- Jeg gikk tur på tirsdag kveld på Nardo. Da jeg krysset over veien som går inn til Hoeggen kirke, ramlet jeg på isen og slo den ene skulderen min og hofta.
Det sier Arnfinn Sjøli (76). Pensjonisten var onsdag på St. Olavs hospital, etter å ha slått seg skikkelig på isen.
- Jeg hadde veldig vont i natt, og det ble ikke mer enn en time med søvn, sier han. For å få sove, måtte han ligge i sofaen slik at armen og skulderen fikk en god posisjon som ikke skapte smerte.
Trolig skulder ute av ledd
Sjøli forteller at de har vært flinke til å strø i området og at singelen mest trolig hadde blåst bort i løpet av den vindfulle kvelden.
Etter hvert kom en lege inn og så til ham. Legen trodde det kunne være snakk om at skulderen gikk ut av ledd.
- Det kan stemme, sier Sjøli.
- Da jeg reiste meg, kjentes det ut som skulderen «hoppet» inn igjen, sa han videre, før han fikk på en fatle og satte turen hjemover igjen.
50 ekstra fallskader i uken
Når det er glatt føre i Trondheim, øker antall fallskader med 50 stykker i uka.
- Det er desember og januar som er høysesong for fallskader. Da har vi rundt 700 skader i måneden, mot cirka 500 tilfeller i måneden i snitt ellers i året, forteller Ragnhild Skorstad, seksjonsleder for poliklinikkene ved St. Olavs.
- Hva viser tallene fra i vinter?
- Antall skader ligger omtrent på samme nivå som tidligere år. Tallet har vært stabilt over flere år, sier Skorstad.
Flest skader på mandager
Statistikken viser også at mandagen er den «farligste» dagen.
- Ingen andre dager har så mange fallskader som den første dagen i uka. Det er faktisk så mange skader akkurat denne ukedagen at vi har vært nødt til å øke bemanningen fast på mandager for å ta unna alle skadde som kommer til poliklinikken.
- Vi har stusset litt over at mandagen peker seg så klart ut, og har kommet fram til at noe av forklaringen kan være at flere som faller og slår seg i helgen, venter med å oppsøke skade-akutt, fordi de frykter lange køer lørdag og søndag. En annen forklaring kan være at mange har vært mye i ro i helgen, og når de skal ut på glatta igjen på mandag, er de mer ustøe enn ellers i uka, sier Skorstad.
Bruddskader mest vanlig hos kvinner
Statistikken viser at det er flere kvinner enn menn som pådrar seg bruddskader, og også flere eldre enn unge.
- At det er flest kvinner med bruddskader skyldes at kvinner har et litt mer «sprøtt» skjelett enn menn. Den typiske bruddskaden er håndleddsbrudd og overarmsbrudd. Antall fallskader hos eldre kvinner øker før jul. Da skal de ut på julehandel og faller på handleturen, sier Skorstad.
Operasjon for kompliserte brudd
Flertallet som kommer til poliklinikken blir gipset, men gruppen som blir operert har økt det siste tiåret. Dette gjelder pasienter med kompliserte brudd, hvor det er stor feilstilling i bruddet. De som blir operert slipper unna med to uker i gips, mens øvrige pasienter må gå med gips i seks uker, sier Skorstad, som påpeker at selv om bruddet blir operert betyr ikke det automatisk at armen eller håndleddet blir like bra som før.
- Mange med bruddskader erfarer at armen eller håndleddet fungerer fint etter operasjonen, men ikke 100 prosent som før bruddet, sier seksjonslederen, som selv bruker brodder om vinteren på gåturen fra Byåsen til sykehuset.
Bruker brodder
- På enkelte glatte dager vet jeg allerede før jeg kommer på jobb, at det kommer til å bli en travel dag. Det er det lett å bedømme ut fra føret. På de aller glatteste dagene tar jeg bussen. Jeg har aldri vært utsatt for en fallulykke selv. Når det er svært glatt tar jeg ikke sjansen, selv med brodder å gå ned bakkene til sykehuset, sier Skorstad.
- Virker som «alle» går i veibanen
Gudmund Gabrielsen forteller at han går langs Bakklandet i Trondheim ofte. Han sier han går på fortauet, og at det er glatt.
- Det virker som «alle» går i veienbanen, og kommer det bil her så blir det et problem, sier han.
For å kunne unngå at folk flytter seg ut i veien på Bakklandet, mener han det må skrapes tidlig etter at snøen er falt.
- Hva som helst for å unngå at det blir slik som det er nå, sier Gabrielsen.
Flere av dem Adresseavisen snakket med på Bakklandet, omtalte fortauene som «grusomme».
Begrenser aktivitet for de eldre
Randi og Rolf Thanem sier de går fra området ved Berg prestegård og ned til sentrum ofte.
- Hele veien nedover går vi i sykkelfeltet fordi fortauet er så glatt, sier Randi.
- Vårt anliggende er at det virker som om syklistene blir prioritert over de som går, sier Rolf.
De forteller at dette begrenser aktivitet, spesielt for dem som er litt eldre.
- Det er ikke meningen at vi som er litt opp i årene skal sykle, sier de.
- Vi er redde for å få et hoftebeinsbrudd, noe som er kritisk for folk i vår alder, sier de videre.
Samme drift på fortau og sykkelvei
Kjetil Haarberg ved Trondheim bydrift forteller at det er huseierne som har ansvar for fortau utenfor egen bolig. Dette gjelder hele byen.
- Fortauene vi har ansvar for brøyter vi etter vanlig kommunal standard, som er når det er kommet fem centimeter med snø, sier han.
På eksempelvis Møllenberg tar bydrift ansvar for de kommunale fortauene, og det ikke er mange, sier Haarberg.
- Enkelte smale fortau ute i bydelene blir benyttet som snøopplag, sier han.
Han forteller at det alltid er samme standard på drift av fortau som på sykkelvei.
- Drift på fortau kontra sykkelvei har samme stantard, unntatt noen strekninger som har forhøyet driftstandard, såkalt GsA, forteller Haarberg.