Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 133: Ferdselsvei for saktegående trafikk. Etterlengtet for å komplettere tilsvarende andre steder og lage en rundtgående sammenheng. Friskt vær av og til, kan være vått, som regel fint skue.

Spørsmål 134: Nødvendige formidlere for tidligere teknologi. To svært høye og smale, godt synlige. Sto der dagens tilsvarende virksomhet og formidler er.

Spørsmål 135: Et område som hedrer en person som unngikk en skjebne de fleste av hans venner, slektninger og folkegruppe fikk. Han brukte mye av livet sitt etterpå til å fortelle om det, i håp om at ikke fler skulle få samme skjebne seinere.

Spørsmål 136: En nødvendig mellomstasjon for dyr fra fôr til fat. Lå der navnet er det samme som det som ofte er redskap for stadiet like før fat. Bygningen fins, men har nå et helt annet innhold.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 33:

Spørsmål 129: En helt sentral og avgjørende, svært gammel våt landingsstasjon knyttet til en større og evigvarende transportåre. Stasjonen har ikke vært i bruk på flere hundre år fordi utvikling og endret terrengforhold gjorde bruken umulig. Viktige bygninger omkring. Den vises ikke i dag, men kom til syne igjen under anleggsarbeid for snart 50 år siden.

Lona – eller Skipakrok?

Kirkekrypt under fortauet i Søndre gate, ved vannkanten til Lona/Skipakrok. Foto fra 1974.

På vestsida av Nidelva, der Kongens gates allmenning er, gikk det tidligere inn ei bukt fra elva. Etter innløpet videt den seg ut. Den lå mellom den gamle brannstasjonen og SpareBank1 (tidl Trondhjems Sparebank). Ei slik bukt kalles gjerne lon, og den har derfor vært kalt Lona. Da kommunen i 1970 skulle legge ny vannledning i Søndre gt, grov de seg ned bl a til en kirkegård og en kirkeruin (Gregoriuskirka, nå tilgjengelig i bankkjelleren). Det førte til arkeologiske utgravinger i noen år, og Lona kom til syne med brygger ut i bukta og gjerder av flettet ris som markerte eiendomsgrenser.

Bukta var ikke dyp, men den tids flatbunnete båter kom lett inn. Her var den beste havna for slike båter på den tida byen ble grunnlagt. Enkelte hevder at nettopp denne bukta må være den gamle Skipakrok, den eneste gode og naturlige havna nær Nidarosen. Lenge var det antatt at Skipakrok lå litt lenger nord i en mindre markert bukt i elva. Den første Kongsgården lå innerst i bukta, på nordsida og ut mot elva. Atkomsten på land til havna var nordfra i et tråkk ut på neset mellom bukta og Nidelva, avgrenset mot sør av innløpet. Tråkket la grunnlaget for det som i dag er søndre del av Krambugata, naturlig svinget. Området hadde flere kirker, bl a Klemenskirka som nå graves ut.

Med landheving og år med gjenfylling av avfall ble Lona så grunn at den på 1200-tallet ikke lenger var farbar og gikk ut av bruk. Siden har landhevinga fortsatt og den er ytterligere gjenfylt og blitt del av det landfaste byområdet.

Det var en historiesusende opplevelse å stå på kanten til utgravningsområdet i Søndre gt og se ned på starten av selve byen. Plutselig se om lag 1000 år tilbake med bygninger, brygger og gjerder som var brukt da, og hvordan terrenget ga grunnlag for ei godt beskyttet havn akkurat der.

Spørsmål 130: En gammel tegneserie om viktig hendelse i en for byen sentral persons liv og død, som også ble viktig for nasjonen. Den kunne sees der mange møttes. Kan sees i dag også, både originalen og en kopi.

Olavsalterfrontalet foran alter i Nidarosdomen

Olavsfrontalet.

Denne alterdekorasjonen framstiller fire hendelser i bildeform fra Olav Haraldssons overgang fra å være jordisk konge til å bli Helgenkongen. De fire bildene framstiller drømmen han skal ha hatt natta før slaget på Stiklestad, så når han rir inn mot slaget, så når han blir drept liggende mot en stein, til slutt når han blir skrinlagt året etter som helgen (med kongekrone på hodet og banesåret synlig) etter å ha blitt helgenkåret av hirdbiskop Grimkjell. De fire kvadratiske bildene står inne i et større kvadrat, og må leses fra øverst til venstre, ned, mot høyre og opp. I midtfeltet mellom de fire bildekvadratene står Olav i sin himmelske tilværelse som hellig konge. Også det latinske ordet «antemensale» har også vært brukt om en slik dekorasjon – og betyr «(det som er) foran et bord (=alter)».

