Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 125: En markert og svært avgrenset del av sentrumsnær bydel, men vises nesten ikke nå. Utenlandsk navn med hjemlig form. Kan gi utrivelige assosiasjoner for noen, eventyrlige for andre, men uansett knyttet til en svært spesiell gruppe, som likevel aldri har bodd her. I dag er det en annen gruppe der, men ikke så spesiell. Noen kjenner navnet gjennom et musikkstykke der navnet er i tittelen.

Spørsmål 126: Tidligere privat praktbygning i sin sjanger, men forfalt etter mange år og var i ferd med å visne hen. Er overtatt av offentlig institusjon like i nærheten. Har nå gjenoppstått til fordums ytre prakt og med høyere standard. Har et navn som gir assosiasjoner langt bakover i tid og langt vestover havet.

Spørsmål 127: Opprinnelig et sted for å dyrke noe de ikke hadde plass til eller mulighet for der de bodde. Årstidsavhengig. I en vanskelig periode gikk det over til helårsbruk, og det fortsatte det med i flere år, selv om det kanskje ikke var tilrådelig. Det ble borte fordi en annen ble større. Nå er det en helt annen virksomhet der, hele året.

Spørsmål 128: En ikke altfor gammel kulturinstitusjon som likevel er gammel fordi den har en innpakning som er landets eldste i sin sjanger, vokste seg større og fikk tilleggsinnpakning i et jubileumsår. Mange er glade for det, for da kan de komme oftere.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 31:

Spørsmål 121: Bygning ombygd til å bli kronen på restaurantverket til han som eide det. Han hadde flere bygninger med tilsvarende funksjon. Det gikk dessverre ikke så bra med kronen, men den står der fremdeles.

Krovertens hus

Interiør fra Martin Michaelsens kro. Martin Michaelsen står bak disken og serverer øl til gjester. Foto fra 1970.

Nederst i Nordre gt, på hjørnet til Fjordgata bygde krovert Martin Michaelsen (1924-1997) omkring 1980 om et eksisterende hus til å bli serveringsstedet Krovertens Hus. Det skulle bli sluttsteinen på «imperiet» hans av populære skjenke- og serveringssteder han hadde bygd opp i byen over en 20-årsperiode. Han startet med Havnekafeen på Brattøra allerede i 1949, like ved Tollbua. Det ble et populært serveringssted ikke minst fordi det åpnet tidlig om morgenen og kunne også ta imot de som var sultne etter en lang kveld og natt på byen. Så kom restauranten Martins kro i Ila i 1957. Ikke lenge etter ble han også restauratør på Tavern, som var blitt flyttet fra Brattøra til Folkemuseet på Sverresborg i 1946 og blitt museets traktørsted i 1949.

Alle serveringsstedene han drev, innredet han på spesielle måter og ga dem betegnende navn, f eks Naustloftet (fiskerestaurant), Kunstnerkroa (med bohem-look), Landlord (engelsk pub). Baren der kalte han Kontoret, slik at menn kunne ringe hjem derfra og med god samvittighet si at de var på kontoret! Sentret for virksomheten hans ble etter hvert husrekka nederst i Prinsens gt. Også Grenaderen var en tid en av hans restauranter.

Så viste det seg at han hadde vært for raus med ombyggingsmidlene til sluttsteinen i imperiet sitt, Krovertens Hus, i forhold til det som var mulig å tjene inn på det. Han måtte med tungt hjerte avhende det. Det har siden hatt ulike eiere og drivere, men utvendig er det fremdeles stort sett slik krovert Martin bygde det.

Martin Michaelsen var en godt likt og velkjent person i Trondheim, omgjengelig, raus og humørfylt. Han deltok i en periode i Trønderradioens versjon av «20 spørsmål» og fikk bruke sitt gode humør, latter og treffende replikker der. Han satt noen perioder i bystyret for Høyre.

Spørsmål 122: Nr 2 til venstre som 19-åring og ble nasjonal. Seinere sentralt flere ganger og ble til slutt internasjonal. Egentlig ikke trondhjemmer, men det er her karrieren er gjort. Det er det satt pris på.

Nils Arne Eggen

Fra Nils Arne Eggens siste kamp på Lerkendal. RBK møtte Bayer Leverkusen.

Han er født i 1941. I 1960 spilte han venstre back på RBK med draktnr 2, da de vant cupen første gang. Han var aktiv spiller i RBK på denne plassen og med det draktnummeret på 1960-tallet, med unntak av 3 år i Vålerenga. Så kom han tilbake som trener i flere perioder.

