Stjernestøv på boks

Stjernestøv slåss mot panfløyte-synth når Astrid S møter Matoma.

Best alene: «Running Out» er riktignok en småpen poplåt, men den ødelegges langt på vei av Matomas panfløyte-tema, mener vår anmelder. 

Saken oppdateres.

Matoma, tidligere NTNU-student og nå verdensnavn innen den kommersielt lukrative tropical house-sjangeren, har med hell krysset veier med Astrid S tidligere. Hans remiks av hennes debutsingel «2AM» ble en enda større suksess (men ikke finere) enn originalen. Her har de samarbeidet nesten fra bunnen av. «Running Out» er riktignok en låt Astrid skrev for to år siden - og låten er grunnleggende fin, den. Lysere i leie enn Astrids to solosingler, og med sterkere forankring i hennes countrypop-fortid, men like fullt begynner det å vokse fram en signatur og ei klo både i stemmen og i låtene hennes. Lenge låter da også dette samarbeidet sånn passe sympatisk - produksjonen er typisk Matoma, huskende ledig og florlett, men milevis fra å være like interessant som Lidos klaustrofobiske produksjon på «Hyde». Likevel gir den Astrids fine melodi pusterom og luft under vingene. Så langt, så greit.

Men så, rundt minuttet, kommer det en ubeskrivelig cheesy panfløyte-synth inn - med et av disse supercatchy, men overjoviale og nesten barnslige meloditemaene som er blitt tropical house-sjangerens suksesskriterie eller forbannelse, alt etter hvor du står. Personlig står jeg et sted der jeg hører en småpen låt bli trukket i retning et sted den ikke fortjener å være. Mystikken Astrid S tilfører nærmest med sitt blotte nærvær blir utlignet og vel så det. Kvalitetene hennes skinner stadig sterkt, men mot panfløyte på boks kjemper selv stjernestøv forgjeves.

Anmeldt av VEGARD ENLID

 
På forsiden nå