Luke Elliot er fra New Jersey, men dro til Norge da han skulle etablere og definere seg som artist. Her er debutalbumet. Anslaget på den finfine førstelåten «Get them While You Can» er erketypisk Nick Cave. Du har følelsen av å befinne deg midt i en knusktørr ørken mens den røde aftensolen steiker og en mollstemt baryton forkynner gammeltestamentlig visdom.
LES OGSÅ: Lucky Luke mot verdensgjennombrudd?
Veldig fint, men ganske gravalvorlig og avgjort gjort før.
Men Luke Eliot har dette «noe» som gjør at han vekker interesse selv om altså for eksempel Nick Cave allerede har tråkket grundig opp stien han vandrer langs.
Elliot skriver gode låter og han formidler dem godt, med solid autoritet, sammen med et inspirert band. Han har nese for andres gode låter også. Her covrer han Tim Hardins «Reason To Believe», av mange kjent som forsiden (ja, faktisk) av Rod Stewarts store gjennombruddssingle «Maggie May». Elliots versjon er langt fra det fineste øyeblikket på dette debutalbumet. Kanskje fordi det er den som avviker mest fra det faste pianodrevne uttrykket på hans egne låter.
Turnébandet Elliot hadde med seg da han turnerte på forsommeren og blant annet hadde en fin konsert på Cafe Skuret i Trondheim var bra det. På albumet er det også norske musikere, men noe mer rutinerte. Freddy Holm (El Corazon) og Omar Østli (Onkel Tuka) er blant musikerne produsent John Agnello har jobbet med i studio i Halden.
