Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 117: Den yngste og korteste i familien, selv om den vokste og ble lengre på sine siste år. Ble den første som ble tatt bort, rett etter at de ble fire i samme familie med et nytt, men likevel gammelt medlem. Ble erstattet av en som gjorde det samme, men uten å bli like populær.
Spørsmål 118: Naturområde omgjort til nesten det motsatte av hva det var, men det tok mange år før resultatet vistes. I dag er vi glad for at det ble gjort, og navnet på området er fra ham som fikk gjennomført det. Han hadde også en annen og helt forskjellig kompetanse, og denne kompetansen er konkretisert også i etterfølgende slektsledd. Han fikk ikke brukt kompetansen sin så lenge.
Spørsmål 119: Hjemlig bygård for farende folk, gjerne fra bygdene. Først uten hjørne, så rundet den hjørnet med servering også for ikkefarende i hjørnet med trafikktravel utsikt. Ny eier ga den et enda mer hjemlig navn.
Spørsmål 120: To på en kunnskapsstabel, evig opptatt av hverandre. Begge har samme statussymbol. Den ene mangler en av et par.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 29:
Spørsmål 113: Innendørs skulptur og transportåre som leder til en stor samling av trykksaker med kunnskap. Vises også utenfra.
Trappehuset til universitetsbiblioteket DKNVS på Kalvskinnet
På Kalvskinnet ligger universitetsbibliotekets avdeling, kalt Gunnerusbiblioteket. Da bibliotekbygget og boktårnet til Vitenskapsselskapet på Kalvskinnet ble satt opp på 1970-tallet, ble den obligatoriske offentlige utsmykningen laget som en kombinasjon av skulptur og trappehus. Til hovedinngangen laget Ramon Isern (1914-1989) en spektakulær trapp i et eget trappehus med glassvegger ut mot Kalvskinnsgt, slik at trappa med sin kunstneriske utforming også vises utenfra.
En flott kombinasjon av kunst og praktisk nytte – brukskunst?
Spørsmål 114: Husvære for flere i god 30-tallsstil og navn motsatt det vi finner et annet sted i Trøndelag, der det er linjer tilbake til makt. Husværets navn indikerer retningsbeliggenhet.
Vestråt
Leiegården i Elvegt 18 stod ferdig bygd i 1937, arkitekt var Axel Guldahl jr. Gården er et utmerket eksempel her i Trondheim på funkis-stilen som var motestil på 1930-tallet. Vestråt framstår som både en dominerende og likevel anonym bygning på ei tomt som er krevende, der hele fasaden ligger ved den ene enden på to ulike gatetraseer, Elvegt og Erling Skakkes gt. Det er ingen andre bygninger i samme stil i samme område.
Gården har inneholdt både leiligheter og vært drevet som hotell, siste gang som Ambassadør hotell fram til 1999. I dag er det igjen leiligheter der. Opprinnelig var gården bygd med et felleskjøkken i kjelleren, der de via heis til hver leilighet kunne levere maten direkte.
På 1980- og 90-tallet var fasaden dekt av fasadeplater som tok vekk mye av særegenheten til gården. Heldigvis er platene nå fjernet, og fasaden har igjen sitt originale utseende.
Navnet viser at den ligger vendt mot vest, i den vestlige delen av sentrum. Samtidig gjenspeiler det navnet på herresetet og maktsenteret på Ørlandet, Austråt. En artig parallell og et kreativt navnevalg!
Spørsmål 115: Skinnenær todelt offentlig bygning som før leverte flytende nødvendighet for gammel trekkraft til skinnebasert offentlig transport og bremsemiddel for det samme. Inneholder nå privat produsent som leverer flaskebasert flytende væske av en helt annen type i smått format til alle og enhver.
