– Trønderrocken er for dominerende

Teaterregissør Nina Wester synes D.D.E., Åge og Hans Rotmo tar for mye plass. Hun etterlyser flere trønderske kulturstemmer.

Teaterregissør Nina Wester synes det er deffensivt av Verdal Teaterlag å sette opp Åge-musikal. - Jeg synes det er underlig at man går til de samme kildene for å skape kunst, sier hun.  Foto: Ingun A. Mæhlum

Saken oppdateres.

– Helt siden jeg flyttet fra Namsos i 1993, har jeg kjent på at jeg synes det er en veldig marginal kulturforståelse med få aktører på banen, sier Nina Wester.

Artister som D.D.E., Åge Aleksandersen, Hans Rotmo og til dels Terje Tysland har vært for dominerende, mener regissøren.

Da det torsdag ble kjent at Verdal Teaterlag skal sette opp musikalen «Levva livet», basert på Åge Aleksandersens låter, var begeret fullt for Wester.

LES OGSÅ: Oppgitt over dyrkinga av trønderrock

– Jeg synes det er underlig at man går til de samme kildene for å skape kunst. Man bekrefter en identitet gang på gang, heller enn å utfordre den. Selv om stykkene ikke nødvendigvis handler om Åge eller D.D.E, er det det merket man selger og publikum går og ser. Det trenger ikke å være negativt i utgangspunktet, men jeg savner en flerstemmighet, sier hun.

Stor definisjonsmakt

I fjor satte Verdal teaterlag opp forestillingen «Vinsjan på kaia» som tok utgangspunkt i D.D.E.s musikk og tekster. D.D.E. var også sentrale i oppsettingen «Purpur og gull» i Trondheim i 2011, der Bjarne Brøndbo sang Åges sanger. Og da «Kongen av luftslott» ble satt opp i Namsos i 2012, var det med nyskrevet musikk av Åge. Rockemusikalen handlet om da rocken kom til byen.

LES OGSÅ: Nå blir det en ny runde med «Vinsjan»

Wester er i dag teatersjef for Hålogoland Teater i Tromsø og har flere regisuksesser bak seg. Hun understreker at hun uttaler seg som regissør, ikke som teatersjef, og at kritikken er rettet mot hennes hjemfylke.

Den trønderske kulturen er veldig folkelig, mener Wester. Og så snart man har et annet synspunkt, blir man stemplet som høykulturell. I Tromsø er det mye mer samspill mellom de ulike miljøene, mener hun.

– Det er flott at det er en sterk amatørbevegelse i Nord-Trøndelag, men det betyr også at de får sterk definisjonsmakt i forhold til hva som er godt teater. Det blir uglesett å sette spørsmålstegn ved dette, og hva konsekvensen av det er. Det forsterker forskjellene på finkultur og folkelig kultur, noe som er synd, for det handler ikke om det. Det handler om samspillet og det helhetlige bildet.

– Er det virkelig ikke plass til annet enn trønderrock? spør hun.

Grande: - Alle misunner oss

– Trønderrocken, med Åge og D.D.E, er noe av det vi er mest stolte av i Nord-Trøndelag, som forteller oss mye om den trønderske identitet, og som knytter oss sammen. Jeg reiser mye rundt i landet, og vår felles trønderidentitet med Rosenborg og trønderrocken er noe alle andre misunner oss, sier stortingspolitiker Arild Grande (Ap) til Trønderavisa.

Wester kjenner seg ikke igjen i trønderidentiten Grande beskriver.

– Og jeg vet det er mange med meg som kjenner det slik. For meg handler ikke dette kun om musikk og teater, men hele kulturbegrepet og hva man identifiserer seg med. For meg er det ikke bare trønderrock som er trøndersk kultur, det er mye bredere, sier hun.

– Hun er av typen som mener det er viktigere at alt skal være avant-garde og grensesprengende. Jeg har stor respekt for henne som teaterperson, men de som driver i hennes verden har hodet og rævva full av offentlige penger. De trenger ikke tenke på at det skal komme folk å se på, sier Bjarne Brøndbo til Trønderavisa.

Har fått trusler

– Jeg skjønner Brøndbo godt, han er avhengig av tjene penger. D.D.E har bygd opp en merkevare som gjør at de overlever, og jeg har stor respekt for det. Selv om jeg per definisjon jobber i en statlig virksomhet, er jeg like utsatt som ham, med store inntjeningskrav. Jeg er dessuten ansatt i et åremål. Jeg synes kommentarene viser at det er mye svart/hvitt-tenkning rundt dette, sier Wester.

Etter at saken er blitt omtalt i media har Wester fått mange tilbakemeldinger på sosiale medier og på mobilen. Noen ganske stygge og truende.

– Jeg blir ikke redd, men jeg synes det er uheldig. Det er mange som sier det er bra jeg hever stemmen, men som ikke tør selv. Jeg skjønner at mange blir provosert, men før eller siden må denne debatten opp. Det er rart ikke flere hever stemmen. Det må være en fryktkultur som jeg ikke aner hvor kommer fra. Kultur blir bare rikere med vital kommunikasjon, sier Wester, som mener det er viktig at man kommer opp av skyttergravene.

– Dette handler ikke om krigføring, men om å kikke på ting i lag og se hvordan vi skal ta det videre. Det som har skjedd med Rock City i Namsos har hatt mye å si for kommuneøkonomien i byen. Hvorfor er det ikke stilt flere spørsmål rundt dette? Og hva er konsekvensene av denne ensrettingen over tid? Jeg ønsker meg flere prosjekter innen alle kunstarter, og uten den veldige mannsdominansen som vi har i dag, sier Wester.

På forsiden nå