Stanken av lokalt øl og lokal svette ligger over «Lundis». Svartlamon og omegn allstars er samlet for det som er blitt en viktig tradisjon uka før julaften. Om det er fjerde, femte eller sjette gangen Børeks Firo inntar kjelleren på Fru Lundgreen, er det ingen som husker. Ikke hovedpersonene selv engang. Men «det e itj så farlig, vi glede oss bare te enda en gang neste år no», kommer det fra en særdeles glad Trond Wiger. Det er i alle fall rekord i antall publikummere med svarte hettegensere, og GODS-skjerfene henger høyt som om vi var på Øvre Øst på Lerkendal.

For det er blitt tradisjon. Erik Bruset, verdenskjent i Trondheim som Børek, er rapper, sanger og spilloppmaker mellom hver låt. Dette er hans kveld, i godt samarbeid med Wiger på vokal, Erlend Smalås på ståbass og Trulz Lorentzen på gitar. Lokal forankring er stikkordet, det kan ikke bli mer lokalt enn dette.

Jeg kommer inn i et stappfullt Fru Lundgreen til avslutninga av «Slett Håp», som glir naturlig over i «Glade Jul», Børeks Firos flotte Per Bergersen-tolkning. Det er «skummelt» å komme inn døra mens bandet er på scenen, for enhver som kommer inn blir namedroppet og får gjennomgå noen interne spøker fra en lystig Børek. Så river de ned vegger, mellom lokale vitser og de aller kjæreste Gode Ord Dør Sist-låtene. «Kroa». Den ferskeste; «Stinke». «Havna», «La Saga Jobb», «Oi», «Godsstickers», «Kua», «Vil Ha Mer», «Kan å Fly». Til sammen blir 22 GODS-låter tolket foran et veldig takknemlig og skålende publikum.

Så kommer «Trondheim». Hymnen som får de eldste og de yngste til å forstå at de er en del av det samme. Det er én by man fødes, lever livet og dør i. Folk tar rundt hverandre og klemmer. På Wigers andre vers, blir det likevel vitsepause: «Pupp mot gapet, e itj det ganske hæslig?», og «verdensfreden starta i Nordre no, ka mene du, Trond?», kommer det fra en litt mindre høytsvevende Børek over til den avgåtte fylkeskunstneren.

Vi kjenner varmen, som også blir neste låt, før de avslutter med «Hverdagsliv» (Et helvetes liv) før åtti prosent av gjestene trasker hjem mot øst – tjue prosent mot vest. Alle er vi vitende om at vi må huske å ta ut kontanter til inngang neste år også. For dette er tradisjon. Like viktig som at Trøndelags penthouse playboy Per Borten og hans venner har julekonsert på Blæst (Nå: Byscenen) hvert år, er det at vi kan være rebeller i kjelleren på Lundis samme uka.

Ute regner det. Men det «gjør itj oss nånn ting». Gods jul, sier vi til hverandre.

Anmeldt av KARI KRISTENSEN