Mikrobryggeriet «To tårn»
Mellom Oslovn og Marienborg jernbaneverksted, i den nordligste delen av området, ligger to smale og høyreiste bygninger inntil hverandre med et lite mellombygg – ikke ulikt to tårn med litt ulik høyde. Bygningene ble satt opp i 1895 og er del av Marienborgområdet med verksted og oppstallingsplass for jernbanen. Det ene tårnet var bygd som vanntårn for å forsyne damplokomotivene med vann. Det andre tårnet var sandtårn, der lokomotivene fikk fylt på sand, som ble brukt for å øke bremseeffekten ved at den kunne strøs foran hjulene på lokomotivene. Trikkene har også tilsvarende system med innebygde sandkasser.
Det var dampdrift ut 1960-tallet, de siste damplokomotivene gikk på Rørosbanen. Dovrebanen hadde dampdrift til midt på 1950-tallet, da kom dieseldrevet materiell der. De norskkonstruerte damplokomotivene bl a av type «Dovregubben» var i bruk til siste halvdel av 1950-tallet. Bygningen med de to tårnene stod etter det ubrukt, og ble etter hvert i dårlig forfatning. Imidlertid ble den vernet, siden den er den eneste som er igjen av denne typen.
Da mikrobryggeriene begynte å komme for alvor for ca 10 år siden, ville en bryggerigründer skaffe seg et særpreg. Gjennom avtale med ROM, jernbanens eiendomsselskap, fikk bryggeriet etablere seg i bygningen. I to år ble den pusset opp etter vernemyndighetenes retningslinjer før den ble tatt i bruk som bryggeri. I 2013 startet mikrobryggeriet «To tårn» sin virksomhet her, med bygningens utseende som sitt varemerke. Med gjæringstanker over hverandre i det ene tårnet blir det et gravitasjonsbryggeri. De produserer i dag om lag 20 ulike ølsorter og leverer både lokalt og nasjonalt.
Spørsmål 116: Personsamling fra hele verden annenhvert år. Størst i verden i sin sjanger. Gjennomføres av unge som egentlig har annet å gjøre, men likevel er viktig også for dem i nåtid og framtid.
ISFiT, The International Student Festival in Trondheim
Festivalen er 10 dager i februar annethvert år. Grunnlaget er Studentersamfundet i Trondhjem, støttet av NTNU, Studentsamskipnaden, kommunen og fylkeskommunen. Arrangert siden 1990, med 4-500 studenter fra mer enn 100 land. Målet er å bygge forståelse for ulikheter ved å samle studenter fra ulike land, regimer, religioner, samfunnssyn og -systemer. Tema er internasjonale spørsmål og utfordringer på tvers av nasjonsgrenser. Hver festival har nytt tema, f eks: global handel (2013), korrupsjon (2015), diskriminering (2017). Arrangementet er en kombinasjon av konferanse og festival med møter, foredrag, dialoggrupper, workshops – kombinert med kulturarrangement og sosiale samvær. Dialoggrupper med studenter fra begge sider av en konflikt møtes på nøytral grunn for å dele erfaringer og drøfte mulige løsninger.
Deltakerne bor privat. Festivalen bruker frivillige i praktisk gjennomføring; vanligvis like mange som deltakerne. Reisestøtte gjør at økonomi ikke skal hindre noen å delta. Antallet er begrenset, aktuelle deltakere må søke. ISFiT er verdens største internasjonale studentfestival, og regnes som en av de viktigste møteplassene for studenter fra hele verden.
ISFiT inviterer internasjonale ressurspersoner til å delta og bidra, som: Dalai Lama, Gro Harlem Brundtland, Hans Rosling, José Ramos Horta, Chai Ling, Wangari Maarthai, Desmond Tutu, Shirin Ebadi. I 2011 var festivalen del av Utenriksdepartementets Refleksprosjekt, utenriksminister Jonas Gahr Støre deltok.
ISFiT har siden 1999 delt ut Studentenes fredspris. De er synlige øverst i Jomfrugt som plaketter i gateplanet: Walk of Peace, utformet av Åshild Drønen Herdlevær. Ny plakett for hver vinner, som er studenter i «vanskelige» regimer. De har utmerket seg som uredde pådrivere for rettigheter og rettferdighet.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Bård Svenningsson. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!