I 1988 startet glanstida hans som trener i RBK, der han gjennom systematisk og målretta arbeid tar RBK ikke bare fram til å bli Norges beste fotballag noensinne, men også ut i Europa, der RBK er blitt et kjent klubblag. Han hadde europamålet klart og tydelig uttalt få år etter han ble trener i 1988. Det ble av de aller fleste sett på som uoppnåelig for et fotballag fra utkanten av Europa. Han måtte tåle harselering og nærmest hånlatter for sine uttalte ambisjoner, særlig fra fotballmiljøet sør for Dovre. I 1996/97 kom RBK til kvartfinalen i mesterligaen. Etter det er det ingen som har ledd av hans ambisjoner.

Han er uten tvil den norske fotballtreneren som har vært mest markert og profilert og oppnådd de beste resultatene for et klubblag noensinne. I Norge Han sørget også for at spillerne fikk et større perspektiv på liv og levnet enn bare å spille fotball, med forankring i sitt «sivile» arbeid som lektor. Han utviklet sin egen trenerfilosofi, å spille hverandre god, utgitt som bok i 1999, «Godfoten».

Han er egentlig ikke trondhjemmer, men orkdaling. Men i Trondheim har vi ikke noe problem med å godta ham som ekte trondhjemmer. Så ble han da også tildelt Trondheim bys hederspris under feiringa av 100-årsjubileet til RBK på Lerkendal 19. mai 2017!

Spørsmål 123: Hus på tomt med vannkontakt bygd av eier av mange transportenheter, men som ikke bor der lenger. Nå er det mange som er der av og til for å treffes, men uten å bo der. Utenfor står en dame som danser, men ikke får slippe inn.

Bachkes villa, nå Klubselskabet Harmonien

Praktbygg. Bachkes villa i Sverres gate 4.

Skipsreder Halvard Lein Bachke bygde villaen i Sverres gt 4 under første verdenskrig. Arkitekt var Axel Guldahl sr, som tegnet en stor praktvilla i mur. Villaen er i to fulle etasjer, med grunnflate 260 m². Det har en stor tomt på i alt 3,6 mål, med terrassert skråning ned til Nidelva. Tomta var opprinnelig militær eiendom og inngikk i byens befestninger, inntil den ble solgt privat i 1821. Da var befestningene lagt ned. Bachke kjøpte tomta i 1916, og fikk villaen oppført rett etter. Byggherrens sønn, Halvard C. B. Bachke arvet villaen i 1948. Familien bodde her til 1970.

Da ble villaen solgt til Klubselskabet Harmonien, som siden har brukt den til sine klubbformål. Den er ominnredet nennsomt etter Harmoniens behov: første etasje med klubbrom, spisesal og kjøkken, andre etasje med selskapsværelser, biljard og kontor.

Klubbselskapet ble husløs da Lille Stiftsgården på hjørnet av Prinsens gt og Dronningens gt brant ned i 1967. Dit hadde de flyttet etter at klubbens lokaler i Møllmannsgården på Torvet – også kjent som Harmonien – brant ned i februar 1942.

Ut mot Sverres gt er det plen og stort ankomstareal. Der står skulpturen «Nora danser tarantella» (1995) laget av Nina Sundbye (1944-). Harmonien er en herreklubb, og dansende Nora’er har kanskje ikke adgang?

Spørsmål 124: Åpent rektangulært område med navn etter tidligere funksjon, men ikke navn tatt fra nærmeste bygning. Daglig går mange gjennom. Har en kort periode i flere år blitt brukt til aktivitet som godt kan assosieres med navnet. Det kan også gi eventyrassosiasjon.

Ytre kongsgård

Ytre kongsgård. Foto fra 1914.

Plassen mellom Erkebispegården og Prinsens gt kalles offisielt Ytre kongsgård. Etter reformasjonen fikk Erkebispegården betegnelsen Kongsgården, og plassen utafor ble da knyttet til den. Den ble brukt til ekserserplass. I dag ligger den som en åpen grusbelagt plass med grøntanlegg omkring, godt egnet for og mye brukt til å passere over til fots og på sykkel mellom Midtbyen og Elgeseter bru. Plassen brukes gjerne til ulike utstillinger og som samlingssted.

Siden 2004 har plassen under Olavsfestdagene blitt brukt til ridderturneringer, der ulike grupper av «hobbyriddere» viser ferdigheter i ridderlig kampsport. Det var jo en populær underholdning i middelalderen, ofte med kongelige til stede som tilskuere og prinsesser til å dele ut heder til vinnerne. Etter tradisjonen har det foregått slike turneringer også i Trondheim den gangen.

Betegnelsen «kongsgård» gir gode assosiasjoner for mange av oss som har hang til norske folkeeventyr.

Ukens vinner:

Vanskelig oppgave: Vi mottok dessverre ingen korrekte løsninger denne gangen.

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på