Ap, SV, KrF, Sp og Miljøpartiet de Grønne er enige om å opprette et eget instrumentfond for byens skolekorps på 1,5 millioner kroner. I tillegg er det ordinære driftstilskuddet til byens skolekorps økt fra 600 000 til 1,1 millioner kroner i år.

- Dette er fantastisk, og vi tar det som en stor anerkjennelse av det vi driver med. Det er enda viktigere enn penger, sier Karsten Selseth Landtrø, daglig leder i Norges Musikkorps Forbund, Trøndelag.

Klare på Nardo

Torsdag kveld gjorde Nardo skolekorps siste forberedelser til en hektisk 17. mai. Grunnlovsdagen er også den viktigste inntektsdagen for byens skolekorps som steller i stand arrangementer på skolene.

- Dere er rågode. Når dere våkner lørdag morgen må dere tenke på at dere er verdensmestere i korps. Ikke glem det! roper tamburmajor Ingrid Ingrid Mauseth Hjertås etter første marsjrunde.

- Viktig lavterskeltilbud

Fra sidelinjen bivåner Selseth Landrø sammen med Geir Waage (Ap) og Geirmund Lykke (KrF). Trondheim kommune har et uttalt mål om å bli et fyrtårn innen barne- og ungdomskultur, og korpssatsingen går rett inn i dette.

- Det er veldig viktig å kunne tilby et lavterskeltilbud hvor foreldrenes økonomi ikke har betydning for om ungene kan være med, eller hva slags instrument de får spille. Med disse pengene håper vi det blir lettere å rekruttere til korpsene og at det blir mer attraktivt å være med, sier Aps Geir Waage som spilte baryton i Åsvang skolekorps for 22 år siden.

- Viktig å skape opplevelser selv

- Grunnstøtten tar ikke høyde for at enkelte korps har veldig god medlemsutvikling, mens andre mister folk. Når nye medlemmer skal ha nye instrumenter, er det ikke alltid korpsene har gode instrumenter på lager, og dette fondet vil sikre god tilgang på instrumenter og gjøre det lettere å bygge opp korps som har vært nede. Det gjør også at vi slipper å øke medlemskontingentene for å dekke inn ekstraordinære instrumentutgifter, sier Selseth Landrø.

Selseth Landrø håper på årlige bevilgninger, på samme måte som korpsene har i Bergen.

- Det er viktig at vi ikke bare gir ungene opplevelser, men også at de får være med og skape dem selv. Det å lære seg et instrument gjør dem også bedre i stand til å vurdere kunstopplevelser senere i livet. De vet mer om hva som kreves og kan lytte til musikk på en annen måte, mener han.

- Et tegn på at demokratiet står sterkt

- Det handler også om å skape gode 17. mai-opplevelser for byens befolkning, sier Geirmund Lykke.

- Nå snakker vi mye om demokratiets utvikling i Norge, og skolekorpsene speiler samfunnet på en flott måte. Det er det eneste stedet der barn fra sju år og opp til 15-16 år, av begge kjønn, går sammen og jobber mot et felles mål, sier Selseth Landrø.

-De lærer seg å forholde seg til andre og å fungere i en gruppe, i tillegg til at de lærer seg å spille et instrument, sier Selseth Landrø, som ser frem til å ta i mot 10 000 skolekorpsmusikanter til Landsfestivalen for skolekorps som arrangeres for første gang i Trondheim siden 1952.

- Det er også et tegn på at demokratiet står sterkt når vi har barnekorps og ikke militærparader. Og så er jeg veldig glad vi har musikkorps og ikke buekorps som i Bergen her. Det er ikke bare at musikken er ensformig, men det har også et militært tilsnitt, sier Lykke, som er snar med å legge til at han har respekt for andres kulturutrrykk.

Geirmund Lykke (KrF, t.v.) er glad for å kunne gi skolekorpsene i Trondheim et løft. Karsten Selseth Landrø i Norges Musikkorps Forbund, Trøndelag, er svært fordnøyd. Foto: RICHARD SAGEN, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665
Karoline Berg øver til sin første 17. mai i Nardo skolekorps. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665
Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665
Geirmund Lykke (Krf, til venstre) og Geir Waage (Ap) er glad for å sikre skolekorpsene i Trondheim betydlige midler dette året. Karsten Selseth Landrø er svært fornøyd. Foto: ©RICHARD SAGEN;Adresseavisen, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665