Det gode deltidsliv

Politikerne lover kamp mot ufrivillig deltid. Da må de også våge å pirke i den frivillige fritida.

Nordmenn setter fritida høyt, og spesielt kvinner velger ofte å jobbe redusert. Om politikerne vil at ingen skal jobbe deltid mot sin vilje, må de også få flere til å velge heltid, skriver vår kommentator. Illustrasjonsfoto.   Foto: Jan Haas / NTB Scanpix

Saken oppdateres.

Kvinner som dyrker egentid og vil gå tidlig fra jobb for å rekke både shopping og trening før middag. Nyutdannede som sliter med å få endene til å møtes fordi kommunen bare tilbyr små stillingsbrøker.

Begge typer finnes i kategorien «deltidsansatt i kommunen», men ingen av dem er særlig representative.

Det eneste typiske med dem, er at de jobber deltid og er kvinner. Innen helse og omsorg er det mer regelen enn unntaket. Rotete turnuslister og en drøss med ukjente ekstravakter er verken godt for arbeidsmiljøet eller pasientene. Enda verre blir det når eldrebølgen kommer. Da trenger vi alle varme hender og kloke hoder vi kan få tak i. Om de fleste skal jobbe redusert, går ikke kabalen opp.

Det skorter altså ikke på gode grunner til at kommunene må sørge for flere heltidsstillinger. Og mange av dem forsøker. Hele åtte av ti har satt i gang tiltak. Problemet er bare at så langt har de ikke lyktes noe særlig. Ifølge nettstedet Frifagbevegelse rapporterer nesten 60 prosent at tiltakene har hatt liten eller ingen effekt.

Det vises også på tallene. Fra 2002 til 2016 jobbet rundt 24 prosent av de ansatte i kommunal pleie og omsorg heltid. I 2018 var andelen 26 prosent, viser tall fra Fafo. Det er akkurat nok til at regjeringa kan si at det går rett vei, men langt fra nok til å rope hurra.

I stedet roper fagforeningene varsko, og partiene på venstresida utroper kampen mot ufrivillig deltid til en av valgkampens viktigste saker. Også i Trondheim. Kommunen ligger bedre an enn mange andre byer, men flertallet av de ansatte innen helse og omsorg jobber fortsatt deltid.

Politikerne snakker seg varme i trøya om hvor urettferdig det er at kvinner som ønsker fulle stillinger må ta til takke med deltid. Det er urettferdig. Og sløsing av arbeidskraft og talent velferdsstaten sårt trenger. Det de ikke snakker like høyt om, er at mellom 70 og 80 prosent av alle som jobber deltid, velger det selv. Forskningsstiftelsen Fafo, som har jobbet mye med deltidsproblematikk, oppsummerer det ganske greit i sin siste rapport om temaet: «Den største utfordringen kommuner som ønsker å utvikle en heltidskultur, står overfor, er ledere og ansatte som ønsker å bevare deltidskulturen».

Mantraet «deltid er en mulighet mens heltid er en rettighet» henger rett og slett ikke sammen. For noens frie valg av deltid gjør det vanskeligere for andre å velge heltid. Deltid avler deltid. Hvis én arbeidstaker jobber 80 prosent, må de resterende 20 fylles på ett vis.

Noen har forsøkt å «skremme» kvinnene fra deltid til heltid ved å fortelle dem hvor mye pensjon de risikerer å tape. Det funker dårlig. Kvinnene vet godt at de kommer til å sitte igjen med mindre når de blir gamle. De er ikke dumme. De veier ulike hensyn opp mot hverandre, og kommer fram til at tid her og nå trumfer fremtidens pensjonsutbetaling.

Sannheten er at den utskjelte deltiden fungerer tipp topp for mange arbeidstakere. Tenk så deilig å ha fri hver fredag. Eller å kunne gå tidlig nok fra jobb til å få mer ut av ettermiddagen, om den nytes alene, på trening med venninner, eller sammen med barna. Deltid er å kjøpe seg fritid, og det blir ekstra lett når mange har muligheten til å «shoppe» ekstravakter i tillegg. Er det mye å gjøre på hjemmebane, kan de si nei når muligheten til mer jobbing byr seg. Når det hadde gjort seg med litt ekstra penger, kan de ta på seg flere kvelds- og helgevakter enn de egentlig skulle hatt. Vinn vinn.

Mange ledere trives også med denne måten å gjøre det på. Små stillingsbrøker får turnusen til å gå opp. Særlig i helgene. Alternativet blir fort en langvarig og innvikla prosess for å endre vaktplanene slik at hele, faste stillinger dekker opp det meste. Når de ansatte selv liker det best som det er, sier det seg selv at mange sjefer kvier seg for å sette i gang. Dessuten frykter mange at de ansatte stikker til nabokommunene om de ikke får oppfylt viljen sin om redusert stilling.

Jeg låner en konklusjon fra Fafo igjen: «Gjennomsnittslederen og ansatte i selvvalgt deltid ønsker ingen endring». Da er det ikke så rart at mange kommuner mislykkes. Det holder ikke at de på toppen bestemmer seg. Hvis den ansatte har råd til å jobbe redusert, liker den ekstra fritida og frykter hverdagen rakner om de må jobbe heltid – hvorfor i alle dager skal de gjøre det da?

For velferdsstaten? For likestillingen? Politikerne skal i hvert fall holde seg for gode til å belære lykkelige deltidskvinner om at de egentlig har valgt feil. Folk tar som oftest fornuftige valg. Om kommunepolitikerne vil få dem til å velge annerledes, må de tilby dem arbeidsplasser det er mer fristende å jobbe heltid i. Det holder ikke å bare lyse ut fulltidsstillinger, om arbeidsoppgavene er så krevende og turnusen så håpløs at den ansatte etter kort tid selv ber om å redusere stillingsbrøken.

For ikke all frivillig deltid er bare frivillig. I YS’ arbeidslivsbarometer svarer 28 prosent av kvinnene at det er helsa som gjør at de ikke jobber fulltid. Andre studier viser at mange velger deltid forebyggende. For å slippe sykmelding og ødelagte skuldre i framtida, jobber de redusert nå. Valget høres jo klokt ut, særlig i lys av vårens og sommerens debatt om fulltidsarbeidende kvinner som er så stressa at de skulker jobben for å ta seg inn.

«Jeg jobber deltid for å klare å hente meg inn, slik at jeg kan yte mitt beste og samtidig trives på jobb OG hjemme», forklarer en deltidsansatt. Norske kommuner må finne løsninger der flere ansatte kan yte sitt beste, også om de jobber heltid. Veien dit er ikke enkel. Studier viser at en del deltidsansatte åpner for å jobbe mer om forholdene på arbeidsplassen bedres. Start med å spørre dem om hva som skal til.

LES FLERE KOMMENTARER FRA SIV SANDVIK HER

 
        
            (Foto: Tegner: Karl Gundersen)

  Foto: Tegner: Karl Gundersen

På forsiden nå