Flere stjerner, mer krig og mindre av det som gjorde de tre forrige Star Wars-filmene til en tvilsom fornøyelse. Det er den viktigste konklusjonen om «Star Wars: The Force Awakens». Filmen preges i litt for stor grad av at den prøver å kjæle med fansen og etablere grunnlag for en rad med oppfølgere. Til gjengjeld gjør den det godt.

Sett opp mot hvor daterte de tre første filmene i serien strengt tatt ser ut i dag (merkelig få vil snakke om det), lykkes «The Force Awakens» i å oppdatere serien. Filmen har klare svakheter, med kitschy replikker og søkte handlingstråder, men de får aldri dominere lenge av gangen. Tempo, action, morsomme replikker og fin bruk av flere gamle og noen nye typer gjør at underholdningen aldri er langt unna.

Disney har tatt franchisen ut av George Lucas' hender i den syvende filmene i serien, og overlatt universet til en begavet fan av serien. J.J. Abrams er for lengst lansert som Steven Spielbergs fremste arvtager i amerikansk film. Han har allerede blåst nytt filmliv i «Star Trek»-serien. Her har han nok gjort lurt i å ta med Lawrence Kasdan som manusforfatter. Han skrev også den beste Star Wars-filmen, «Imperiet Slår Tilbake» i 1980.

Så mange detaljer om handlingen skal ikke røpes. Den starter drøyt 30 år etter «Jediridderen vender tilbake»(1983). Harrison Ford og Carrie Fisher er tilbake som Han Solo og Leia. Filmen presenteres på fortekstene som en søken etter Luke Skywalker, mens mørkets krefter igjen er i ferd med å beseire opprørerne.

Det er corny, og litt søtt å se 73-årige Harrison Ford og 59-årige Carrie Fisher prøve å blåse glød i gammel filmkjærlighet. Det er likevel to ungdommer, spilt av Daisy Ridley og John Boyega, som sammen med en ny droide kalt BB-8, gjør at «The Force Awakens» blir til noe mer enn mimrefest for gutter, menn og noen til som har holdt fast på sin indre 11-åring.

Ridley er flott som den første handlekraftige, sterke og moderne unge kvinnelige helten i Star Wars-universet. Boyega står godt til henne med humor og sjarm som avhoppet stormtropper. BB-8 er en herlig, modernisert Lille Trille-variant av R2-D2, som vil glede både gamle og nye seere.

Filmen lykkes mye bedre i å blåse nytt liv i heltene enn i å etablere nye skurker i universet. Kraften er tilbake, og det er selvfølgelig også kampen mellom den lyse og mørke siden. Det er ikke noe galt med de som er satt til å gestalte de mørke kreftene. Andy Serkis og Adam Driver hever som regel enhver film de medvirker i. Det gjør de ikke her. Særlig Serkis' figur som mørkets fyrste Snoke, gjør at noen av scenen ser ut som en veldig kostbar, men lite rystende blackmetalvideo.

Kampen mellom gode og onde krefter gir Star Wars-filmene et skinn av dybde. Denne er mye bedre på overflaten, i humor, action og kjærlighet til figurene, enn i dybden. Forsøket på å stable et nytt far-sønn-drama som bilde på kampen mellom Det Gode og Det Onde, er hårfint nært parodien. Star Wars-fans kan glede seg over en av de to best underholdende filmene i serien, egnet til å trekke nye generasjoner til franchisen. Tvilere vil neppe bli overbevist nå heller, men muligens underholdt.

Avhopper: John Boyega som avhoppet stormtropper Finn er et godt nytt bekjentskap i Star Wars-universet. Foto: © Lucasfilm Ltd. & TM
Ny mørkemann: Mørkets fyrste har fått nytt og enda kraftigere lasersverd i «Star Wars: The Force Awakens». En av de klart bedre filmene i serien, ifølge vår anmelder. Foto: © Lucasfilm Ltd. & TM