De er «akademiske jordbærplukkere»

De er arkeologer, har mastergrad, men jobber ofte gratis og får oppdrag som varer ned i én dag. 45 prosent av norske akademikere har ikke fast jobb.

Kvinnene er i flertall blant unge feltarkeologer, forteller Kristine Ødeby, Heidi Strandemann og Carine Eymundsson. 

Saken oppdateres.

Ved Klemetsrud i det sørlige Oslo jobber arkeologer fortsatt utenfor ordinær sesong med å grave i jorden, før telen kommer, 10 centimeter om gangen, skriver Aftenposten.no.

De er sesongarbeidere - også er kalt «akademiske jordbærplukkere» - som graver og finner gjenstander fra en bosetning som trolig lå her for over 11 000 år siden.

I likhet med andre jordbærplukkere jobber akademikerne her for en lav lønn: 350.000 kroner i året er ingen gullgruve - og de beveger seg tidvis inn i gratisarbeidets gråsoner for å bedre sjansene for en senere ansettelse.

Forskjellen er at de akademiske jordbærplukkerne kan skilte med lange utdannelser og mastergrader.

- Det er dette jeg kan tenke meg å jobbe med, men det er ikke alltid like enkelt å kombinere et familieliv med en uforutsigbar arbeidssituasjon, sier Heidi Strandman (30), som jobber midlertidig på Klemetsrud-prosjektet.

Stadig flere jobber midlertidig

Ifølge fagforeningene Forskerforbundet i Unio og hovedsammenslutningen Akademikerne har slike midlertidige prosjektstillinger vært i vekst i årevis. Forbundene mener det har vokst frem en ukultur ved høyere utdanningsinstitusjoner.

Tall fra Forskerforbundet viser at mellom 45 og 46 prosent av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er midlertidige.

Gjennomsnittet for norsk arbeidsliv er 4,6 prosent, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (se faktaboks).

For arkeologene kan ett midertidig engasjement vare så kort som i én dag, sier Ingar Gundersen, leder for de midlertidig ansatte arkeologenes fagpolitiske forening Maark.

- Universiteter er verstinger

- Mange arkeologer jobber midlertidig med ulike prosjekter for samme arbeidsgiver i år etter år. Det strider mot arbeidsmiljøloven.

- Interessen for arkeologi har vært økende, både blant studenter og publikum. Det er ikke plass til alle, men det har også utviklet seg holdninger til midlertidige jobber ved universiteter og høyskoler. Jeg vil kalle det en ukultur, sier Gundersen.

Kollega Hilde Frydenberg jobber nå fast i Kulturhistorisk Museum, men utenfor arkeologien.

- Universitetene og høyskolene er ofte verstinger i bruken av midlertidige jobber, selv når man tar høyde for at en del slike jobber er naturlige. I stedet bør de ta faste stillinger i bruk i større grad enn nå. I en viss grad har de rom for dette i sine budsjetter, sier Frydenberg.

- Midlertidighet er ønsket

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottesen, mener korttidskontrakter er en uunnværlig og nødvendig del av forskningskulturen. Han påpeker at mange av de midlertidige stillingene er kortsiktige engasjementer med ønsket midlertidighet.

- Se for eksempel på alle stillingene for doktorgradsstudenter. Slike utdanningsstillinger er midlertidige. Trenden de senere år har gått mot mer prosjektfinansiering, med øremerkede bevilgninger til konkrete prosjekter. En økt andel av midlertidig finansiering fører til økt midlertidighet, sier Ottersen.

- Hvorfor jobber mange gratis?

- Universitetet tar i hvert fall slett ikke initiativ til at slikt forekommer, sier Ottersen.

Universitetet i Oslo jobber nå med en gjennomgang av karrièreløpene ved Norges største og eldste universitet, for å sikre en bedre rekruttering ved å gjøre den akademiske veien mer forutsigbar.

På forsiden nå