Å legge en Shakespeare-filmatisering med to av våre dagers beste filmskuespillere, Michael Fassbender og Marion Cottilard, i hendene på en fersk australsk filmskaper som før bare har laget den imponerende, men rå og skitne lavbudsjetts seriemorderfilmen «Snowtown»(2011), må kunne kalles dristig.

«Macbeth» er da også en dristig, litt annerledes Shakespeare-film. Dialogen er kuttet, men samtidig tas det i bruk mange filmatiske grep for å mane fram maktkamp, landskap, mennesker og brutalitet i Skottland i tiden Shakespeare skildrer. Sjelden eller aldri har «larmen og vreden» i det brutale dramaet blitt formidlet med slikt filmatisk trøkk.

Det er utfordrende å lage film av Shakespeare uten at det blir for mye teater eller for lite Shakespeare. Australske Justin Kurzel går rett i magen på dramaet, øyensynlig med inspirasjon både fra tv-serien «Game of Thrones» og japanske samuraifilmer. Fassbender, Cotillard og et gjennomgående velvalgt ensemble, samt eminent bruk av locations, løfter dramaet som film.

Bildene og lyden er sterkt medvirkende til at «Macbeth» blir en god og interessant Shakespeare-film. Dobbelt Emmy-vinner Adam Arkapaw («Top Of The Lake», «True Detective») gir filmen mektig visuelt trøkk, mens den faretruende musikken til Jed Kurzel gjør at dette sannsynligvis er den eneste gode Shakespeare-filmen hvor musikken er best. Kurzel debuterte som filmkomponist i brorens regidebut. Dette er hans fjerde strålende soundtrack på fire år. Så se opp for brødene Kurzel. De kommer til å bli store.

Blodig maktkamp: Michael Fassbender som skotsk kriger på vei mot kongemakt i «Macbeth». Foto: SF Norge