Endelig kommer en film av den 74-årige chilenske dokumentaristen Patricio Guzman på norsk kino. I en uforlignelig blanding av mild tone og sterkt innhold, lager han poetisk, politisk og humanistisk dokumentarfilm som kobler mennesker og natur, makt og avmakt.

«The Pearl Button: Vannets Mysterium» kan sees som et chilensk, filmatisk apropos til Morten Strøksnes ferske brageprisvinner «Havboka». Filmen kan også sees som en slags frittstående fortsettelse av hans forrige, prisbelønte dokumentar «Nostalgia For The Light»(2010), som anbefales sterkt som etterspill, siden få i Norge har hatt mulighet til å se den på forhånd.

Mens Guzman i sin forrige film koblet overgrep under diktaturet i Chile med landets ørkenområde, tar han her for seg landets enorme kystlinje. På sitt særpregede, stillferdige vis vever han sammen mennesker, historier og natur. Fra vakker naturdokumentar får filmen mørkere og dypere toner etter som den forteller om folkemord på urbefolkningen for drøyt 100 år siden.

Filmen viser også hvordan det også i havet langs Chile er spor etter ofre fra militærdiktaturet. Knappen som har gitt filmen tittel blir et sterkt bilde på hvordan historie, natur og mennesker veves sammen i ettertidens blikk. Historier om folkemord på indianere og overgrep mot opposisjonelle under diktaturet på 1970-80-tallet gir en mørk bunn i en vakker, spesiell dokumentar, av en filmskaper med en helt egen stemme og tone.