– Vi snakket med deg i januar, da Tingvollost vant prisen Årets meieriprodukt i finalen av Det Norske Måltid i Stavanger. Nå i november fikk dere fire medaljer i World Cheese Awards i Birmingham i England. Hvordan har livet og jobbingen i ysteriet vært etter det?

– 2015 har vært et eneste langt osteeventyr for vår del. Innimellom de to konkurransene du nevner, tok vi også med oss fem medaljer i NM for melkeprodukter i september. Alle prisene har bare økt etterspørselen etter ostene våre ytterligere. Jeg tror vi kunne solgt tre ganger så mye ost til jul i år. Utover det rent salgsmessige, er det utrolig kjekt å få så mye positive tilbakemeldinger. Om alle hadde fått en promille av all den skryten vi har fått i år, tror jeg verden hadde vært et mye bedre sted.

– Da vi snakket sammen i sist fortalte du at du hadde som mål å kjøpe mindre mat i året som kom, men av bedre kvalitet og til høyere pris. Hvordan har det gått?

– For meg handler mat om to ting, både smaksopplevelse og helse. Du blir hva du spiser. For meg har dette vært et verdivalg. Mens andre bruker penger på ny bil eller klær, bruker jeg penger på å kjøpe mat jeg vet hvor kommer fra. Dette handler ikke om luksusmat, men om å ha et mer bevisst forhold til hva man putter i munnen. Jeg er på god vei, men må bli enda flinkere til å tenke sesong og variasjon. Et viktig moment ved å kjøpe mindre mat til en høyere pris er dessuten å få ned mengden mat jeg kaster. I sommer har vi hatt frittgående griser og lam på gården som nå ligger i fryseboksen. Jeg skal love deg at ingenting av disse skal gå til spille. Og akkurat den følelsen ved å ha egne dyr tror jeg flere hadde hatt godt av å kjenne på.

– Hva synes du om prisdumpingen som dagligvarekjedene har hatt på enkelte produkter nå i førjulstida?

– Jeg aksepterer at kjedene tenker sånn. Vi forbrukere får som regel som fortjent. Hvis vi ikke hadde handlet etter slike tilbud hadde kjedene heller ikke dumpet prisene.

«Priskrigen på mat vitner om en grunnleggende mangel på respekt for folk og dyr», skrev nylig politisk redaktør i Adresseavisen, Tone Sofie Aglen.

– Hvilken sak i nyhetsbildet har gjort mest inntrykk på deg i året som har gått, og hvorfor det?

– Det at ekstrem fattigdom i verden er på et historisk lavnivå og kan utryddes innen 2030. Det finnes nok elendighet å fokusere på, så jeg velger å se mulighetene. Dersom vår generasjon klarer å fjerne ekstrem fattigdom, vil det overgå alt.

– Hvor og hvordan feirer du jula?

– Vi blir hjemme på gården, fire generasjoner sammen. Selv om osten tar ferie, har vi dyr som trenger daglig stell.

– Hva betyr julehøytiden for deg?

– Jeg spøker med at jeg trenger å bli kjent med barna mine igjen, og på et vis ligger det jo litt alvor i den spøken. Så jeg ser fram til å være sammen med familien og kanskje sløse litt med tida.

– Har du noen spesielle tradisjoner du ikke kan hoppe over, eller tar du ting som det kommer?

– Det er min jobb å sørge for maten. I år blir det ribba av frittgående gris fra egen gård. Det blir bra.

– Hva er ditt beste juleminne fra barndommen?

– Jeg tror de fleste har minner om forventninger. Til både mat og gaver, men også besøk fra familie. Julen handler om å være sammen.

– Har du noen nyttårsforsetter?

– Jeg har vært fått veldig mye positive tilbakemeldinger for prisene vi har vunnet i år og det har lært meg ganske mye om hva skryt kan gjøre med folk. I 2016 skal jeg derfor bli flinkere til å skryte av andre. Det er utrolig hva skryt kan gjøre med folk. Eller som Nils Arne Eggen pleide å si - spille hverandre gode!