Mektig fransk-arabisk western

Viggo Mortsensen som fransklærer i fjellene i Algerie i 1954 i mektig western om medmenneskelighet.

Saken oppdateres.

Tragedien i Paris sist uke gjør ikke David Oelhoffens eminente film bedre eller mer aktuell. Filmen kan imidlertid gi en slags resonans mot terroren og volden som fulgte frigjøringskrigen i Algerie fra 1954-62, også i Frankrike. Med massakren i Paris høsten 1961 av demonstranter mot fransk krigføring i Algerie, som et av de mest betente sårene i nyere fransk historie.

«Far From Men» utspiller seg i starten av denne konflikten, rundt en liten skole i avsides fjellandskap i Algerie. Filmen er basert på Albert Camus novelle «Gjesten». Viggo Mortensen viser både sin språkkyndighet og sine evner som skuespiller, i hovedrollen som barneskolelærer som underviser ungene til geitebønder i området. En dag kommer den lokale lensmannen med en arrestant, som læreren får i oppgave å overlevere til franske myndigheter i nærmeste by.

Fangen Mohamed, eminent spilt av Reda Kateb («Profeten»), har drept sin fetter. Han ønsker selv å bli overlatt til franskmennene for dom og eventuelt død, for at ikke blodfeiden i familien skal spre seg til hans yngre brødre. Motvillig tar læreren med seg fangen over fjellet, i forsøk på å unngå blodtørstige hevnere fra landsbyen, samt den voksende konflikten mellom algeriske opprørere og franske styrker i Algerie.

Det er en dirrende, ladet stemning over mye av «Far From Men». Regissør og skuespillere forteller historien med et menneskelig blikk og en verdighet som nok var medvirkende til at filmen fikk den økumeniske filmprisen under filmfestivalen i Haugesund i august. Biskop og jurymedlem Erling Pettersen kalte den faktisk «en kampfilm for humanitet».

Western-elskere vil kanskje bli skeptisk til en western anbefalt av en biskop, men i dette tilfellet taler det både til filmens og biskopens fordel. Selve filmen er nemlig fortalt som en moderne variant av en klassisk western. En hederlig mann får motvillig i oppgave å frakte en drapsmann til lov og rett, mens menn med våpen på alle kanter ønsker å drepe en av dem eller begge.

Kamera maler mektig stemning med karrig fjellandskap, i effektiv dynamikk med tette nærbilder av grovskårne menn. Det bygger opp under western-følelsen. Det samme gjør i og for seg musikken til Nick Cave og Warren Ellis, selv om den styrer behørig unna western-klisjeene, og er overraskende diskret til stede i fargelegging av dramaet, ofte underordnet lyden av vær og vind.

Noe som kommer særlig godt fram, bedre enn i andre nyere franske filmer som berører det franske Algerie-såret, som Michael Hanekes «Skjult»(2005), er hvordan tidligere franske medsoldater plutselig havnet på hver sin side. Som representanter for henholdsvis brutal kolonimakt og opprørere, de siste betraktet som terrorister.

Viggo Mortensens lærer i filmen har bakgrunn som offiser i den franske hæren under 2. verdenskrig. I sitt fredelige virke med barn i fjellene, blir han sett på som en araber av franskmennene og som en franskmann av araberne, sier han. Det gjør ham ekstra godt egnet til å fortelle denne historien.

Tatt av krigen: Reda Kateb(t.v.) og Viggo Mortensen som drapsmann og lærer fanget av opprørere mot fransk styre i Algerie i 1954 i filmen «Far From Men». 

Tatt av krigen: Reda Kateb(t.v.) og Viggo Mortensen som drapsmann og lærer fanget av opprørere mot fransk styre i Algerie i 1954 i filmen «Far From Men». 

På forsiden nå