I Adresseavisen 2. juli hadde Karin Abraham en kommentar på trykk med tittelen «Gjengmiljøet i Oslo vokser på hasjsalg i Trøndelag». Kommentarens hovedpoeng er at legalisering kan redusere kriminalitet og begrense bruk blant de unge. Gjennom mitt yrke som politi i 20 år har jeg jobbet med narkotikasaker og organisert kriminalitet i mange år, og føler derfor et behov for å kommentere noe av innholdet i kommentaren.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gjengmiljø i Oslo vokser på hasjsalg i Trondheim

Kommentaren til Abraham har etter min mening et litt for snevert syn på mekanismene i organisert kriminalitet. Kommentatoren og andre aktører i legaliseringsdebatten later til å tro at en legalisering av cannabis vil føre til at vi løser gjengproblemene i Oslo. Det er en kraftig forenkling av årsakene til at personer blir med i gjengene, og ikke minst en undervurdering av gjengenes relativt omfattende og varierte kriminelle aktivitet. Løsningen på utenforskap og gjengproblematikk er betydelig mer sammensatt enn å legalisere cannabis.

LES OGSÅ: Flertallet sier nei til legalisering av hasj

I dag har Norge en lav cannabisbruk. Kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste 30 dager. En legalisering av cannabis vil bidra til en normalisering av bruk og vil øke tilgjengeligheten. Vi vet av forskning at økt tilgjengelighet og normalisering vil bidra til økt bruk og økte skader. Norge har et stort potensial for et større cannabismarked, fordi bruken i utgangs-punktet er så lav.

LES OGSÅ: Økt beslag av tunge stoffer

Et regulert salg av cannabis i Norge vil medføre beskatning av produksjon og salg, samt en rekke begrensninger som aldersgrenser, styrkegrad, salgstider og -steder. Dette vil skape et rom for organiserte kriminelle til å selge til mindreårige og til å tilby billigere og sterkere cannabisprodukter enn det lovlige markedet. Jo strengere regulering, jo større rom. I tillegg vil de som opererer på utsiden av loven alltid jakte på nye måter å tjene penger på, som f.eks. ved salg av andre og tyngre narkotiskestoffer. Dette har vi sett i Mexico, der kartellene etter cannabislegaliseringen i flere amerikanske stater i større grad har gått over til omsetning av metamfetamin og heroin. Erfaringer fra Norge og andre land viser at den organiserte kriminaliteten ikke forsvinner ved legalisering av rusprodukter. For eksempel har vi i Norge i dag betydelig ulovlige markeder både på medikamenter, alkohol og tobakk, selv om det er regulert ved lov. Delstatene i USA som har legalisert cannabis, opplever et betydelig svart marked og lekkasjer til andre stater.

LES OGSÅ: Betydelig innførselsåre for narkotika avdekket

Vi i politiet bruker i dag forbudet for å avdekke barn og unge med et begynnende rusproblem så tidlig som mulig. Vi jobber svært tett med barnevernet, helsevesenet, skole og andre instanser for at disse får et så godt oppfølgingstilbud som mulig. Denne muligheten til å komme med hjelpetiltak tidlig vil forsvinne ved en legalisering, ved at vi mister verktøyet for blant annet å avdekke nyrekruttering i miljøene. Det er imidlertid behov for enda flere hjelpetiltak og behandlingstilbud, slik at flere av dem som trenger hjelp kan få hjelp.

Forbudet mot cannabis er ikke et mål i seg selv, men et svært viktig virkemiddel for å kunne hjelpe personer med et begynnende rusproblem og ikke minst for å holde rusbruken i samfunnet lav.