Dette alterfrontalet er laget omkring år 1300. Originalen står nå i Erkebispegårdens museum, mens en kopi står foran alteret i østre oktogonkapell i Domkirka. Originalen ble levert tilbake fra Danmark i jubileumsåret 1930, der det hadde vært i Det kongelig kunstkammer i København. Det stod opprinnelig muligens foran et alter i Nidarosdomen fram til reformasjonen.

Olav Haraldsson ble Norges nasjonale helgen – Norges evige konge – etter han ble helgenkåret. Paven fikk ikke gjort noen «paveoffisiell» godkjenning av denne kåringen som biskop Grimkjell hadde gjort. Men på 1000-tallet var ikke det påkrevd.

Spørsmål 131: Transportåre mange forbinder med penger. Har et praktfullt fondbygg. Går ikke dit navnet tyder på.

Søndre gt

Parti av Søndre gate. Foto fra før 1870-tallet.

Denne gata er en av parallellgatene til Munkegata i Cicignons byplan fra 1681. Den er blitt Trondheims «finansgate», der hovedkontorene til de aller fleste bankene har holdt til siden det forrige århundreskiftet. Følgende banker var der fram til 1980-tallet, før de ble fusjonert eller slått sammen med andre – eller skiftet navn: Norges Bank (egentlig Kongens gt, men ligger nær ved), Trondhjems Sparebank (egentlig Kongens gt, men med sidevegg og nybygg til Søndre gates øverste del), Forretningsbanken, Bergens Privatbank, Strindens Sparebank, Handelsbanken, Spareskillingsbanken.

Øverst med front mot gateløpet troner Frimurerlogen som fondbygg. Derfra går gata rettlinjet mot nord og ender i brua over til Jernbanestasjonen, i dag Trondheim Sentralstasjon.

Gata har en svært variert blanding av hustyper og stilarter: både toetasjes trehus og fleretasjes murbygninger som spenner over stilarter fra tre århundrer. Her ligger den tidligere hovedbrannstasjonen, forretninger, banker, kontorbygg, tidligere skole, hotell, restauranter, brygger, kirkeruin under gateplanet – og avsluttes med ei bru. Mathesongråden, kåret av byens innbyggere til Trondheims fineste bygning, ligger også inntil Søndre gt.

Navnet Søndre gt (som også Nordre gt) fikk gata sannsynligvis på grunn av feilorientering av kartet da Kongen i København skulle approbere navn på de nye gatene etter at Cicignon på kongelig oppdrag hadde gitt byen ny regulering og gateplan etter bybrannen i 1681. Noen mener orienteringa av kartet kan ha skjedd i distraksjon under en fuktig og animert feiring av byplanen.

Spørsmål 132: Hvor reiser vi oss når «Troillongan går på»?

Store Stå

Flyfoto av Lerkendal stadion 1961.

Sitatet er fra den mest legendariske (og mange vil si den egentlige og beste) RBK-sangen, laget av Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen i 1988, da RBK spilte cup-finalen mot Brann (og vant 2-0). Sangen har det suget og fant den folkeligheten som gjør den til en god supportersang og identifikasjon for RBK-fans i alle aldre. Den ble i 2007 kåret til tidenes beste RBK-sang. På originalinnspillinga deltar også Ronni Le Tekrø, Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Hans Rotmo. Og Nils Arne Eggen er umiskjennelig med i sin oppfordring: «Kom igjæn, no guta! Stå på!»!

Lerkendal stadion hadde da denne sangen ble skrevet, ikke fått bygd dagens tribune, og den var fremdeles også friidrettsstadion. Store stå-tribunen var på langsida mot Lerkendalsvegen, en trappetrinnstribune med kantstein lagt i det skrånende terrenget ned mot langsida av banen. Her var det ingen publikumsbegrensning. Det førte noen ganger til at de som ikke var spesielt lange, så lite av det som skjedde. Men de hørte og var med likevel!

Tribunen var helt uten nummerering av rader, og det kunne være vanskelig å finne tilbake til plassen igjen etter nødvendige ærend.

Som regel prøvde de første som kom på tribunen å sette seg på de øverste trinnene, i håp om at den kunne fungere som sittetribune. Vanligvis ble det imidlertid fullt, og da hadde ikke de nederste noe å sitte på, så de måtte stå – både foran det nederste trinnet og inntil gjerdet som skilte tribunen fra banen. Dermed måtte de bakover også reise seg. Det skjedde som en bølge forfra og bakover, til protester fra dem som hadde kommet tidlig og kanskje regnet med å få sitte. Så når kampen begynte, var det blitt ståtribune likevel!

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Edvar Klakken. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på