- Vanskeligere å avdekke omsorgssvikt i «rike» familier

Ansatte i barnevernet i Trondheim mener at de kommer for sent inn i familier fra høyere sosial klasse.

Ansatte ved barnevernet i Trondheim ønsker å komme tidligere inn i familier fra høyere klasser. F.v. Iselin Furnes Mosti og Marit Solem.  Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres.


De mener dette er forklaringen på at barn i familier med lav sosial klasse i større grad blir plassert i fosterhjem, mens de fra høy klasse oftere blir plassert på institusjon. Hvilket tiltak som blir aktuelt henger i stor grad sammen med barnets alder.

–Når vi kommer sent inn i familier, er ikke fosterhjem like aktuelt. Vi ønsker å bistå de fra høyere sosial klasse tidligere enn i dag, sier fagleder Anniken Lund Gjøstøl ved Barne- og familietjenesten i Midtbyen i Trondheim.

– Hvorfor kommer dere sent inn?

–Jeg tror det kan være vanskeligere å avdekke omsorgssvikt i slike familier. Mye fungerer bra, og de er kanskje bedre til å tildekke det som ikke er bra. Barn fra «fattige» familier oppdages ofte allerede på helsestasjonen eller andre steder fordi familien tidlig er i kontakt med Nav og andre hjelpeinstanser. Barn i «rike» familier fanges kanskje først opp i skolealder, sier barnevernkonsulent Iselin Furnes Mosti.

–Det er nok også vanskeligere for de fra høy sosial klasse å erkjenne at de trenger hjelp. De oppfatter seg selv som ressurssterke og ikke som typiske «barnevernklienter». Da blir terskelen for å ta kontakt høyere, sier barnevernkonsulent Astrid Fjær.

–Jeg tror også at terskelen er høyere for folk rundt «rike» familier til å melde fra når de ser problemer, sier barnevernskonsulent Marit Solem.

–Reagerer dere helt likt i møte med en uføretrygdet mor og i møte med en rik, høyt utdannet mor?

–I utgangspunktet forbereder vi oss helt likt på slike møter, samtidig som vi tilpasser kommunikasjonen ut fra hver enkelt familie, sier Lund Gjøstøl.

–Ressurssterke stiller ofte større krav til oss. De har ofte et større nettverk, og det kan virke inn på hvordan vi oppfatter familien. Men det er barnets situasjon og behov som skal være avgjørende, sier faglederen.

–Jeg synes vi er flinke til å møte hver familie uavhengig av bakgrunn, men når høystatusforeldre stiller strenge krav til oss på første møte, så gjør det nok noe med hvordan vi møter forberedt til neste møte, sier Furnes Mosti.

–Er det noe dere bør bli flinkere på for å hjelpe de fra høyere sosial klasse?

–Vi må bli flinkere til å selge inn tiltakene våre, og vise at det ikke er farlig å ta kontakt. Vi må gjøre oss mer tilgjengelige også for de fra høy sosial klasse som har behov for bistand, sier Fjær.

–Her har ikke bare vi, men også media en jobb å gjøre. Nå tenker mange at barnevernet er for «fattige» familier. Det stemmer ikke, selv om fattigdom er en risikofaktor, sier Solem.

–Vi kan bli flinkere til å motivere foreldre fra høy sosial klasse til å ta i mot hjelpetiltak. Nå henlegger vi en del saker fordi familiene ikke vil samarbeide og problematikken ikke er alvorlig nok for tvangsvedtak. Når den samme saken kommer opp igjen tre år senere, har problemene blitt mer alvorlige, sier Furnes Mosti.

–Opplever dere store forskjeller i kontakt med ulike sosiale klasser?

–I høyere klasse mener foreldrene ofte at «barnet må endres» for eksempel med utfordrende adferd, mens vi ofte ser foreldrene som en del av problematikken. Ofte er det vanskeligere for høystatusforeldre å erkjenne dette, sier Furnes Mosti.

–Vi ser en tydelig tendens til at foreldre fra høy sosial klasse er tidligere på banen med advokat. Det blir fokus på jus og rettigheter, og mindre på selve problemene, sier Lund Gjøstøl.

På forsiden nå