Sprø toner i delikat innpakning

Andreas Aase elegante gitarvirtuositet får et løft på hans fjerde soloutgivelse.

Velklang: Fra det ettertenksomme og lyriske til det mer energiske. Andreas Aase spiller mandola, gitar og barytongitar så det er en fryd, mener vår anmelder.  Foto: Kim Nygård

Saken oppdateres.

Andreas Aase har i en årrekke vært en av Norges fremste gitarister, og han har vist at han behersker en rekke stilarter, fra samspill med Åge Aleksandersen via blues til norsk folkemusikk.

På sine tre tidligere soloutgivelser har han i stor grad konsentrert seg om den sistnevnte sjangeren. Det gjør han også på den fjerde, «Fir» – med den forskjell at han har med seg tre musikere som setter et betydelig preg på musikken.

Pianist Espen Berg, bassist Mats Eilertsen og trommeslager Steinar Krokstad, med Kenneth Ekornes som gjest på perkusjon, skaper et fyldigere lydbilde og gir uttrykket større variasjon. Sammenlikningen med Jan Johanssons jazzversjoner av gamle folketoner er ikke ueffen, selv om det her er flere strenger enn piano.

De elleve låtene er en blanding av nye komposisjoner og gamle slåtter i ny drakt. Aase tar til og med sjansen på å gi oss en oppdatert versjon av «Ja, vi elsker» der han på en stilsikker måte viser oss nasjonalsangens folkemusikalske slektskap.

Resten av albumet er fullt av velklang fra det ettertenksomme og lyriske til det mer energiske. Aase selv spiller mandola, gitar og barytongitar så det er en fryd – og når de sprø strengetonene får en smaksrik klangbunn av andre instrumenter, blir helheten svært delikat.

Andreas Aase holder slippkonsert for albumet i kveld, 3. november, på Dokkhuset.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO

 
        
            (Foto: privat)

  Foto: privat

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå