- Grunnen til at vi valgte «det grønne skiftet» er fordi det har er blitt et fast uttrykk i det norske språk, og uttrykket har preget nyhetsbildet gjennom hele året. Klimatoppmøtet i Paris gjør «det grønne skiftet» høyaktuelt. Ordet er det mest brukte av ordene på ti-på-topp-listen vår, sier Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet til Aftenposten.

I samarbeid med Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole plukker Språkrådet hvert år ut årets beste nyord. De blir ofte dannet av journalister som daglig bruker det norske språk, og alle nye ordformer som er blitt mest brukt det siste året hentes ved hjelp av et dataverktøy ut fra norske avistekster.

I fjor ble «fremmedkriger» kåret til årets nyord. Året før var det «sakte-TV».

I tillegg til hyppig bruk, er kreativitet, språklige kvalitet og levedyktighet kriterier for å havne på listetoppen. Årets sjetteplass, «straksbetaling», også kalt «vennebetaling», som betyr å overføre penger til bekjente gjennom apper på mobilen, er et eksempel på dette siste.

- Vi prøver å finne ord som ikke bare er døgnfluer, men som vi tror vil feste seg i språket. Folk flest sier fortsatt «å vippse», men verbet er kun knyttet til ett produkt. Derfor tror jeg folk vil begynne å bruke «straksbetaling» når flere aktører begynner å tilby samme tjeneste, sier Våge.

Beskriver aktuell situasjon

«Det grønne skiftet», «flyktningdugnad» og «oljesmell» er alle tre emblemske nyord som beskriver tiden vi lever i. Aktualitet er et av de viktigste kriteriene, ifølge Våge, og de tre pallplasseringene på nyordslista er plukket ut med omhu.

- For Språkrådet er det viktig å observere hvordan språket utvikler seg og fremheve gode, norske ord for å vise at norsk er et rikt språk. Vi jobber for å hindre domenetap, altså at man begynner å bruke engelsk istedenfor norsk på ulike samfunnsområder, sier han.

Selv har Våge sansen for «tasteplass», egne rasteplasser langs veiene med nettforbindelse.

- Det er et kreativt ord som klinger veldig godt og som spiller på et etablert ord. Det er blant annet Veivesenet som skal ha honnør for dette ordet, sier han.

– Lite oppfinnsomt

Sylfest Lonheim, Norges fremste språkviter, mener årets førsteplass er en opplagt kandidat.

- Nyordet har ikke eksistert som sammensetning før 2015 og står midt i det politiske spillet som har dominert dette året, sier han.

Han retter imidlertid kritikk mot listens manglende variasjon.

- Resten er sammensatte substantiv. Det er smell og olje, kropp og pappa. Alle bortsett fra to ord består av to substantiv satt sammen, og alle er dermed helt like. Språkrådet har ikke vært veldig oppfinnsomme, sier Lonheim.

Ikke redd for anglifisering

Norske nyord er ofte sammensatt av substantiver, ifølge Lonheim. Skandinaviske språk er fleksible og kan danne nyord bare ved å slå to ord sammen, i motsetning til for eksempel engelsk og fransk.

- Ingen må tro at norsk er et lite konkurransedyktig språk. Jeg er ikke redd for anglifisering, selv om yngre stadig krydrer talen med engelsk for å vise seg frem. Faren kommer først når bruksområder for norsk skriftspråk, som forskningsartikler, pensumbøker og møtereferat skrives på engelsk. Dét er skummelt, sier Lonheim.

Han har to favoritter på Språkrådets liste: «Nettvarde» og «asylbaron».

- De to kombinerer humor og kreativitet og forteller på en effektiv måte akkurat hva ordene betyr, sier han.