevne i Cirkus Verdensteater i Oslo 23–24. mars 1924.

Det norske bryteforbundet hadde allerede stemplet stevnet som politisk. «Til tross for forbundets forbud stilte 15 norske deltakere opp, av disse representerte 11 Fagforeningenes Idrettsforening (…)De bryterne som trosset bryterforbundets forbud mot å delta fikk i etterkant disiplinærstraff fra forbundet» (op.cit.). Som reaksjon på straffen skal Fagforeningens idrettsforbund ut av Landsforbundet og inn i Arbeidernes Idrettsopposisjon. Som betingelse satte de at det ble dannet et eget idrettsforbund. På Arbeidernes Idrettsopposisjons tredje landsmøte i Folkets Hus i Oslo 8.–9 juni ble AIF dannet.

For mange ungdommer som ble gående arbeidsledige under depresjonen, ble idretten, sammen med Tramgjengene og avholdsarbeidet som arbeiderbevegelsen drev redningen. På sitt meste var det hele 5 AIF-lag i lille Levanger. Skogn Ail der Rolf Eriksen var med, hadde stor sportslig og idrettslig utvikling etter Nygaardsvolds gjennombrudd. Spaniakrigen engasjerte AIF-ere over hele landet. Mange av dem ble sentrale motstandsmenn under okkupasjonen av Norge noen år senere. Ofrene var mange: Rolf Eriksen, sønn av stasjonsmester Gustav og fru Hilma Eriksen i Skogn (nu Levanger kommune) var en av dem. En annen levangsbygg og AIF-er var Martin Knudsen, norsk arbeidermester på sykkel, far til OL-mester Knut Knudsen og morfar til Heidi Sørensen. Martin Knudsen var engasjert mot fascismen og ble sittende på Grini under krigen.

Rolf Eriksen fikk ikke delta i noen Arbeiderolympiade i Spania. Folkeolympiaden i Barcelona ble som vi vet ingenting av da borgerkrigen brøt ut. IOC gikk dessuten sterkt ut mot arrangementet og ville ha en samling om Hitlers olympiade i Berlin. Samme år meldte skogningen Rolf Eriksen seg som mange andre AIF-ere inn i kampen mot Francos fascisme. På republikkens side deltok også kjente navn som Asbjørn Sunde, Gunnar Skjeseth og Nini Haslund Gleditsch. Rolf Eriksen ble en av omkring 250 norske frivillige som kjempet mot fascismen i Spania.

LES OGSÅ: PLuss-hus er den nye oljen

De fleste AIF-ere sluttet seg til 11. Brigade. Ifølge Kvaløy (1996) falt 41 norske Spaniakjempere under den spanske borgerkrig. Mot dem kjempet også tyske og norske nazistiske fanatikere. Noen av dem sto bak , innbruddet hos Leo Trotskij på Hønefoss i 1936, hvor man var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot Norge. Borgerkrigen og de tragiske hendelsene i Spania sugde Eriksen ut av idretten. Rolf Eriksen døde ifølge Arbeiderbevegelsens arkiv hardt skadd på et lasarett i Valencia 16 august i 1938.

Først etter den tyske okkupasjonen ble samarbeidsbestrebelsen mellom AIF og den borgerlige idretten representert ved Landsforeningen for Idræt gjenopptatt. Dette var i tråd med de ideer olympieren Rolf Eriksen og mange andre AIF-ere kjempet for i Spania snaue ti år tidligere, og enda flere gjennom fem års okkupasjon av Norge.