Kronikk

Flest mulig, lengst mulig, best mulig

Den norske idrettsmodellen er i kontinuerlig endring, men ikke utdatert.

Ski: Det er ingen grunn til å lage en kunstig konflikt mellom den organiserte og den egenorganiserte idrett en, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Barnas skidag i VM-anlegget i Granåsen.  Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Adresseavisens kommentator Kjetil Kroksæter skriver i sin kommentar den 24. juni at den norske idrettsmodellen er utdatert og at «idretten vår er i utakt med tiden». Kroksæter går langt i å mene at idrettsbevegelsen bør frykte den dagen Stortinget evaluerer resultatet av sine bevilgninger til idretten. Jeg frykter ikke en slik evaluering. Snarere tvert om. Jeg tror en evaluering med all tydelighet vil vise det fantastiske arbeidet som gjøres av klubbene i norsk idrett, for flere enn idrettens egne medlemmer.

Les også Kjetil Kroksæters kommentar: Den norske idrettsmodellen er utdatert

LES OGSÅ: Idrettsmodellen i Norge er ikke utdatert

Kjetil Kroksæter skal ha honnør for at han setter idrettspolitikk på agendaen. Han tar opp mange sentrale problemstillinger, men bildet er mer nyansert enn slik han fremstiller det. Skiforbundet opplever rekorddeltakelse i flere av våre grener. Under Oslo skifestival i vinter var det 4300 startende på to dager. Vi har aldri vært i nærheten av et slikt deltakerantall tidligere. Idrettsmodellen fungerer på mange felt, men har også sine forbedringsområder. Hva kan den organiserte idretten gjøre for å tilpasse seg denne nye tiden? Vi må tørre å tenke nytt! Vi må tilrettelegge for nye aktiviteter, og vi må la slik aktivitet få innpass hos oss uten at den skal «tres inn» i et system som oppfattes som gammeldags. På dette området har Skiforbundet et godt eksempel på at det er mulig.

I 2012 innfaset vi en helt ny aktivitet, i dag kjent som freeski. Freeskierne hadde behov for flere anlegg og bedre tilgang slik at de kunne fortsette sin egenorganiserte aktivitet. De støtte på utfordringer med kommersielle aktørene – og ba om å få bli en del av Norges Skiforbund, om enn på egne premisser. Altså egenorganisert aktivitet gjennom et organisert system. Freeski er i dag den tredje største aktiviteten i Skiforbundet.

LES OGSÅ: Bilbarna og Birken-foreldre

Problemstillingen knyttet til å følge med i tiden, er relevant. Under skitinget i Trondheim for litt over et år siden, tok Ski-Norge diskusjonen om hvordan vi skal redusere frafallet i skisporten. Vi tok diskusjonen selv etter en av tidenes beste skisesonger, fordi vi ser at det er en ny tid med nye utfordringer.

LES OGSÅ: Dataspill blir endelig skolefag

Det ble på skitinget vedtatt en ny utviklingsmodell; Skiforbundets utviklingsmodell. Av mange blir modellen betegnet som en skirevolusjon. Visjonen er klar; Flest mulig, lengst mulig, best mulig – gjennom bedre tilrettelegging for aktivitet som ikke bare er strømlinjeformet etter dagens konkurransesystem. Vi skal også tilrettelegge for dem som «bare» har et ønske om å være en del av vårt miljø, og gå på ski når de selv ønsker. Det medfører derfor ikke riktighet at det ikke ringer noen klokker i den organiserte idretten, slik Kroksæter hevder.

LES OGSÅ: Før hadde ikke folk en livsstil

Kjetil Kroksæter skriver at «vinnerne er egenorganisert trening og helsestudio». Det er flott at mange nordmenn er i aktivitet. I dag tok jeg selv på meg joggeskoene hjemme på Gjøvik og løp på turstier i nærområdet. Turstiene som er tilrettelagt av hjemklubben min Vind IL. Løpeturen kan så absolutt karakteriseres som egenorganisert aktivitet. Det er Vind IL som har tilrettelagt for at jeg og mange andre kan drive vår egenorganiserte aktivitet. Vind IL er ikke et enestående eksempel. Hele 74 prosent av skiklubbene i Norge tilrettelegger egne anlegg på dugnad. Og det for langt flere enn de som er medlem av våre klubber.

Noen tilrettelegger for det egenorganiserte. Det glemmes som regel i denne diskusjonen. Det blir derfor unyansert å si at vinnerne i debatten er den egenorganiserte aktiviteten. Av og til kan man få inntrykk av at det er en konflikt mellom det egenorganiserte og det organiserte. Det er ingen grunn til å lage en kunstig konflikt da det i all hovedsak er idretten, Turistforeningen, Skiforeningen eller kommuner som tilrettelegger for den egenorganiserte aktiviteten.

LES OGSÅ: Slik trener de sammen

Det organiserte bidrar med andre ord langt på vei til det egenorganiserte. Eller som vår sportssjef i freeski, Christopher Frankum, selv sier det:

- Nor freeski fasiliterer og organiserer for det såkalte «egenorganiserte». Vi forsøker å øke verdien av aktivitet for utøverne gjennom å tilrettelegge etter deres ønsker, uavhengig av om utøvere vil «satse» på idretten (ofte synonymt med «organisert» slik debatten har utviklet seg, slik jeg ser det., eller bare leke. Vi skal «leke» uansett!

Nå åpner Snowboardforbundet sine dører for skaterne. Jeg er helt overbevist om at dette vil bli et vellykket samarbeid. Det finnes helt sikkert flere aktiviteter som kan samarbeide. På dette området har idretten et ansvar for å finne gode løsninger når nye aktiviteter har behov for anlegg og midler til aktivitet. Jeg vil påstå at dagens idrettsmodell fungerer etter intensjonen – selv om det også vil være naturlig å justere den etter morgendagens behov, og ikke bare gårsdagens erfaring. Med det mener jeg at tildelinger til anlegg ikke bare skal gjøres etter en «liste» for når søknader kom inn, men i større grad behovsprøves ut ifra nye behov som dukker opp. Som et ledd i dette er det derfor spesielt viktig å inkludere ungdommen i behovsprøvingen og anleggsutformingen.

Skipresident Erik Røste om den norske idrettsmodellen. 
        
            (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Skipresident Erik Røste om den norske idrettsmodellen.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå