Motorpsycho-kollaboratør Ståle Storløkken (keyboards) har i 20 år vært en del av trioen BOL sammen med ektefelle Tone Åse (vokal) og trommeslager Tor Haugerud. I flere år har de hatt et live-samarbeid med Motorpsycho-gitarist Snah, og her er første album som dokumenterer gruppas reise som kvartett.

Det er likevel Tone Åse (også sentral blant annet i Trondheim Voices) som er krumtappen her, hun står som komponist av musikk over egne og Rolf Jacobsens tekster (sistnevnte oversatt til engelsk av Olav Grinde og Roger Greenwald). Rundt dem bygger kvartetten ambisiøse og dynamiske musikalske landskap.

Overflateresultatet låter kanskje ikke overraskende, om en tar tidligere møtepunkter og musikernes bakgrunn fra frisinnet jazz og rock med i betraktningen. Men det låter likevel uforutsigbart, spennende og mektig - dette er fire musikere som på hver sin kant har utforsket og utvidet handlingsrommet for sitt instrument, og her klarer de å ta vare på hvert sitt særpreg og samtidig være disiplinerte og innordne seg en større helhet.

Her er intrikat og åpen pop inspirert av Joni Mitchell, her er spoken word, kantete Sonic Youth-lignende kunstrock og vulkansk prog. Gjerne, eller helst, i samme låt. Her er lysende konstraster, som mellom rifftunge, skingrende vers og fjærlette, søte refreng på «#thatfeeling». Partier så vare at de så vidt holder seg oppe, avløses av rødglødende klimaks. Der BOL som trio har hatt et overveiende elektronisk lydbilde, bidrar Snah med varme, tyngde og sin fortsatt noe undervurderte melodiske begavelse.

I mine ører låter det fortsatt vel så mye som et «prosjekt» enn som et «band». Som et søkende og befølende møte mer enn et statement hugd i stein. Det trenger ikke være et problem - i dette tilfellet kanskje heller tvert imot.

BOL&Snah spiller på Brukbar/Blæst fredag.

Anmeldt av VEGARD ENLID