Meksikanske Guillermo del Toro er filmskaper i verdensklasse på sitt beste. Vi må riktig nok tilbake til «Pans Labyrint»(2006) sist han laget noe i nærheten av et mesterverk, med uforlignelig blanding av skrekkfilm med barneøyne og rystende drama fra den spanske borgerkrigen.
De siste åra har han markert seg mest med å hoppe av filmatiseringen av «Hobbiten», samt gjennomføring av den delvis mislykkede gutteromsfantasien av en apokalyptisk monsterfilm, «Pacific Rim»(2013). Derfor er det godt å registrere at den lekende filmesteren del Toro er tilbake på sitt beste, med filmen hans med mest til felles med «Pans Labyrint», selv om den er helt annerledes.
Les også: Del Toro hopper av «Hobbiten»
«Spøkelser eksisterer», er åpningssetning i en film som oser av kjærlighet til gotisk skrekkfilm og viktorianske romaner. Kombinasjonen virker merkelig, og for mange sikkert uvant. Romantisk drama og grotesk skrekk veves sammen i en ramme så filmatisk vakker og estetisk lekent at det for noen kanskje blir for mye av det gode.
Ved siden av den estiske krigsfilmen «Der vindane møtes», som spiller på helt andre strenger, er «Crimson Peak» den vakreste filmen jeg har sett på norsk kino i år. Fargebruk, scenografi, foto og typetegning gjør filmen til et must for elskere av malerisk filmfortelling.
Mens «Pans Labyrint» hentet fram monster fra jenterommet og «Pacific Rim» så ut som en moderne monsterfilm tenkt ut på gutterommet, er det en ung kvinne med forfatterambisjoner for drøyt 100 år siden som er inngang til skrekk, gru og romantikk i «Crimson Peak».
Mia Wasikowska spiller en selvstendig, ung kvinne i New York rundt nest siste århundreskifte. I en fornøyelig scene blir hun av byens sosietet stemplet som en ny Jane Austen for sine litterære ambisjoner og manglende innsats på kjønnsmarkedet. Austen døde singel. Washikowska repliserer at hun heller vil bli en ny Mary Shelley. Hun skrev «Frankenstein», og døde som enke.
Filmens univers framstår som en fascinerende blanding av Jane Austens romantiske romaner og Mary Shelleys gotiske gru, filtrert gjennom Guiellermo del Toros særpregede skrekkfilmkabinett. Den unge forfatterspiren lar seg lokke til England av en britisk baronett spilt av Tom Hiddleston og hans søster spilt av Jessica Chastain.
Det kan innvendes at «Crimson Peak» ikke er veldig skummel til å være skrekkfilm. I motsetning til «Villmark 2» bruker den tid og bygger opp et eget univers. Selv om filmen har spøkelse, blod og effekter, skapes mye av dramaet i spillet mellom hovedpersonene og typetegningen, hvor Jessica Chastain gjør en av sine beste og mest groteske filmroller.
En ny, gammeldags skrekkfilm som egentlig handler om kjærlighet og savn, tuftet på visuell prakt og dragning mellom mennesker er uvant kost på kino i våre dager. Det blir interessant å se om «Crimson Peak» treffer både cineaster og skrekkfilmelskere. Den vil garantert bli omdiskutert, tolket og forhåpentligvis sett som hyllest til film og fortelling. Den er ikke uten svake punkt, men det er en grandios visuell glød og fortellerglede over «Crimson Peak» til skrekkblandet fryd av urealistisk, boblende filmfortelling.
